Dette er ikke en trist enkelthistorie, helseminister, det er en alvorlig systemfeil.
generalsekretær, Landsforeningen 1001 Dager
leder i Barselopprøret
Helseminister Jan Christian Vestre har invitert nybakt mor Sofie Frøysaa til dialog etter hennes åpne brev, der hun beskriver fødselsomsorgen som uverdig.
Det er positivt at han understreker at møtet skal skje når Frøysaa «føler seg klar».
Det er en anerkjennelse av barselkvinner og deres behov for restitusjon etter fødsel. Listen over mulige fysiske og psykiske komplikasjoner er lang.
Vi ønsker derfor å tilby Vestre et møte i nær framtid – gjerne sammen med Frøysaa, dersom hun har overskudd til det.
I dette møtet vil han møte representanter fra en allianse av aktivister som arbeider for å styrke svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge.
Sammen representerer våre organisasjoner et betydelig antall kvinner med lignende erfaringer som Frøysaa.
Vestre uttaler også: «Vi må ta på alvor at Frøysaa opplever å være overlatt til seg selv.» Men Frøysaa «opplevde» ikke frykt og sårbarhet på sykehuset – hun levde det.
Bør psykisk helse vektlegges mer i fødselsomsorgen? aJa bNei cUsikkerVed å bruke ordet «opplever» plasserer han seg i rekken av helseministre som antyder at kvinners negative erfaringer med fødselsomsorgen skyldes individuelle tilfeldigheter eller urealistiske forventninger.
Sannheten er at helsemyndighetene mangler et kunnskapsbasert grunnlag for å uttale seg om hvordan kvinner opplever fødselsomsorgen.
I skrivende stund gjennomfører Helsedirektoratet en brukerundersøkelse om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, men det er et problem med denne – utover det overaskende faktum at den ikke spør hvordan kvinner opplevde fødselen sin.
Den inkluderer heller ikke de gruppene som har størst grunn til å være misfornøyde.
Frøysaa har med sitt åpne brev gitt Vestre har en unik mulighet:
Han kan bli den første helseministeren som forstår at en fødsel har både en fysisk og en psykisk dimensjon, og at sistnevnte er viktig.
Han kan være den første som anerkjenner at fødsel handler om mer enn tilgjengelig medisinsk ekspertise i storbyene – det er en biopsykososial begivenhet som krever større fokus på psykisk helse, omsorg, trygghet og kontinuitet i tillegg til medisinsk kompetanse.
Vi håper han griper denne sjansen. Ikke bare fordi Arbeiderpartiet gikk til valg på at psykisk helse skulle være et satsningsområde.
Men fordi han ikke vil at fødende skal fortsette å bli overlatt til seg selv i den fødselsomsorgen som han har ansvaret for.