Elevene får flere sjanser til å bestå eksamen.
Publisert: 10.07.2025 06:00
Marte Søve Syverud og Mette Bunting påstår i Aftenposten 2. juli at én eksamen avgjør fremtiden til videregående elever. Det er feil. Elevene har faktisk flere forsøk og mer tid enn tidligere. Syverud og Bunting overser viktige og nye utviklingstrekk i norsk skolepolitikk og lovverk.
Med ny opplæringslov fra 1. august 2024 kom meropplæringen som gir elever rett til, og bedre forutsetninger for, å fullføre og bestå. Loven slår fast at vurdering skal være en integrert del av opplæringen.
Elevene skal få vise kompetanse på ulike måter, ikke bare gjennom én eksamen. Dette gir skolene større ansvar for å sikre at elevene er godt forberedt og har fått tilstrekkelig opplæring før eksamen gjennomføres.
Kan ta ny eksamen
Dessverre er det likevel noen som stryker på eksamen. Disse har rett til ny eksamen påfølgende semester.
Benytter de seg ikke av den, er det likevel ikke siste sjanse til å fullføre faget og få førstegangsvitnemål. Opplæringsforskriften paragraf 5-2 definerer retten til mer opplæring.
Fylkeskommunene skal legge til rette for at elever som ikke har bestått, får mer opplæring i faget før de får ny standpunktkarakter og eventuelt går opp til en ny eksamen. Noen elever vil ikke ha behov for eksamen og vil gjennom meropplæringen kun få ny standpunktkarakter, som for mange vil gi et bedre karaktersnitt.
Meropplæringen styrker elevene
Å tilby ubegrensede eksamensforsøk uten muligheten til å heve kompetansen i faget først vil ofte være å lure eleven. Meropplæringen styrker elevenes forutsetninger til å bestå faget gjennom støtte og veiledning fra lærer.
Syverud og Bunting etterlyser muligheten til å ta eksamen flere ganger og likevel få førstegangsvitnemål. Dette er ivaretatt av ny opplæringsforskrift.
Elever har nå inntil fem år på å oppnå førstegangsvitnemål. Dermed får de som stryker, en reell sjanse til å bestå og konkurrere i førstegangskvoten.