Ekspert om politikersvar: – Har blitt verre med årene

9 hours ago 1

Tendensen har utviklet seg av én spesiell grunn, påpeker retoriker.

DEBATT: Politikere svarer ofte innviklet på spørsmål, mener programledere TV 2 har snakket med. Her fra Debatten på NRK. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Publisert 28.10.2025 11:38

– Jeg har mange ganger opplevd at politikere ikke vil svare. Det er nesten mer vanlig enn det motsatte.

Det sier programleder Sigrid Sollund i NRK-programmet Dagsnytt 18 til TV 2.

– Jeg kan jo bli litt frustrert, fortsetter hun.

Retorikkekspert Kjell Terje Ringdal mener fenomenet Sollund beskriver har forsterket seg den siste tiden.

– Dårlig gjort

Eksemplene på politikere og journalister som snakker forbi hverandre, er mange. Sollund er én av dem som stadig stiller kritiske spørsmål til politikere og andre.

Ikke sjelden er svarene omstendelige, unnvikende eller handler om noe helt annet, forteller hun selv.

– Noen ganger er det kanskje fordi de er inne i en prosess som gjør at de må uttale seg litt vagt. Andre ganger kan det være at de rett og slett har en veldig dårlig sak, og at de ikke lyst til å svare, sier Sollund.

Hun fortsetter:

– Noen er bare er veldig dårlige til å komme med klare budskap, selv om de egentlig ikke har noe å skjule. De har forberedt seg så mye at de bare svarer på autopilot, uten faktisk å lytte til spørsmålet, sier hun.

Politiker med unnvikende svar i Politisk kvarter

På debattprogrammet Politisk kvarter hos NRK 22. oktober møttes Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum og Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) for å diskutere byggingen av det nye regjeringskvartalet.

Politikerne svarer på spørsmål fra programleder Bjørn Myklebust i episoden. Her er et utdrag fra samtalen der Karianne Tung svarer unnvikende:

PROGRAMLEDER: – Tung, du sier til VG: Når det desidert mest lønnsomme alternative ser ut til å være å bygge nytt, mener jeg vi skylder skattebetalerne offentlig heten å være ærlige på det. Hvorfor var du ikke ærlig på det før Senterpartiet var ute av regjering? Hvordan kunne Arbeiderpartiet godta en løsning du i allerede 2024 fikk beskjed om at var den desidert mest ulønnsomme?

KARIANNE TUNG: – Vi har i oppdrag nå å utrede hvordan vi skal løse det siste byggetrinnet. Prosjektet i regjeringskvartalet det er delt inn i tre ulike byggetrinn for å ha større kontroll på kostnadene, det har vært viktig. Vi har nå akkurat satt i gang med byggetrinn …

PROGRAMLEDER: – Spørsmålet er hvorfor denne ærligheten kommer først når Senterpartiet er ute av regjering, hvis dette var så gærent?

KARIANNE TUNG: – Vi fikk en beslutning om at det skal kuttes og bygges to bygg. I dag ser vi at det er urealistisk å spare fire til fem milliarder kroner ved å kutte ut og bygge de byggene.

PROGRAMLEDER: – Poenget var at den informasjonen fikk du i 2024, du kommenterte det også da, så dette visste du om. Hvorfor gjorde dere ikke noe med en gang, hvorfor aksepterte dere dette – hvis det var så viktig å være ærlig?

KARIANNE TUNG: – Jeg har ikke behov for å kommentere de interne regjeringsdiskusjonene som har vært mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet før. Det jeg er opptatt av nå, når vi har en ren arbeiderpartiregjering, det er å være ærlige med velgerne våre og skattebetalerne på at de undersøkelsene vi gjør viser at det er 70 prosent dyrere å gjenbruke kontorbygg.

PROGRAMLEDER: – Ok. Greit. Det har du sagt.

Kilde: Transkribert intervju fra Politisk kvarter 22.10, fra 12:40 minutter ut i episoden til 14:15 minutter.

Se flere eksempler på unnvikende svar lenger ned i saken.

Programlederen har ofte tenkt «kan du ikke heller bare si: dette vil jeg ikke svare på?», forteller hun selv.

– Jeg syns jo det er dårlig gjort overfor lytterne og seerne, som vi jo tross alt er der for. Jeg hører flere som synes det er irriterende når folk ikke svarer, sier Sollund.

– Kan oppleves ulevelig

Førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal, bekrefter at flere politikere har en tendens til å snirkle seg unna kritiske spørsmål.

– Hvis man innrømmer at man har gjort feil eller løyet, risikerer man å tape ansikt, sier han.

Ringdal mener taktikken har blitt hyppigere brukt de siste årene, fordi medienes innflytelse og konsekvensene av dem har blitt større.

