En kvinnelig helt og to sinte menn

Kristin Austgulen Fosnæs kjempet til siste slutt og sikret sølv til det norske laget på stafetten. Her står hun mellom lagvenninnene Heidi Weng (til venstre), Astrid Øyre Slind og Therese Johaug. Foto: Richard Sagen

KOMMENTAR: Hvordan takle motgang og nederlag? Norske løpere og ledere har vist flere måter å løse det på.

GRANÅSEN: Nå i ettertid kan vi si at det norske stafettlaget kan ha fått maksimalt ut av denne dagen.

Heidi Weng rykket på første etappe og fikk luke. Astrid Øyre Slind og Therese Johaug leverte solide etapper. Og så var Kristin Austgulen Fosnæs, som ventet, for svak mot Jonna Sundling.

Ble hun for forsiktig i starten av etappen, da hun slapp Sundling inn på seg raskere enn noen kunne forestille seg?

Ville Norge ha hatt større seierssjanser om Fosnæs gikk første og Weng fikk sjansen mot Sundling i avslutningen?

Det får vi aldri svar på.

Mens Sverige kunne juble for gull, kom lagvenninnene og tok imot Kristin Austgulen Fosnæs etter sisteetappen. Foto: Kim Nygård

Sverige var uansett best, slik de har vært på alle tidligere VM-øvelser i kvinnelangrenn, og de vant fortjent.

Kanskje vokser Fosnæs på opplevelsen, eller så vil de første hundre meterne av etappen, der Sundling kom som en rakett bak henne, bli hengende ved henne som et mareritt i årene fremover.

Uansett var det beundringsverdig hvordan både hun og lagvenninnene tok nederlaget. Fosnæs holdt følge med Sverige helt til oppløpet, og måten hun kjempet på de siste kilometerne, uten å slippe ryggen til Sundling, gjør henne til en helt.

Etterpå sa den norske kvartetten at de så på dette som at de hadde vunnet sølvet.

Jeg tror de var oppriktige.

Therese Johaug stormer mot Kristin Austgulen Fosnæs rett etter målgang i Granåsen. Foto: Richard Sagen

Det var også to mannlige idrettsledere tidligere på dagen, kombinertsjef Ivar Stuan og Magnus Stensås, treneren til den femmilsvrakede trønderen Andreas Fjorden Ree.

Begge var sinte.

Overfor Adresseavisen hevdet Stensås at den norske landslagsledelsen, altså verdens mest suksessrike langrennstrener Eirik Myhr Nossum, tar ut lag etter trynefaktor.

Magnus Stensås (til høyre) sammen med sin elev Andreas Fjorden Ree, som ikke får gå noen distanser i VM. Foto: Christine Schefte

Beklager Stensås, men det høres ut som en useriøs uttalelse.

– Det fremstår som de prioriterer egne landslagsløpere, og at dette er avgjort på forhånd. Jeg mener dette uttaket ødelegger og svekker tilliten til ledelsen, sier han.

Til TV2 gikk han enda lenger:

– Det er helt hårreisende, dessverre. Det er trynefaktor som gjelder – og det er mobbing!

Det var godt mulig sagt i kampens hete, i frustrasjon over at Ree, som er en fremragende løper og som kunne ha gjort det bra på lørdagens femmil, ikke får gå.

Men Nossum driver ikke med mobbing.

Det finnes gode argumenter for å ta med mesterskapsløperen Simen Hegstad Krüger, selv om han har underprestert så langt i VM, som det finnes gode argumenter for å ta med både Ree og Jan Thomas Jenssen.

Nossum står ovenfor et bortimot umulig valg, og dessverre for Ree har han ikke prestert så godt at han var et selvsagt valg på femmila.

Landslagstrener Eirik Myhr Nossum (til høyre) valgte Simen Hegstad Krüger foran Andreas Fjorden Ree og Jan Thomas Jenssen på lørdagens femmil. Foto: Lars Thomas Nordby / NTB

Å bruke «mobbe»-begrepet er ikke bare å dra det altfor langt, men også ufint mot de som faktisk opplever nettopp mobbingmobbingArbeidstilsynets definisjon av mobbing er slik: Mobbing er når en person, gjentatte ganger og over tid, systematisk blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, og opplever dette som vanskelig å forsvare seg mot. Mobbing er altså en form for trakassering..

Og der har Stensås som voksen idrettsleder et ansvar.

Det har også Ivar Stuan, når han velger å sende en tirade mot rennledelsen i kombinert etter at Jørgen Graabak opplevde et mareritt ved å bli disket på fredagens lagkonkurranse.

Sannsynligvis er det Norge som har begått en kjempetabbe.

Mens titusener av tilskuere i Granåsen var opptatt med den svensk-norske duellen på stafett, kom kombinertsjefen til pressen:

– De driver med millimetermål for å drepe oss sakte, men sikkert, og så har vi andre utfordringer mot OL og å få jentene opp. Og så driver vi bare med tull, mente Stuan.

Han fortsatte:

– Vi har drevet med tull i hele VM.

Kombinertsjef Ivar Stuan la ikke skjul på sin irritasjon etter at Jørgen Graabak ble disket. Foto: Richard Sagen

Han kan for så vidt ha et poeng, men å koble alt dette sammen får ham til å fremstå som en dårlig taper.

Kvinnenes deltagelse i OL har lite å gjøre med en juryavgjørelse som disket Graabak.

Renndirektør Lasse Ottesen svarte temmelig nøkternt:

– Stuan gjør en fantastisk jobb for kombinertsporten, men hvis hans utøvere følger regelverket så er ting også granske greit. Alle andre vi har testet, har gjort det, sa han.

Tidligere storløper og nå kombinertekspert Magnus Moan gir Ottesen full støtte, ut fra rennlederens forklaring.

Raseriet mot femmilsuttaket bidrar til å øke presset mot mesterskapsløperen (to OL-gull og tre VM-gull) Simen Hegstad Krüger. Det takler han nok fint, men ordbruken fra Stensås er langt over streken.

Stuans raseri mot, kanskje ikke alle, men alt, som det kunne oppfattes som, setter norsk kombinertsport i et dårlig lys.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Glen Musk

Den som kommer best ut etter denne VM-dagen er hun som hadde alt å tape.

Hun som gikk ut med forsprang og hadde alle muligheter til å sikre Norges første kvinnegull i langrenn. Hun som bet seg fast, men måtte gi tapt på slutten:

Kristin Austgulen Fosnæs, som har potensial til å bli vår fremste langrennsprofil det kommende tiåret.