«Drep deg selv, homse», «jævla pedo» og «fitte». Det er blitt normalt å snakke stygt til hverandre.

Krenkende, rasistisk og seksualisert språkbruk er blitt en utfordring på skoler over hele landet.

– Siden vi gikk på barneskolen har det nesten vært normalt å snakke stygt til hverandre, forteller Ole Jensen (14).

Han går i tiendeklasse på Nedenes skole utenfor Arendal.

Aftenposten møter ham og flere andre tiendeklassinger på skolen.

– Vi hørte jo masse stygge ord av de eldre elevene og så begynte vi å si det selv, sier Jensen.

I starten av denne saken leser de opp fra en ordskyordskyEn ordsky (også kjent som tag cloud) viser de mest fremtredende ordene i en tekst ved å la dem vises med ulik størrelse. Større ord betyr at et ord forekommer ofte. som er laget av elever på skolen. Arbeidet er del av skolens flere tiltak for å bevisstgjøre elevene på egen språkbruk.

Det er ikke nødvendigvis ting de selv ville sagt, men som de bekrefter at det er vanlig å høre i skolegården.

Alle elevene sier de har opplevd å bli kalt stygge ting. Flere forteller at de blant annet er blitt kalt «n-ordet».

Venner kan kalle hverandre det meste

Jentene forteller at de ofte blir kalt «hore». Det anser de imidlertid som et «veldig mildt» ord.

– Det er basically som å si «hei, du», sier Ida Synnøve Jacobsen (15).

I guttegjengene er ekvivalenten «homo».

Hvor stygt et ord oppleves, kommer an på hvem som sier det til hvem, ifølge tiendeklassingene.

– Det kommer veldig an på hvem du er med. Om du er med kompiser eller folk du ikke snakker så mye med, sier Jensen.

Er man gode venner, kan man kalle hverandre det meste uten at det blir tatt ille opp, sier de.

Tiendeklassingene på Nedenes forteller at det er blitt mindre grov språkbruk etter at skolen satte inn tiltak. Fra venstre: Ida Synnøve Jacobsen, Sofie Omholt, Emmeline Olsen, Ole Jensen, Ella Solheim Bakke og Sebastian Solheim. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ni av ti skoler har utfordringer

Elevene på Nedenes er ikke alene. Det viser en ny rapport utarbeidet av Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) for Utdanningsdirektoratet.

Rapporten avdekker at mange elever i Norske skoler bruker språk som er preget av personangrep, rasisme og seksualisert eller nedsettende uttrykk knyttet til kjønn og kjønnsidentitet.

Blant grunnskoler med over 300 elever svarer ni av ti rektorer at de har utfordringer med elevenes språkbruk i skolehverdagen.

En kartlegging fra Redd Barna viser lignende tendenser. Gjennom intervjuer med 600 elever landet rundt, fant de at mange elever bruker ord som er diskriminerende, rasistiske, seksuelle eller trakasserende. Bruken av disse ordene øker fra og med 5. trinn.

Elevene trakk frem eldre søsken, økt skjermbruk og sosiale medier som noen av kildene til stygg språkbruk.

Tok grep

– Det var like vanlig å høre «hore» som «melkekartong», forteller Jan Inge Nilsen, avdelingsleder på Nedenes.

I 2023 la han og de andre ansatte merke til at språkbruken blant elevene hadde blitt drøyere. Samtidig hadde de blitt så vant til dem at de nesten ikke reagerte lenger.

– Men det gjør noe med deg når du går i et sånt språkmiljø dag ut og dag inn, sier Nilsen.

Siden da har skolen satt inn flere tiltak for motarbeide utviklingen. De har brukt mye tid på å snakke med elevene om språkbruk og blant annet laget ordskyer for å bevisstgjøre dem.

Denne veggen finnes i nærheten av Nedenes skole. Elevene vi snakker med synes det som står der er veldig drøyt, men vet ikke hvem som står bak. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Samlet de voksne

De inviterte også til felles møter med idrettslag, foreninger, menigheter og foreldre.

– Intensjonen var at når elevene møtte voksne i ulike arenaer, skulle de møtes med omtrent samme reaksjon, forteller Nilsen.

Han mener foreldre har en spesielt avgjørende rolle og må være bevisste på praten rundt kjøkkenbordet.

Tiendeklassingene på skolen tror også tiltakene har hjulpet. De sier selv at de tenker mer over på hvilke ord de bruker.

De nevner både «neger» og «jøde» som noe som blir brukt mye, men som de mener ikke er greit.

– For eksempel på folk som bare har svart hår, så er det liksom «din jævla jøde». Det blir brukt veldig mye, sier Sebastian Solheim (15).

– Tømmer ordene for innhold

Rådgiver og sosiallærer Monica Røed kommer rett fra en undervisningstime på Nedenes. Hun kjenner seg igjen i at det er mye grovt språk på skolen.

– Det er dessverre en del som er rasistisk, som jeg synes er det tristeste. Jeg kan tåle noen klassiske bannegloser, men alle disse ordene som går på etnisitet og seksuell legning, slår jeg hardt ned på.

Røed tror ungdommene «tømmer ordene for innhold og fyller i noe annet», og at de dermed ikke reflekterer over hva de egentlig betyr.

Hun mener likevel det er viktig at lærerne ikke forskyver grensene for hva de reagerer på – er noe uakseptabelt, skal man alltid reagere.

– Går litt lengre tid mellom hver gang

Hverken Nilsen eller Røed tror at problemet er noe større på Nedenes enn på andre skoler. De tror heller det er en generell trend blant unge.

– Jeg tror det handler om en ungdomskultur og en språkkultur som har vært i endring, sier Nilsen.

De opplever at tiltakene skolen har satt i gang har hatt effekt. Samtidig er de usikre på om det skyldes at elevene endrer språkbruken når det er voksne rundt.

– Jeg har duggfriske eksempler fra timen jeg nettopp kom fra. Men jeg synes det går litt lengre tid mellom hver gang nå, sier Røed.

På Nedenes skole har de blant annet laget ordskyer for å skape bevissthet rundt hvilke ord som brukes. Foto: Ketil Blom Haugstulen