Ekspertutvalg: Barnevernet ute av kontroll

3 weeks ago 20

Saken oppsummert

En ny rapport avslører alvorlige svakheter i organiseringen av barnevernsinstitusjonene.
Kostnadene for barnevernet har økt med 1,5 milliarder kroner fra 2019 til 2024, uten tilsvarende forbedringer i kvalitet eller kapasitet.
Ekspertutvalget anbefaler at Bufdir og Bufetat skilles for å forbedre styringen og fagutviklingen.
Det er foreslått åtte tiltak for å sikre bedre omsorg og beskyttelse for barna i institusjonsbarnevernet.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Krisen i barnevernet blir stadig verre.

Det er helt åpenbart i en fersk rapport, som ble lagt frem onsdag formiddag.

«Dagens organisering av barnevernsinstitusjonene har alvorlige svakheter og må utbedres.»

Disse tydelige ordene kommer fra ekspertutvalget, som de siste ni månedene har gransket organiseringen og styringen av det statlige barnevernet.

Ekspertutvalget er oppnevnt av regjeringen og ledet av fagdirektør Erik Stene i Helsetilsynet. Rapporten legges fram av barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) onsdag.

Milliard-økning

Bare i fjor registrerte Bufdir 151 brudd på plikten til å skaffe en institusjonsplass innen fristen, til barn som trengte det.

Mens mange barn ikke får hjelp, koster driften av barnevernet stadig mer.

I dag bor det like mange barn på barnevernsinstitusjoner, som for fem år siden. Likevel har kostnadene økt med 1,5 milliarder fra 2019 til 2024.

Altså en økning i kostnader på rundt 22 prosent.

«Verken departementet eller direktoratet har tilstrekkelig kontroll på kvaliteten, kapasiteten og kostnadene ved institusjonsbarnevernet», mener ekspertutvalget.

Utvalget mener at manglende kontroll på kvalitet og kapasitet er den mest sentrale årsaken til den økonomiske uforutsigbarheten for institusjonsbarnevernet.

Enormt merforbruk

De siste årene har Bufetat hatt jevnlig merforbruk på mange hundre millioner kroner.

Både 2023 og 2024 var det nødvendig med ekstraordinære tilleggsbevilgninger på over en halv milliard kroner.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble det bevilget ytterligere 65 millioner kroner for å dekke økte lønnskostnader, og 520 millioner kroner for å dekke økte kostnader til kjøp av plasser fra private leverandører.

Det er private aktører som driver flertallet av barnevernsinstitusjonene.

Mange har stilt seg spørsmål om hvor millionene tar veien.

Dette spørsmålet er årsaken til at ekspertutvalget ble oppnevnt 20. desember i fjor.

For at departementet og direktoratet skal ha god styring av institusjonstilbudet, mener utvalget det er viktig å vite at ressursene utnyttes på en måte som gir best mulig effekt for barna og samfunnet som helhet.

«Problemet oppstår når kostnadsøkningen ikke på en tillitvekkende måte kan forklares gjennom bedre kvalitet eller økt kapasitet», skriver de i rapporten.

– Har ikke kontroll

Årlig bruker Staten rundt 6,5 milliarder på å hjelpe i underkant av 1000 barn på barnevernsinstitusjoner.

Disse milliardene går hovedsakelig til drift av statlige institusjoner og kjøp av private plasser.

Fra 2019 til 2024 har utgiftene til kjøp fra private leverandører økt fra 2,73 milliarder kroner til 3,87 milliarder kroner – altså en økning på 42 prosent.

Selv med så store overføringer, skjer det stadig alvorlige hendelser på flere institusjoner – som vi har sett flere eksempler på den siste tiden.

Det kommer fram i rapporten at det over lang tid har vært stor uforutsigbarhet knyttet til kostnadene i barnevernsinstitusjoner.

Utvalget har fått i oppdrag å tenke på barna som bor på institusjon, derfor har de fått innspill fra barn og unge som bor, eller nylig har bodd, på institusjoner.

Ett av disse barna sa: «Nå er det utredet nok, nå må noe gjøres».

– Alvorlige svakheter

Det er nettopp dét ekspertutvalget nå mener: Det må gjøres en historisk omstilling.

Utvalget konkluderer med at dagens organisering og styring har alvorlige svakheter, og må utbedres.

Derfor anbefaler utvalget blant annet at Bufdir og Bufetat skilles til to selvstendige virksomheter. De mener det vil rydde opp i rolleblandingen, som i dag svekker både etatsstyringen og fagutviklingen.

Samtidig mener utvalget at organisatoriske endringer ikke vil være tilstrekkelig for å løse alle utfordringene knyttet til mangelfull kontroll på kvalitet, kapasitet og kostnad.

Utvalget har derfor foreslått åtte faglige og strukturelle tiltak.

Blant tiltakene anbefaler de å styrke tilsynet fra Statsforvalteren, avvikle godkjenningsordningen for barnevernsinstitusjoner og avvikle særordningen i Oslo.

Utvalget skriver at barn i Oslo må få likeverdige tjenester som barn i resten av landet, og institusjonsbarnevernet må styres helhetlig.

«Målet med tiltakene er et institusjonsbarnevern som gir barn omsorg og beskyttelse, og legge grunnlag for at barna kan utvikle seg til å bli selvstendige og trygge voksne.»

Vil låse dørene

Institusjonsbarnevernet har fått hard kritikk, ofte utløst av enkelthendelser – som det har vært mange av i det siste.

Blant annet i etterkant av granatangrepet på Bislett forrige uke, der to 13-åringer er siktet for å kaste granater.

Den ene 13 år gamle gutten ble anholdt på en barnevernsinstitusjon i Oslo, der han ble akuttplassert under to uker tidligere.

Politimester Ida Melbo Øystese i Oslo uttalte i den forbindelse at vi har vært naive som samfunn.

– Det som er viktig er at vi får på plass bedre hjemler i barnevernet, sånn at vi har muligheten for i større grad å låse dørene. Vi som samfunn må få på plass tiltak raskere selv om kanskje ikke alt er utredet fullt ut, sier politimesteren.

Tviler på endring

Marit Skivenes er professor ved UiB og ledende innen forskning på barnevern. Hun er spent på om denne rapporten kommer til å føre til en endring for de unge som bor på barnevernsinstitusjon.

– Jeg håper av hele mitt hjerte at det gjøres noe konkret for å bedre situasjonen for disse barna, sier Skrivenes.