3 weeks ago
20
- Politikk
Professor mener hendelsene må sees i sammenheng med europeisk toppmøte neste uke.
Publisert 28.09.2025 17:06
Den siste tiden har det stått mye i media om trusler mot europeisk sikkerhet, blant annet krenkelser av luftrommet i Polen, Estland og Norge.
I tillegg har droner stengt ned flyplasser i Danmark, og lørdag var det observert droner ved den militære flyplassen utenfor Trondheim.
– Jobber 24 timer i døgnet, hver dag
Forsvarsanalytiker Per Erik Solli sier vi har et godt overvåkingssystem for tradisjonelle trusler.
– Vi overvåker alt som skjer – fly, helikoptre, større droner, alt det har vi stålkontroll på. For overvåking av luftrommet rundt Norge og andre Nato-land, har vi hatt et etablert system siden 60-tallet, sier han til TV 2.
Han peker også på at vi har jagerfly som raskt kan reagere.
– Det er et veletablert, velsmurt system. Vi har folk som jobber 24 timer i døgnet, hver dag, i radarkjeden til Norge og Nato. Vi har jagerfly på beredskap hele tiden for å kunne raskt gå i lufta hvis det skjer noe spesielt som vi må reagere på, fortsetter han.
For få løsninger mot droner
– Det som er en utfordring nå, er disse små dronene. Akkurat nå er det slik at vi observerer dronen, at de flyr rundt installasjoner. Vi gjør ikke noe mer enn det, sier Solli.
Han mener Norge har for dårlige sensorsystemer.
– Vi må få enten akustiske sensorer eller radarsensorer for å kunne fange opp disse dronene hvis de plutselig popper opp i nærheten av en viktig installasjon.
Når dronene er oppdaget, må det sterkere skyts til.
– For det andre så har vi i Norge egentlig altfor få løsninger for å kunne håndtere dronene hvis vi ønsker å fjerne dem, sier han.
Betrygget over Natos respons
Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved UiO, mener Nato har håndtert dronekaoset bra.
– Natos militære respons er bra, og vi må se de amerikanske P-8 flyene som nettopp ankom Gardermoen i direkte sammenheng med droneplagen i Danmark. Flyene har de mest avanserte etterretningssensorene som finnes og kan detektere under vann, på vann og i luften.
Matlary tror det foregår mye etterforskning på nasjonalt nivå nå, og er betrygget over Natos nye struktur.
– Norge og resten av Norden er underlagt den nye Atlanterhavskommandoen, med amerikansk ledelse. Den bestemmer hva som gjøres. Det er betryggende at Nato-nivået fungerer som det skal, sier Matlary.
Professoren mener man må se dronekaoset i sammenheng med et politisk toppmøte neste uke.
– Danmark testes spesifikt på grunn av neste ukes EPC-møte med statsledere. De har garantert selv bedt om forsterkninger fra Nato.
EPC står for det europeiske politiske fellesskapet, og er et forum for strategiske politiske diskusjoner om Europas framtid, opprettet etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.
Dronehjelp fra Ukraina
– Prøver Forsvaret og regjeringen febrilsk å få seg kapasiteter for å skyte ned droner?
– Det er etablert et prosjekt i Forsvaret, hvor de skal se på hvordan man kan forsvare seg mot droner i krig. Den forsvarsoppgaven er ikke så viktig akkurat nå, siden vi er i dyp fred, sier Matlary.
Solli tror det kommer til å skje mye framover.
– Både i Danmark og i Norge, i tiden fremover, jobbes det nok for å få på plass nye løsninger for å håndtere den nye situasjonen vi står oppe i, sier han
– Kommer vil til å gå til Ukraina og få kompetanse derifra?
– Ja, det er en av fordelene med at vi har hjulpet Ukraina både militært og økonomisk over lang tid. De er de beste i hele verden på droneforsvar, så det er mye erfaringsoverføring og innsikt det norske forsvaret får fra dem.
Solli sitter fortsatt igjen med noen spørsmål.
– Hvem har ansvar for å gjøre noe med dronene nært flyplasser? Er det Avinor, er det politiet? Avinor er i samme situasjon som Forsvaret, at de har bra radarer og systemer for å se store fly og helikoptre.
– Hvem er det som har ansvaret for å følge observasjoner opp og gjøre noe med dem? Det er det som jeg fremdeles lurer på.
English (US) ·