1 week ago
13
Nylig publiserte TV 2 en sak om Gen Z-menn (generasjonen som er født 1997 til 2012) .
Saken handlet om en ny, global undersøkelse som viser at unge menn har et langt mer tradisjonelt syn på kjønnsroller enn de eldre.
Tallene viser at nesten hver tredje mann fra generasjon Z (født mellom 1997 og 2012) mener at kvinner bør adlyde mannen sin, og enda litt flere mener at menn bør ha siste ordet i viktige avgjørelser i et parforhold.
Undersøkelsen viser store forskjeller mellom generasjonene. Jo eldre mennene er, jo færre har disse holdningene.
Over 23.000 personer fra 29 ulike land over hele verden deltok i undersøkelsen. Norge er ikke med.
Flere land, blant annet Indonesia, India og Malaysia, trekker gjennomsnittet kraftig opp.
Det vekker sterke reaksjoner at TV 2 likevel skrev om undersøkelsen.
Dette vet vi om unge menn
Kommunikasjonsrådgiver Hans-Petter Nygård-Hansen er ikke fornøyd med at TV 2 valgte å skrive om gjennomsnittstallene fra undersøkelsen.
– Problemet er at saken lett kan gi inntrykk av at dette også beskriver holdninger blant unge menn i Norge, skrev han i en mening på TV2.no.
Det er ingen norske undersøkelser som har tatt stilling til de samme påstandene som i den globale undersøkelsen.
Men hva vet vi egentlig om holdningene til de unge mennene i Norge?
I februar 2026 kom Folkehelseinstituttet (FHI) med en kartlegging av holdninger til likestilling blant unge i Norden.
De har sett på flere studier for å finne ut om holdningene har endret seg fra 2015 til 2025.
Ifølge kartleggingen til FHI viser studiene at de fleste unge har positive holdninger til tradisjonelle likestillingsspørsmål, men at unge kvinner er generelt mer positive enn unge menn.
FHIs oversikt viser også at unge menn i stor grad støtter at kvinner skal være i lønnet arbeid, og at par bør dele økonomi og ansvar hjemme.
– De fleste unge menn i Norge slutter opp om et likestilt samfunn. Men det er flere unge menn som har kjønnstradisjonelle holdninger og er i protest mot likestillingssamfunnet enn i andre grupper, forklarer forsker Mari Teigen.
Ser endring i Norge
Teigen er leder for Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.
Siden 2022 har de holdt på med prosjektet «Likestillingsundersøkelsen», hvor de undersøker befolkningens holdninger over tid.
Den første undersøkelsen ble gjennomført i 2022, og den andre i 2025.
Den siste undersøkelsen viser en nedgang i andelen som mener at likestillingen bør føres videre.
Dette gjelder både kvinner og menn på tvers av aldersgrupper, men unge menn i alderen 18 til 29 år er den gruppen som har minst oppslutning om å føre likestillingen videre.
36 prosent av de unge mennene svarte i 2025-undersøkelsen at likestillingen «bør føres videre», mens 38 prosent svarte at den er «ført langt nok», og 18 prosent svarte at den er «ført for langt».
Derfor har de ikke spurt
Spørsmålene som ble stilt i den globale undersøkelsen TV 2 skrev om, hadde skarpe påstander om menn som en dominerende part i et parforhold:
Bør kvinner adlyde mannen sin? Bør mannen ha siste ord i viktige avgjørelser? Er det slik at «ekte kvinner» aldri bør initiere til sex?
Teigen forklarer at de ikke opplever det som et behov å inkludere denne typen spørsmål i de norske studiene.
– Tidligere undersøkelser har vist at sånne veldig kjønnstradisjonelle holdninger er lite utbredt, sier forskeren.
Men det de har tatt med i Likestillingsundersøkelsen er spørsmål om ansvar for hjem, familie og omsorg og om hvem som skal forsørge familien økonomisk.
Undersøkelsen fra 2025 viser at 79 prosent av unge menn mener at kvinner og menn skal ta like mye ansvar for hjemmet og familien.
Samtidig svarte 69 prosent av de unge mennene at kvinner og menn skal ta like mye ansvar for den økonomiske forsørgelsen. 28 prosent mener derimot at menn bør ha hovedansvaret, og 3 prosent mener at kvinner bør ha hovedansvaret.
– Det er en overvekt av unge menn som uttrykker litt mer kjønnskonservative holdninger, forteller Teigen.
– Grunn til å være bekymret
Selv om flertallet støtter likestilling i parforholdet, viser undersøkelsen at synet på forsørgeransvar henger tett sammen med hva slags holdning man har til likestilling.
De unge mennene som mener likestillingen har gått langt nok eller for langt, har et mer konservativt syn på kjønnsroller, viser undersøkelsen.
De støtter oftere modellen der kvinner har hovedansvaret for hjemmet, mens menn er økonomiske forsørgere.
– Jeg tenker at det er litt grunn til å være bekymret, sier Teigen.
39 prosent av de som mener likestillingen har gått for langt mener at kvinner bør ha hovedansvar for hjemmet, og 59 prosent mener menn bør ha hovedansvar for økonomisk forsørgelse.
Det synes forskeren er overraskende.
– Hvor kommer det fra? Hva er det for slags idé, på en måte? Er det ikke også i unge menns interesse at man deler på byrden ved å være yrkesaktiv og ha forsørgerkrav på seg?
