Dødsrapport: Så mange dør på grunn av avskoging

I over 60 millioner år har regnskogen eksistert. Frodig, full av sjeldent dyreliv og et økosystem som er svært sentral for planeten vår.

Men fjoråret ble mørkt. 67.000 m² med tropisk skog, like stort som hele Sri Lanka, forsvant. Slik har det vært år etter år. 

REKORDSTORT TAP: I fjor forsvant det mer tropisk skog enn noe annet år. Det kan få store konsekvenser Foto: MICHAEL DANTAS / AFP / NTB

Tropisk skog hogges eller brennes ned for at vi skal bruke jorda til enten landbruk eller gruvedrift, for eksempel.

Nå har forskere tallfestet hvilke konsekvenser det har fått for oss mennesker. Funnene ble publisert i Nature denne uken.

– Den bør få varsellampene til å lyse hos politikerne. Ødeleggelse av regnskog koster oss ikke bare økonomisk. Den koster menneskeliv og forverrer klimakrisen, sier generalsekretær Tørris Jæger i Regnskogfondet.

– Dystert

Studien, som også er omtalt hos Carbon Brief, mener å kunne koble titusenvis av dødsfall til tropisk avskoging.

Den har sett nærmere på hvordan hetebølger, forårsaket av nedhogst og nedbrenning av tropiske skoger, påvirker menneskene som lever i områdene.

Konklusjonen er rystende lesning

Ifølge forskerne har det ført til nærmere 28.000 ekstra dødsfall hvert år fra 2001 til 2020.

Det er første gang forskere har tallfestet den menneskelige kostnaden av tropisk avskoging på denne måten, sier Regnskogfondet.

– Studien er en dyster påminnelse av hvorfor vi må trappe opp innsatsen for å beskytte verdens tropiske regnskog, sier Jæger.

BEKYMRET: Generalsekretær i Regnskogfondet, Tørris Jæger, sier rapporten er dyster lesning. Han etterlyser mer debatt i valgkampen om følgene av klimaendringer. Foto: Regnskogfondet

Slik skjer det

Enkelt forklart har skogen en avkjølende effekt i utgangspunktet. 

Men når den forsvinner, fører det til at den bare bakken absorberer mer solenergi og varmes opp.

Det fører også til mindre regn, som igjen gir tørke og vannmangel. Røyken fra skogbranner i forbindelse med avskoging ødelegger også luftkvaliteten.

VERST I SØRØST-ASIA: Her fra Indonesia i 2015. Det er særlig i Sørøst-Asia at mange dødsfall kan kobles til oppvarming og hetebølger skapt av avskoging. Foto: Heiko Junge / NTB

Det rammer hardt i både Afrika, Sør-Amerika og aller verst i Sørøst-Asia. 

– Analyse av satellittdata viser at tropisk avskoging i løpet av disse årene eksponerte 345 millioner mennesker for lokal oppvarming, summerer forskerne.

– Lar det gå opp i røyk

Jæger er oppgitt over valgkampen i Norge så langt.

– Klimapolitikk har vært skremmende fraværende. Men klimaendringene har på ingen måte stoppet opp.

Regnskogfondets generalsekretær mener det er et paradoks at det ikke får mer oppmerksomhet.

– Den økte usikkerheten i verden får folk til å hamstre hermetikk og vanndunker. Samtidig lar vi jordens naturlige beredskapslager gå opp i røyk.

– Veldig vanskelig å bli kvitt

– Ikke bare våpen

Regnskogfondet peker på særlig tre urovekkende funn i den ferske studien:

Tropiske områder som ble avskoget opplevde en gjennomsnittlig oppvarming på 0,7 grader celsius, mens områder med bevart skog kun økte med 0,2 grader celsius.

Avskoging alene står for 64 prosent av den totale oppvarmingen i tropiske regioner.

Seks av 100.000 mennesker som bor i avskogede områder, døde som følge av oppvarming forårsaket av avskoging mellom 2001 og 2020.

– Skal vi bygge troverdighet som en ansvarlig global aktør må vi satse på mer enn forsvarsbudsjettet. Vi må investere i vår felles fremtid. Ikke bare i våpen, men i planeten vi skal forsvare, sier Jæger.