Elias (22) har nettopp kjøpt bolig i Oslo. Forskere har undersøkt hvordan unge klarer å kjøpe bolig til tross for kraftig prisvekst.

For Elias Eggen Hanstad (22) hadde ikke drømmen om bolig vært mulig uten foreldrenes hjelp.

– Tanken om å kjøpe leilighet var jo fraværende for min del. Jeg er jo student, så jeg har ingen fast inntekt. Så jeg så på det som umulig, sier Elias Eggen Hanstad (22). Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Det er morgen en tidlig sommerdag, og Elias Eggen Hanstad (22) har nettopp sendt inn første bud.

Han studerer i Oslo, men da utleieren solgte leieboligen, bestemte han seg for å flytte hjem til foreldrene i Elverum.

Og nå sitter han her i stuen sammen med foreldrene og stirrer på mobilen.

Så tikker det inn et motbud.

Frem og tilbake sendes budene. Så blir det stille.

Er Hanstad blitt boligeier?

Prisgalopp og foreldrehjelp

Antallet førstegangskjøpere i Norge har økt markant. Det viser ferske tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund.

I andre kvartalandre kvartal1. april - 30. juni. kjøpte 17.935 personer sin første bolig i Norge. Veksten i første halvår er den sterkeste som er registrert i statistikkens historie. Den går tilbake til 2008.

Samfunnsøkonomisk analyse har utarbeidet rapporten. De peker på flere faktorer bak økningen:

• Nedsalg av leieboliger fra både private og profesjonelle utleiere har frigjort flere mindre boliger.
• Økt kjøpekraft som følge av høy lønnsvekst, lavere inflasjon og lettelser i egenkapitalkrav, har gjort det enklere å komme inn på boligmarkedet. I tillegg har det vært forventninger om lavere renter.
• Mange unge har fryktet prisvekst, og har dermed hastet inn i boligmarkedet i frykt for å miste muligheten senere.
• Førstegangskjøpere er også i større grad villige til å bo trangt for å realisere boligdrømmen.

Carl O. Geving er administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund. Han ser det som positivt at flere unge kommer inn på boligmarkedet, men peker samtidig på en utfordring:

– Driverne bak utviklingen gir grunn til bekymring. Når foreldrehjelp blir normen i pressområder som Oslo, øker risikoen for sosial ulikhet.

Mener verdien av foreldrehjelp har økt

Forskere fra BOVEL og NOVA har undersøkt hvordan unge fortsatt klarer å kjøpe bolig, til tross for kraftig prisvekst. En viktig forklaring er «foreldrebanken», ifølge dem.

De finner at rundt 43 prosent av boligkjøperne i Norge får hjelp fra foreldre.

Bidragene handler ikke bare om penger. Foreldre stiller også opp med praktisk hjelp. De blir med på visninger, forklarer tilstandsrapporter og bistår i valg av bank. Noen dekker også utgifter som tannlege, trening og hjemreiser. Eller de lar barna bo hjemme for å spare egenkapital.

Alt dette gjør det enklere for unge å navigere i et krevende boligmarked, konkluderer forskerne.

Jardar Sørvoll leder Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL) ved Oslo Met, som står bak prosjektet. Han sier den økonomiske verdien av foreldrehjelpen har økt. Samtidig er forskudd på arv og lån blitt vanligere.

– Utviklingen er tankevekkende. Den viser at store sosiale ulikheter er i ferd med å bli skapt på boligmarkedet. Unge som ikke får hjelp, kan lett tape i konkurranse med dem som nyter godt av foreldrebanken.

– Jeg er vanvittig heldig

Det kom ikke flere meldinger om bud på Hanstads mobil denne sommerdagen. Brått hadde han kjøpt sin første bolig:

En leilighet på Romsås i Oslo til 3,65 millioner kroner.

Hanstad hadde først lett etter bolig nærmere sentrum, på Kalbakken og Ammerud, men prisnivået i disse områdene ble for høyt, forteller han. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Men det hadde ikke vært mulig uten hjelp fra familien, erkjenner han. Da bestemoren gikk bort, arvet han penger. De ble brukt som egenkapital.

Også hogst fra familiens skog har bidratt.

Likevel fikk Hanstad avslag fra tre banker da han forsøkte å ta opp lån.

Til slutt valgte foreldrene å ta opp lånet for ham. De mente det var viktig at han kom seg inn på boligmarkedet nå, mens han ennå hadde muligheten.

Med to leieboere har Hanstad nå tilstrekkelig inntekt til å dekke både lån og utgifter knyttet til boligen.

Han beskriver situasjonen som flaks, og reagerer på hvor ulikt utgangspunkt mange unge har:

– Det er forferdelig at det skal være så vanskelig, til og med folk i arbeid. At familier ikke har råd til å kjøpe leilighet, er uhørt i et land som Norge.

– Jeg er vanvittig heldig.