2 hours ago
1
– Det begynte 5. desember i fjor. Jeg gikk en helt vanlig tur med hundene da jeg plutselig fikk voldsomme smerter i foten. Det kjentes ut som flere brudd på én og samme tid, forteller Elisabeth Martinsen (53) til TV 2.
For 53-åringen fra Vefsn i Nordland ble dette starten på et nesten tre måneder langt mareritt.
Martinsen, som selv jobber som helsefagarbeider i hjemmesykepleien, opplevde å ikke bli hørt av legene.
Helsedokumenter TV 2 har lest, viser at hun til sammen har vært gjennom 20 operasjoner i beinet. I tillegg til akutt nyresvikt, hjerteflimmer, og stor fare for å miste venstre fot fra lårbeinet og ned.
Måtte dras bortover gulvet
Etter den dramatiske turen i begynnelsen av desember, pinte hun seg gjennom helgen før hun kontaktet fastlegen.
Her ble hun henvist til akuttmottaket ved Helgelandssykehuset på Mo i Rana. Der mente legene at det dreide seg om rosen, en ufarlig hudinfeksjon.
Du kan lese tilsvaret til Helgelandssykehuset lenger ned i saken.
Hun ble deretter sendt hjem med antibiotika og smertestillende.
Men smertene ga seg ikke, de ble bare verre. Hun klarte ikke lenger å gå.
13. desember ble hun innlagt på nytt, men ble utskrevet igjen tre dager senere. Sykehuset fastholdt at det var en hudinfeksjon.
– Hele julen og begynnelsen av januar var helt jævlig. Det var så vondt at jeg måtte ligge på magen og dra meg selv bortover gulvet for å komme meg på do, forteller Martinsen.
Nyttårsaften dro hun til legevakten i Mosjøen i ren desperasjon.
Smertene var nå uutholdelige.
Da legevakten ringte akuttmottaket på sykehuset for å legge henne inn, fikk de en kald skulder, hevder hun.
– Da hørte jeg at sykehuslegen sa i telefonen: «Der er hun med hudinfeksjonen, vi kan ikke gjøre noe».
– Jeg endte opp med å bli sendt hjem med antibiotika for urinveisinfeksjon, sier 53-åringen oppgitt.
Feber og kjempefot i taxi
6. januar oppsøkte hun fastlegen igjen.
På nytt mente vakthavende akuttlege på sykehuset i Mo i Rana at hun skulle «vente til dagen etter» for å se om smertene, hevelsen og CRP-verdien (infeksjonsmåleren) gikk tilbake.
– Jeg dro hjem igjen til Korgen. Det ble en natt med mye tårer og enorme smerter, forteller hun.
Dagen etter var katastrofen et faktum.
Elisabeth Martinsen hadde 39 i feber og en livstruende CRP på hele 364 (normalen er under 5).
Venstre fot var hoven og målte hele ni centimeter mer i omkrets enn den friske foten.
Det var ingen ledig ambulanse. Martinsen måtte sette seg i en taxi de tre milene til akuttmottaket på Mo i Rana.
Da ble endelig ortopedene koblet på.
Det ble tatt vevsprøve, og diagnosen ble raskt klar.
Svevde mellom liv og død
Hun hadde en kraftig septisk artritt, som er en aggressiv og akutt bakteriell leddinfeksjon som krever øyeblikkelig legehjelp.
Det var en 23 centimeter lang verkebyll (abscess) som strakte seg fra leggen og helt opp i låret.
– Da hadde denne bakterieinfeksjonen fått fritt spillerom i kroppen min fra 5. desember til 7. januar. At dette ikke ble oppdaget før, er ganske fortvilende, og det innrømmet også legene overfor meg i ettertid, hevder hun.
7. januar ble det også avdekket at infeksjonen i leggen og kneet gikk helt inn til beinet.
Legene skar opp leggen hennes og tømte både kneet og leggen for flere desiliter med verkende væske. Hun ble satt på tunge doser med intravenøs antibiotika.
Den ene medisinen ble for mye for kroppen. Hun utviklet akutt og alvorlig nyresvikt.
– Jeg svevde mellom liv og død den første uken jeg var innlagt. Masse eksperter ble koblet på. Dette var sjeldne bakterier som de visstnok aldri hadde hørt om før på sykehuset, sier hun.
