1 week ago
23
Natt til torsdag ble den ukrainske hovedstaden Kyiv utsatt for et massivt russiske rakettangrep.
Minst ni er drept og over 60 såret. Det er fryktet at antall ofre kan stige.
Samtidig pågår det forhandlinger om en mulig fredsavtale mellom Ukraina og Russland, fremforhandlet av USA.
USA krever at Ukraina offisielt gir fra seg Krim-halvøya, som Russland okkuperte tilbake i 2014, som en del av en avtale. Dette nekter Ukraina å gå med på.
Til tross for forhandlinger og utspill fra USA, Ukraina og Russland om en varig fred, er forsker Karsten Friis ved Nupi skeptisk til om en avtale vil komme i havn.
– Krigen fortsetter med uforminsket styrke. Det er ingen tegn til våpenhvile eller noe slikt, sier han, og utdyper:
– Jeg tror Putin aldri har hatt noen genuin interesse av å trappe ned eller å gå med på en avtale. Det ser vi av den russiske voldsbruken siden Trump kom til makten.
– Kan oppnå målet
Ifølge Friis ved Nupi, som har europeisk sikkerhet- og forsvarspolitikk, som spesialområder, har Russland mål vært det samme gjennom hele krigen.
– Hovedmålet er å ødelegge Ukraina som suveren stat, enten ved okkupasjon eller at landet ikke klarer å fungere – at det blir som Belarus og slutter å opphøre som en demokratisk stat, sier han.
Russland er langt unna å okkupere hele Ukraina. I dag kontrollerer de rundt 20 prosent.
Friis mener at Russland aldri vil klare å ta kontroll over hele landet.
– Men så lenge krigen fortsetter, vil det ukrainske samfunnet slites ned, blant annet gjennom at demokratiet bygges ned ved at de ikke får holde valg. På sikt kan Russland oppnå målet om at landet ikke vil fungere som det skal.
Nattens angrep, som flere angrep etter USAs stans i all militærhjelp til Ukraina, viser at landet sårt trenger luftvern for å skyte ned de innkommende russiske missilene og dronene.
Friis sier at angrepet i natt bevisst var rettet mot sivile og sivil infrastruktur.
– Det er terrorbombing, noe Russland gjør bevisst fordi de tro at de vil ødelegge ukrainsk kampmoral. Det vil de ikke få til, men det vil skremme vestlige investorer fra å være i Kyiv, som vil hemme veksten i i Ukraina.
– Vil ha muligheten
Også hovedlærer Tom Røseth ved Forsvarets Stabsskole mener at slik bombing ikke fungerer.
– At Putin ønsker å vise slagkraft og brutalitet for å forsøke å påvirke Kyiv, er ikke noe nytt, sier han, og legger til:
– Både opposisjonen og Zelenskyj står fast på å forsvare hovedstaden og Ukraina så godt de kan.
Røseth sier at nattens angrep viser at Russland har verktøy til å angripe.
– Når de kombinerer forskjellige luftangrep, når de gjennom i hovedstaden Kyiv. Og når Zelenskyj i tillegg har mangel på luftvernmissiler, vil Russland ha mulighet til å trenge gjennom.
Han mener det er sannsynlig at det kommer flere angrep fra russisk side fremover, men også fra Ukraina mot russisk territorium og russiskkontrollerte områder.
På ukrainsk side betyr det tap av sivile og tap av viktig infrastruktur. På russisk side betyr det tap av våpen- og oljelagre og kommandokontroll.
– Den langtrekkende ildkrigen fortsetter, sier Røseth.
– Prinsipielt spørsmål
Trump har gjentatte ganger, senest natt til torsdag, langet ut mot Zelenskyj for ikke å gå med på å gi fra seg Krim-halvøya til Russland i bytte mot fred.
Friis ved Nupi mener Zelenskyjs posisjon er forståelig.
– Det er helt usannsynlig, sier han om en slik avtale.
– Krim er en del av Ukraina. De kan ikke gi det fra seg; det vil kreve en endring i grunnloven. Men akkurat det er rent praktisk, for dette er også et prinsipielt spørsmål som handler om en angriper skal kunne tilegne seg land gjennom voldsbruk, sier Friis.
Hvis Ukraina går med på det, sier man internasjonalt at voldsbruk belønnes, ifølge Nupi-forskeren.
Et sentralt spørsmål er hvordan Ukraina vil klare seg om USA fortsetter pausen i militær hjelpen.
For øyeblikket holder ifølge David Shimer – tidligere Ukraina-direktør i Joe Bidens administrasjon – de amerikanske våpenlagrene til Ukraina på å gå tomme.
– Det aller viktigste
– Tiden er i ferd med å renne ut, skrev han i midten av april i The Guardian.
– Hvor lenge kan de holde ut uten amerikansk støtte?
– Det kan de gjøre ganske lenge, så lenge de får europeisk støtte. Nå lager Ukraina rundt halvparten av våpnene sine selv, men de er avhengig av luftvernsystemer, som amerikanske Patriot, sier Friis.
Han tegner et relativt optimistisk bilde av Ukrainas fremtid på slagmarken, om militærhjelpen fra Europa økes noe fra dagens nivå.
– Da vil de klare å holde stand.
– Men det er under én forutsetning, at USA opprettholder sanksjonene mot Russland. Hvis de ikke gjør det, og det kommer dollar inn i russisk økonomi, da vil Russland kunne trappe opp, sier han.
Nettopp det siste er helt avgjørende, ifølge Friis.
– Det aller viktigste nå, er at USA opprettholder sanksjonene mot Russland og at Europa fyller tomrommet etter USA. Da er det håp for oss.
– Hva mener du med håp?
– Dette handler om mer enn Ukraina; det handler om Europa. Får du et forsterket Russland som har pågangsmot og har fått det som de vil, så vil de fortsette med å forsøke å ødelegge Europa. Russlands mål er å undergrave Europa. Så dette er en ekstremt farlig situasjon, og derfor er det viktig å holde USA så mye inne som mulig.
English (US)