3 days ago
14
Det er over fire år siden Vladimir Putin sendte sine stridsvogner inn i Ukraina.
Fullskala-krigen startet etter åtte år med krig i Donbas – den symbolsk viktige regionen øst i Ukraina.
Den består av fylkene Luhansk og Donetsk.
Etter at Putin måtte gi opp håpet om å ta Kyiv, er det Donbas som er hovedmålet for russerne. Men de sliter med å vinne slaget om Donbas.
En ny analyse fra den USA-baserte tankesmia ISW sier at Putin heller ikke i løpet av 2026 kommer til å klare det.
Ukraina har nemlig bygget opp et imponerende forsvarsverk. ISW kaller det et festningsbelte. Det består av fire tungt befestede byer langs motorveien mellom Kostijantyvnika og Slavjansk.
Også i år regner analytikerne med at Putins mål med en eventuell sommeroffensiv er å knuse det festningsbeltet. Ifølge ISW vil det ta flere år.
Putins mann kan ha røpet seg
Tankesmia viser til at russiske ledere allerede har begynt å tone ned muligheten for en suksess i Donbas.
Forsvarskomiteens leder Andrej Kartapolov understreket torsdag at det er «for tidlig å snakke om en triumferende våroffensiv».
Hovedlærer ved Krigsskolen Palle Ydstebø tror ikke Putin klarer å oppfylle drømmen om å ta Donbas i år heller.
– Ingenting tyder på det, slår Ydstebø fast.
– Slik det ser ut nå vil ikke Russland klare noe større gjennombrudd i 2026, sier Nupi-forsker Karsten Friis.
I så fall vil Putin snart ha brukt mer tid på å ta Donbas enn tiden andre verdenskrig varte.
Ydstebø peker på at Russland hadde tatt omtrent halve Donetsk vinteren 2022-2023, og at de siden da har tatt en firedel til.
– Etter at Ukraina har befestet resten av Donetsk kraftig det siste året, er det ingenting som tyder på at de vil bruke noe mindre tid på å ta resten, sier krigsforskeren.
Tror offensiven kan være i gang
Hans vurdering av situasjonen på slagmarken når vi snart går inn i april, er at det fortsatt er statisk slitasjekrigføring.
– Russerne tok halvannen gang større personelltap forrige uke, og det kan være at årets vår- og sommeroffensiv er i gang, sier Ydstebø.
Russerne bruker i mindre grad panservogner nå, så det er ikke sikkert de må vente til bakken blir ordentlig hard, forklarer han.
Ydstebø anslår at Russland minst må bruke tre år og antakelig miste en kvart million soldater i året på å ta Donbas – hvis ikke noe drastisk skjer.
– Ukraina står i tillegg sterkere materiellmessig enn for tre år siden og befestningene er sterke. Russland har mistet halvparten av materiellet sitt, så det er lite som tyder på at de har en enkel jobb foran seg, forklarer krigsforskeren.
– Kan bikke i ukrainsk favør
Også Karsten Friis merker seg de høye tapstallene til Russland. Nøyaktig hvor mange soldater Putin mister er vanskelig å anslå, men antallet som blir drept, såret eller tatt til fange er høyt.
– Fortsetter de like offensivt som nå vil tapstallene bli så store at det vil måtte få alvorlige konsekvenser for de militære styrkenes evne til å operere, sier Friis.
Han understreker at 9 av 10 russiske tap på russisk side skjer på grunn av droner. Det betyr at Ukraina kan påføre disse tapene uten å gå på store tap selv.
– Om det fortsetter vil faktisk utmattelseskrigen bikke i ukrainsk favør over tid, sier Friis.
– Putin vil selvsagt ikke markere dette på noen som helst måte, men man kan jo spørre seg hvor lenge løgnen om framgang kan opprettholdes i Kreml, legger han til.
Jokeren i Trump: – Katastrofalt
Det er én joker i bildet: Donald Trump.
USAs president har flere ganger kommet med krav om at Ukraina må gi opp Donbas for å få en fredsavtale.
Senest denne uka gjentok Volodymyr Zelenskyj at dette er et ønske fra USA.
– Det vil være en katastrofe for Ukraina og en gavepakke til Putin, sier Ydstebø.
– Festningsbeltet i Donetsk er det som hindrer russerne i å rykke fram gjennom det åpne området bakenfor til Dniproelven – og da ligger veien til Ukrainas innland åpen, forklarer han.
Også Karsten Friis peker på det samme.
– Zelenskyj vil aldri oppgi dette forsvarsbeltet. Da ville han ha blitt kastet som president på dagen, sier Nupi-forskeren.
Dette kan skape problemer
Friis mener vi godt kan kalle dette forsvarsbeltet for Ukrainas sikkerhetsgaranti.
– Å oppgi dette er alt for risikabelt, og gitt tilliten til USA i disse dager vil ingen lovnader fra Washington kunne endre på det, sier han.
Friis understreker at det er noen usikkerhetsfaktorer her. Krigen i Iran kan styrke Russlands økonomi ettersom russerne i likhet med Norge er en energinasjon.
– Og hvis verdensøkonomien får seg en knekk, blir det mer krevende for Europa å støtte Ukraina, understreker han.
English (US)