På nytt ble en ortoped koblet på, og Martinsen sendt til røntgen.
Etter 16 dager og fire operasjoner ble hun skrevet ut 23. januar, men marerittet var langt fra over.
Forberedt på amputasjon
I februar blusset nemlig smertene opp igjen og spredte seg oppover låret.
– Hadde sykehuset tatt en MR-undersøkelse før utskrivelsen i slutten av januar, kunne man ha avdekket at det var infeksjonsvæske igjen i en hamstringspose i kneet, sier hun.
Da hun 11. februar igjen ble sendt til akuttmottaket av fastlegen, ble hun møtt med mistenkeliggjøring.
– Da sa sykehuslegen til meg at både jeg og fastlegen min hadde overdrevet smertene, og at de umulig kunne være så store. Da svarte jeg: «Du kan ikke bestemme hvor vondt jeg har det. Heldigvis er det ikke du som skal bestemme hva som skal skje videre», sier 53-åringen.
MR-undersøkelsene avdekket at infeksjonen hadde spredt seg helt inn i selve skjelettet (osteomyelitt) og holdt på å ete seg oppover lårbeinet og mot bekkenet.
– Da ble jeg informert og forberedt på at det kunne bli amputasjon dersom de ikke fikk kontroll på bakteriene. De snakket om å fjerne hele venstrefoten fra et stykke oppe på lårbeinet og ned, sier hun alvorlig.
Heldigvis klarte kirurgene å redde beinet, men det er noen tøffe og smertefulle runder hun har vært igjennom i vinter.
– Leggbeinet mitt er skåret opp hele åtte ganger siden januar. Lårbeinet er skåret opp fire ganger, og jeg har vært gjennom åtte kikkhullsoperasjoner i kneet. Til sammen 20 inngrep, oppsummerer Martinsen.
Statsforvalteren gransker sykehuset
Elisabeth Martinsen har nå klaget saken inn for Statsforvalteren i Nordland.
Dokumenter TV 2 har fått tilgang til, viser at Statsforvalteren nå har opprettet tilsynssak mot Helgelandssykehuset HF.
Statsforvalteren slår fast at de vil vurdere om sykehuset har brutt loven og kravene til forsvarlig pasientsikkerhet. De krever at sykehuset gransker seg selv, involverer Elisabeth og gir henne en beklagelse.
Samtidig skriver Statsforvalteren til Helgelandssykehuset Mo i Rana at de må legge frem en plan for å hindre at dette skjer igjen.
– Alltid beklagelig
Helgelandssykehuset opplyser at de som hovedregel ikke kommenterer pågående tilsynssaker, eller behandling som er gitt i enkeltsaker.
– Det er alltid beklagelig når pasienter har negative opplevelser i møtet med sykehuset. Vi imøteser at pasienten sier fra når slike situasjoner oppstår, og benytter seg av melde- og klagemuligheter. Det gir oss mulighet til å gjennomgå egne rutiner og gjøre nødvendige endringer slik at vi kan forbedre tjenestene våre, sier Eirik Holand, konstituert leder for fagstab, Helgelandssykehuset.
Fristen for å svare Statsforvalteren var opprinnelig satt til 1. juli 2026, men Helgelandssykehuset har nå bedt om en utsettelse til 10. august 2026 for å besvare den alvorlige saken.
– Hva tenker du om at sykehuset nå er klaget inn til Statsforvalteren?
– Helgelandssykehuset samarbeider med Statsforvalteren, og gjennomfører egne undersøkelser i tråd med lov og nasjonale føringer. Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet har høy prioritet i Helgelandssykehuset, og erfaringer fra pasienter er en viktig del av dette forbedringsarbeidet, sier Holand.
Savner arbeidslivet
For Elisabeth Martinsen handler kampen nå om å få hverdagen tilbake – og sørge for at andre slipper å oppleve det samme.
Hun lever fortsatt med store smerter og er hundre prosent arbeidsufør og har nedsatt nyrefunksjon.
– Jeg savner både arbeidslivet, kollegaer og kontakten med pasientene. Det er tungt å ikke bidra i samfunnet.
– Jeg håper dette tilsynet gjør at sykehuset endrer rutinene sine. Ingen skal måtte gråte seg i søvn og dra seg bortover gulvet fordi legene nekter å høre på at man er alvorlig syk, sier hun alvorlig.
English (US) ·