Dronekaoset gjør at danskene spør: Har dere kontroll?

Dronekaoset gjør at danskene spør: Har dere kontroll?

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier at Danmark er utsatt for hybridangrep. Men hun får kritikk for håndteringen. Foto: Emil Nicolai Helms, AP / NTB

Den danske statsministeren Mette Frederiksen la ut en video med en syv minutters tale. Formatet minnet om nyttårstalen. Men innholdet var et helt annet. Det handler om at Danmark var utsatt for hybridangrep. Gjennom to døgn har mystiske droner ført til at danske flyplasser har måttet stenge i perioder.

Det har vært en rekke pressekonferanser om situasjonen. Danskene får beskjed om at de ikke trenger å være redde. Men har samtidig har de som står på podiet, hatt lite nytt å fortelle.

I en meningsmåling for dansk TV2 oppgir halvparten at de er blitt mer bekymret for Danmarks sikkerhet etter dronekaoset. Stemningen er spent. Onsdag er det EU-toppmøte i København. Det krever enda høyere beredskap.

Uidentifiserte droner førte til at Aalborg lufthavn ble stengt noen timer torsdag. Foto: Bo Amstrup, AP / NTB

– Pinlig og ydmykende

Har ikke Danmark styr på situasjonen? er et spørsmål som går igjen. Den danske forsvarsminister Troels Lund Poulsen innrømmet fredag morgen at politiet og forsvaret har vært for trege.

Dronekaoset har ført til debatt om flere ting:

• Er Danmark for dårlig forberedt på hybridkrig? Ydmykende, pinlig, gigantisk svikt, sa flere i opposisjonen om situasjonen.
• Hvorfor har de ikke skutt ned dronene? Klarer ikke Danmark å forsvare seg?
• Har regjeringen selv vært med på å piske opp stemningen? I forrige uke omtalte statsminister Mette Frederiksen det hun kalte et paradigmeskifte. Danmark skal kjøpe langtrekkende missiler for å forsvare seg. Disse kan potensielt nå Russland.

Sjefene for politiet og forsvaret har holdt en rekke pressekonferanser om dronene. Der har de fått spørsmål om hvorfor de ikke har klart å skyte ned eller forfølge dronene. Foto: Emil Nicolai Helms, Reuters / NTB

Er det riktig å kritisere?

Men debatten går også på om det er riktig å kritisere regjeringen akkurat nå. Avisen Politikens politiske kommentator Elisabeth Svane har lagt merke til at to partier lot være: Danmarksdemokraterne og Socialistisk Folkeparti. De har samme begrunnelse, ifølge Svane: Situasjonen er for alvorlig til å lage innenrikspolitisk splittelsen ut av den.

Danmark og statsminister Mette Frederiksen har hatt en høy profil internasjonalt og gått hardt ut mot Russland. Det kan gjøre dem mer utsatt, påpeker kommentatoren. Landet har vært et av dem som har gitt mest til Ukraina. Det er det første Nato-landet hvor en ukrainsk våpenfabrikk får etablere seg. Og Mette Frederiksen har varslet en opprustning «på speed». Hittil har hun hatt full støtte i Folketinget til dette.

– Enigheten slår sprekker. Men det kan bli enda mer giftig for regjeringen hvis mistilliten for alvor griper fatt i befolkningen, skriver Elisabeth Svane.

– Settes på prøve

Berlingskes kommentator Bent Winther peker på at Mette Frederiksen har ord på seg for å være en stødig leder i kriser. Hun har en tøff retorikk.

– En eskalerende hybridkrig og fiendtlige droner over Danmark setter nå Mette Frederiksens retorikk på prøve. Hvis man vil tale som Churchill, skal det være nødvendig kampkraft bak, skriver Winther.

Danske myndigheter har foreløpig ikke funnet ut hvem som står bak dronene. De ber publikum om hjelp til å ta bilder hvis de ser noen.

Natt til fredag seilte den danske fregatten «Esberg Snare» frem og tilbake utenfor København, meldte Berlingske. En annen avis, Ekstra Bladet, hadde oppdaget et russisk krigsskip i farvannene utenfor Danmark. Det russiske skipet hadde slått av systemene som sender ut signaler om hvor de er.

Krevende når man ikke vet

I sin tale torsdag kom Mette Frederiksen en tydelig melding til opposisjonen: Hun sa at målet med hybride angrep ikke bare er å teste myndighetene og beredskapen, men også hvordan landet reagerer politisk.

– Det er ikke tiden for raske utspill eller politiske overbud eller mistillitserklæringer til myndighetene eller politiet, sa Frederiksen.

Karsten Friis er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Han forstår at det er en krevende situasjon for danskene.

– Det er krevende når man ikke kan attribuere attribuereÅ attribuere betyr å tilskrive eller tillegge. I utenrikspolitikken betyr det å si hvem som står bak for eksempel et cyberangrep. , altså si hvem som står bak. Det er en veldig fordel for angriperen, for du kan ikke svare like fast og tydelig. Det er slik det er med hybrid-angrep, sier Friis.

Han sier at det blir en balanse mellom å informere og berolige, og samtidig være klar på hva man vet og ikke vet.

Forrige uke krenket russiske droner polsk luftrom. Russiske jagerfly har også vært i estisk luftrom den siste uken.

– Jeg har lenge advart om at amerikansk tilbaketrekning fra Europa kan gjøre at Russland tester ut hvor grensen går, sier Friis.