– Det har blitt verre med årene fordi avgrunnen som ligger bak et ærlig svar kan oppleves ulevelig. Man kan tape valg, penger eller rettssaker, sier eksperten.

Kjell Lars Berge, professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, har samme inntrykk.

– Presset fra kritiske journalister har tiltatt siden 1960-tallet. Derfor tilsettes det kommunikasjonsrådgivere i store mengder, og det brukes store summer på skolering, hevder Berge.

For eksempel har statsråder måttet gå av etter medienes avsløringer av kritikkverdig oppførsel, trekker Ringdal frem. Derfor har det blitt utviklet et språklig grep som driver fokuset vekk fra spørsmålet og over til noe annet, ifølge han.

– Dette er vri åtter. Det er politisk kommunikativ vri åtter, sier Ringdal.

Hvis politikerne får et spørsmål de syns er vanskelig å svare på, kan de slenge «åtteren» på bordet og introdusere et tema de heller vil snakke om, forklarer førstelektoren.

– Det er for å unngå å miste kontrollen, sier han.

– Et spill

Nyhetsanker og programleder Selma Joner i TV 2 kjenner seg igjen i beskrivelsen til Ringdal.

– Det oppleves som at vi spiller et spill ingen av oss vinner på. Lesere og seere får også med seg unnvikende svar fra politikere, og ofte blir dessverre resultatet at ingen av oss blir noe klokere, sier Joner.

– Kan du forstå at politikerne ønsker å unngå å svare?

– I noen tilfeller, ja. Det finnes urimelige spørsmål. Og innimellom blir vi for pågående og avbryter resonnementer som faktisk er ment å ende opp i et svar på spørsmålet. Det forstår jeg er irriterende, sier Joner.

Sollund i Dagsnytt 18 har også forståelse for at folk kan ønske å svare unnvikende eller mer omstendelig.

– Det kan også hende publikum mener det som blir sagt faktisk er et svar. Det er ikke noen fasit på hva som er et godt nok svar og ikke, sier Sollund.

Blir opplært

Ikke bare politikere kan ende opp med å svare vagt i frykt for å havne i et dårlig lys, mener Sollund. Hun trekker frem næringslivstopper som eksempel.

– Jeg tror ikke nødvendigvis det er de mest rutinerte som har flest ikke-svar. Folk som kan mye om et sakskompleks er ikke så redde for å si noe feil. Det er gjerne de mest urutinerte som er mest «forhåndsprogrammert», sier programlederen.

Helsetopp med kommentarnekt på Debatten

9. oktober var administrerende direktør i Helse Nord Marit Lind på Debatten hos NRK, etter saker om og reaksjoner på lønningen til en helsetopp.

Episoden inneholder en rekke spørsmål fra programleder Fredrik Solvang som direktøren svarer på. Her er et utdrag fra sendingen der Lind unngår å svare:

FREDRIK SOLVANG: – Fortjener du 3,2 millioner i lønn?

MARIT LIND: – Jeg har ikke 3,2 millioner i lønn, det vil jeg først si. Dessuten syns jeg ikke det blir riktig å kommentere min egen lønn. Styreleder har begrunnet lønnsnivået.

FREDRIK SOLVANG: – Kan du ikke kommentere om du fortjener det eller ei?

MARIT LIND: – Jeg har ikke lyst til å kommentere det.

FREDRIK SOLVANG: – Hvorfor ikke?

MARIT LIND: – Fordi jeg har ikke lyst til å kommentere det.

FREDRIK SOLVANG: – Hvorfor det?

MARIT LIND: – Jeg synes vi skal gå videre til det vi ble forespeilet at dette skulle handle om.

FREDRIK SOLVANG: – Hvorfor tjener du nesten det dobbelte av helseministeren?

MARIT LIND: – Du spør feil person.

Kilde: Debatten på NRK, 9. oktober. Fra 11.38 minutter ut i sendingen til 12.18 minutter.

Professor Ringdal mener spørsmålsunngåelse en vanlig forsvarsmekanisme, også for folk flest.

– Om det er i arbeidslivet eller ellers, vil alle nesten på ren refleks forsøke å vri seg unna hvis spørsmålet er vanskelig, sier han.

Forskjellen er at svartaktikken er systematisk innøvd hos politikere, mener eksperten.

– Det er måte og måte å snakke på som blir internalisert fra de er 14–15 år, sier han, og fortsetter:

– Det er et eget språk. Det læres dels kulturelt ved at man er i et miljø som snakker på den måten, og dels fordi alle partiene har opplæringsprogrammer som handler om kommunikasjon og retorikk.

– Er det et profesjonelt kurs?

– Ja. Når man begynner i AUF, har de egne debattreningskurs. Høyre har sine programmer. Så alle partiene gjør dette. Det handler om å lære seg å debattere. Å finne sine egne beste argumenter og de svakeste hos de andre, sier Ringdal.