Eldre utsettes også for vold. Ser vi det ikke?

15. juni markeres verdensdagen mot vold og overgrep mot eldre. Verdens helseorganisasjon anslår at én av seks eldre har opplevd vold eller overgrep. Tall fra en norsk nasjonal studie i 2017 anslår at 7-9 prosent av eldre hjemmeboende etter fylte 65 år har blitt utsatt for vold eller overgrep. Vold utøves ofte av personer den eldre kjenner og har tillit til, slik som ektefelle, nære slektninger, ansatte i helsetjenesten eller andre den eldre er avhengig av.

Kan ramme flere eldre

I 2050 er det beregnet at 20 prosent av befolkningen vil være over 60 år. I Kristiansand vil gruppen eldre over 80 år dobles frem mot 2050. Og med en aldrende befolkning er vi redd for at tallene med eldre som opplever vold også vil øke mot 2050.

I Agder har Kristiansand, Iveland, Grimstad, Arendal, Lillesand, Lyngdal, Vennesla, Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal blitt TryggEst-kommune. TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.

Alle har mulighet til å melde ifra

Alle kan varsle om vold og overgrep, eller mistanke om dette, til TryggEst, og telefonen er betjent med fagfolk som kan gi deg hjelp og råd. På landsbasis fikk TryggEst meldt inn 231 saker med mistanke om vold mot eldre (over 66 år) i 2024.

RVTS sør har i sitt mandat oppdrag å hjelpe kommunene med å komme i gang med TryggEst, og USHT har i sitt oppdragsbrev å bidra til å spre kunnskap om TryggEst.

For å kunne fatte en mistanke er det viktig å ha en forståelse av hva som menes med vold:

Vold mot eldre handler om handlinger eller unnlatelser som påfører en eldre person fysisk, psykisk, økonomisk eller sosial skade. Det kan være åpenbar vold som slag eller trusler, men også mer skjulte former som økonomisk utnyttelse, omsorgssvikt eller nedverdigende behandling.

Kan kjenne skam

Noen ganger kan det være vanskelig å oppdage at noen blir utsatt for vold. Personen kan kjenne på skam, særlig fordi voldsutøver ofte er en nær relasjon. Det kan også være frykt for at dersom de sier ifra, mister de den hjelpen de er avhengige av for å klare seg i hverdagen.

Det kan være vanskelig å si hva du skal se etter, men dette er noen tegn som du kan være ekstra oppmerksom på:

• Person begynner plutselig å gå i slitte og for store klær, til tross for at de tidligere har vært opptatt av fasade og velkleddhet.

• Dukker ikke opp på faste sosiale treff.

• Uteblir fra Facebook og messenger.

• Endring i atferd som må ses i sammenheng med endring i livssituasjonen; både privat og endring i offentlig tjenester.

• Uforklarlige blåmerker.

Ser du endringer i oppførsel, utseende og følsesliv hos en nabo, slektning eller venn og lurer på om de kan være utsatt for vold og/eller overgrep? Her er noen tips til hvordan du kan gå frem:

• Sørg for at du har tid til å lytte til den andre.

• Istedenfor å spørre «hvordan har du det?» prøv å spør «hvordan har du det egentlig?»

• La personen snakke uten å avbryte med velmente råd.

• Ha blikkontakt, ikke se ned på telefonen når du prater med personen.

• Snakk om vold og overgrep mot eldre.

Dette er vår plikt

Vi har alle en avvergingsplikt. Dersom vi mistenker at noen utsettes for vold eller overgrep – eller at det er stor fare for at det vil skje – har vi plikt til å gripe inn. Det kan bety å kontakte politiet eller sørge for at personen kommer i trygghet.

Når så du sist din eldre nabo? Og når spurte du sist «hvordan har du det egentlig?»

Blir du utsatt for vold og eller overgrep og ønsker hjelp?

Er du eller andre i akutt fare? Ring politi på 112.

Andre du kan snakke med:

TryggEst vern for risikoutsatte voksne | Bufdir

Kirkens SOS  22 40 00 40

Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen) – 116 006

Vern for eldre: Nasjonal kontakttelefon: 800 30 196, mandag – fredag kl. 09.00 – 15.00