Drapsofferets søster om tiltalte: – Kald og kynisk

4 hours ago 6

Helt siden rettssaken startet 2. juni, har Therese Sønstvedt gått inn i rettssal nummer åtte i tingretten på Hamar, og satt seg på bakerste benk.

Derfra har hun hørt den drapstiltalte kvinnen (43) forklare seg, og beklage seg for å ha løyet.

Hun har også sittet der da kriminalteknikere fortalte om blodsprut, og da obdusentene viste frem bilder av de brente levningene - små beinbiter lagt utover et bord.

– Jeg hadde forberedt meg på at dette skulle komme, men det er spesielt å tenke på at det er broren min, sier hun og fortsetter:

– Jeg kjente det veldig sterkt den første dagen da bildene av beina kom. Jeg kjente på en sårhet. Tårene presset på, og jeg måtte ta meg litt sammen da.

Storesøsteren til Ole Andreas Sønstvedt (37) forteller at hun var nødt til å slutte å tenke på at beina tilhørte broren hennes for å komme seg gjennom det.

– Når du ser levninger, og så er det liksom fra din egen bror. Det gjør veldig vondt. Så jeg måtte bare begynne å tenke annerledes og snu tankene.

– Har prøvd å hjelpe ham

Trebarnsmoren, som til daglig bor i Lunde i Telemark, har hatt midlertidig bosted på Løten de siste ukene, og kjørt frem og tibake til Hamar.

Da de var små, havnet Therese og Ole Andreas Sønstvedt i ulike fosterhjem, men hadde god kontakt som voksne.

– For meg var broren min en veldig god og snill person. Han var alltid hjelpsom og kom med en gang hvis det var noe. Ole hadde alltid noen historier på lur, sier storesøsteren.

I rettssaken har det kommet frem flere ufordelaktige beskrivelser av drapsofferet. Tiltalte har fortalt om et turbulent forhold, og barna hennes fortalte at de var redd ham.

En ekskjæreste av avdøde vitnet om at han fulgte etter henne og barna overalt. Sønstvedt hadde besøksforbud mot denne eksen, og hun hadde voldsalarm.

– Jeg vet jo historien hans, men likevel så var han broren min. Jeg var veldig glad i ham.

Heidi Ysen

Bistandsadvokat

Storesøsteren sier at hun ble forberedt av bistandsadvokat Heidi Ysen om at disse sidene ved broren ville komme frem.

– Han var som han var, og det kan vi ikke gjøre noe med. Vi har prøvd å hjelpe ham, men det er jo ikke alltid like lett.

Skjønte at noe var galt

Påtalemyndigheten mener at den tiltalte kvinnen drepte Ole Andreas Sønstvedt - som hun hadde vært kjæreste med - på nyttårsaften 2023. 12. januar ble Søntvedt meldt savnet.

Det var en kamerat av ham som først slo alarm.

– Han tok kontakt og lurte på om vi hadde hørt noe fra Ole.

Storesøsteren skjønte raskt at noe var alvorlig galt.

– Han hadde ikke vært i sosiale medier på lenge, og vi fikk ikke tak i ham på telefonen. Han pleide alltid å ha telefonen i hånden. Fikk vi ikke tak i ham så ringte han kjapt opp igjen eller sendte en melding.

– Jeg kjente faktisk på at jeg ikke trodde at han levde lenger.

24. januar 2024 ble hun oppringt av politiet i Innlandet, som fortalte at de hadde pågrepet den 43 år gamle kvinnen. Få dager senere kommer nok en tung beskjed.

– Vi fikk en telefon om at det var funnet blod i lavvoen som tilhørte Ole. Da brast det, for da kom bekreftelsen på at han var død selv om vi ennå ikke hadde hørt om levningene. Det var likevel så åpenlyst.

Den tiltalte kvinnen nekter straffskyld, og endret sin forklaring etter ti måneder. Fra å hevde at Sønstvedt ble hentet av en mørk Volvo, hevder hun nå at han ble drept av tre ukjente gjerningspersoner foran øynene hennes.

– Klump i magen

Før rettssaken hadde Therese Sønstvedt aldri møtt den 43 år gamle kvinnen, men hun hadde snakket med henne på telefon én gang.

Det var 23. januar 2024 - dagen før pågripelsen – da 43-åringen etterlyste Sønstvedt på Facebook.

– Da var jeg sint, og ba henne slette innlegget.

– Hvorfor?

– Fordi vi var allerede sikker på at han var død, og det var satt i gang politietterforskning, svarer søsteren.

– Hvordan var det å se tiltalte første gang?

– Da hun kom inn første dagen kjente jeg at jeg fikk en klump i magen.

– Har du fått noen øyekontakt?

– Ja, i noen tilfeller så har jeg jo det.

Storesøsteren synes det har vært krevende å høre på kvinnens forklaring, og at det har vært vanskelig å lese henne i retten.

– Jeg har opplevd henne som kald og kynisk, sier hun.

VG har framlagt uttalelsene overfor kvinnens forsvarer, advokat Svein Holden, som ikke ønsker å kommentere.

Siste støtte

Selv om de siste ukene har vært tøffe, så beskriver hun det også som godt å være til stede.

– For meg har det vært viktig å få innsikt i saken, hvordan saken er bygget opp og hvilke beviser som finnes. Det gir en ro og trygghet på at det er gjort en god etterforskning.

– Og så vil jeg gjerne gi min siste støtte til Ole gjennom rettssaken. Han får jo ikke være her, så jeg tenker det er viktig at jeg er her og følger den for ham.

Vil du lese flere sterke kriminalsaker fra virkeligheten? VGs papirmagasin Krim er på 100 sider og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)