Andre funn fra Likestillingsundersøkelsen 2025:
Forskerne ser at de unge mennene som mener at likestillingen er ført langt nok, vektlegger at likestilling bør handle like mye om menn som kvinner. Noen av de ser heller ingen gjenværende utfordringer.
Og de som mener likestillingen er ført for langt, peker gjerne på negative konsekvenser av kvoteringer, og mener at fokuset bør være på like muligheter fremfor like resultater. De mener også at likestillingen gagner kvinner i større grad enn menn.
Politisk orientering slår også inn: unge menn som heller mot høyresiden, mener oftere at likestillingen er «ført langt nok» eller «for langt» enn dem som støtter venstresiden.
Blant de unge mennene som mener at likestillingen har gått for langt, er det en utbredt oppfatning om at det finnes naturlige kjønnsforskjeller når det gjelder tanker, følelser og interesser. Hos de som mener at likestillingen bør føres videre, er oppslutningen langt lavere.
Lever i forskjellige verdener
Forskeren er spent på å se om de kjønnstradisjonelle holdningene kommer til å forsvinne når de unge mennene etablerer seg og får familie, om det kun er en kortvarig trend, eller om flere norske menn vil tilegne seg disse holdningene.
– Selv om vi finner tendensen til at det er noen flere av de yngre mennene som har kjønnskonservative holdninger, så er den store majoriteten positive til likestilling. Så det er fortsatt en ting å undre seg litt over, sier Teigen.
Hun legger merke til en økt polarisering mellom kjønnene, noe hun mener vi må ta på alvor.
– Det er ikke én forklaring på dette. Men algoritmer i sosiale medier er med på å øke polariseringen mellom yngre kvinner og menn.
De samme tendensene ser vi også i politikken, med kvinner som har gått mer mot venstresiden og menn som har gått mer mot høyresiden, forklarer hun.
– Det er bekymringsfullt at yngre kvinner og menn opplever å leve i så forskjellige verdener. Og hvis det i stor grad er drevet av hva slags «input» man får i sosiale medier, så mister vi jo litt det fellesskapet.
Dette mener «hele» befolkningen:
En Opinion-undersøkelse fra januar 2026 viser at flertallet i den norske befolkningen mener det er helt eller delvis likestilling i arbeidslivet, i politikken og i hjemmet.
Likevel er det et skille mellom kvinner og menn i oppfatningen av hvor langt vi har kommet.
Undersøkelsen viser at:
- 52 prosent av menn mener vi har full likestilling i politikken, mot 20 prosent av kvinnene.
- 26 prosent menn mener vi har oppnådd full likestilling i arbeidslivet, mot 5 prosent av kvinnene.
- 42 prosent av mennene mener likestilling er oppnådd i hjemmet, mot 12 prosent av kvinnene.
Én av fire menn mente dette
I tillegg til Likestillingsundersøkelsen kan vi få noe innsikt i hva unge menn mener gjennom Skolevalgsundersøkelsen, som blir gjennomført når det er valg på videregående skoler.
I 2023 kom det frem at 25 prosent av guttene mente at likestillingen har gått for langt, mens 21 prosent mente at likestillingen bør føres videre.
I den samme undersøkelsen svarte 4 prosent av jentene at likestillingen har gått for langt, mens 74 prosent mente at likestillingen bør føres videre.
– Likestillingspolitikken har lenge vært et konsensusspørsmål i norsk politikk, der alle har vært enige om at likestillingen bør føres videre. Nå er det en anti-likestillingsholdning blant de aller yngste mennene, sa valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til Aftenposten etter 2023-undersøkelsen.
Men i den siste undersøkelsen fra 2025 har tallene endret seg noe.
Der svarte 15 prosent av guttene at likestillingen har gått for langt. 26 prosent mente at likestillingen bør føres videre.
3 prosent av jentene mente at likestillingen har gått for langt, mens 73 prosent mente at likestillingen bør føres videre.
– Det viser at det ikke er sånn at unge menn blir stadig mer kritiske til likestilling, sier Bergh til TV 2.
Likevel forteller han at det er «helt tydelig» at unge menn kan være kritiske til likestillingspolitikk. Særlig hvis de oppfatter det som politikk som er til fordel for kvinner.
– Unge menn har en erfaring hvor kvinner ofte gjør det bedre, og sånn sett tenker at man kanskje ikke trenger en likestillingspolitikk til fordel for kvinnene.
Bergh forklarer at dette gjelder særlig gutter i tenårene, som kan ha opplevd at jenter har fått bedre resultater på skolen.
Disse holdningene kan derfor endre seg når de blir eldre og får andre perspektiver på forskjeller mellom kvinner og menn. Som når de blir mer bevisst på lønnsgapet, forklarer valgforskeren.
Tror dette er årsaken
De mannsdominerende holdningene som kommer fram i den internasjonale undersøkelsen ser vi lite av her i Norge, sier han.
– Jeg tror det er veldig lite av den typen tendenser. At man har et ønske om at mannen er dominerende i et parforhold eller i samfunnet ellers.
Selv om man ser et element av opprør mot «woke» og likestilling i høyrebølgen som har truffet de unge mennene, tror han kritikken handler mest om at de mener at samfunnet allerede er likestilt.
– Jeg tror ikke det handler om at man vil tilbake til et patriarkalsk samfunn, men at de mener det har blitt for ekstremt og at likestillingen har endt i forfordeling for kvinner.
English (US)