En rekke land står i kulissene og håver inn penger på verdens største krise

1 hour ago 1

Begge parter beskyldes for grove krigsforbrytelser. De får likevel omfattende støtte av sine allierte.

Gull spiller en viktig rolle i krigen i Sudan. Opptil 90 prosent av eksporten smugles ut av landet.

Publisert: 26.08.2025 16:55

Kortversjonen

Begge parter i Sudans borgerkrig beskyldes for grove menneskerettighetsbrudd. De mottar fortsatt militær støtte fra allierte land.
Militsen RSF og regjeringshæren bruker etnisk splittelse og ekstern støtte for å styrke sine posisjoner. Regionen preges av interesser knyttet til landets gullproduksjon.
Egypt er regjeringshærens viktigste allierte mens De forente arabiske emirater er RSFs viktigste sponsor.
Eksperter mener krigen kan føre til ytterligere fragmentering av Sudan.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

I over to år har regjeringshæren (SAF) og militsen RSF kjempet en blodig borgerkrig i Sudan.

Kampene har foregått over hele landet, men har den siste tiden økt rundt El-Fasher, den siste byen i Darfur-regionen uten full RSF-kontroll.

RSFs beleiring av El-Fasher er et forsøk på å tvinge de sivile til å overgi seg. Vann, mat og medisiner kommer ikke frem til folk, og flere forteller at de overlever på dyrefor. De svakeste dør av sult.

Selv om RSF står for krigens verste forbrytelser, beskyldes begge partene for grove menneskerettsbrudd og for å bruke sult og seksuell vold som våpen mot sivile.

Likevel har flere land inngått økonomiske avtaler med partene. Hva er det som driver borgerkrigen i Sudan?

Fra strategisk samarbeid til blodig maktkamp

Da folket tok til gatene i 2019 og krevde en slutt på Omar al-Bashirs 30 år lange diktatur, så regjeringshæren og RSF sitt snitt til å få mer makt. De deltok i avsettingen av Bashir og inngikk en politisk avtale om å dele makten med en sivil overgangsregjering.

RSF og regjeringshæren SAF fikk begge en plass i overgangsregjeringen som kom på plass etter at tidligere president Omar al-Bashir ble avsatt i 2019.

To år senere utførte de et militærkupp, og den sivile regjeringen ble kastet. Å skulle styre landet sammen ble derimot vanskelig.

Samarbeidet utviklet seg til å bli en ren maktkamp, og i april 2023 gikk de til krig mot hverandre.

«Det beste av to onder»

Både RSF og regjeringshæren har spilt på landets etniske forskjeller for å øke egen oppslutning – og har angrepet sivile på den andre siden.

RSF springer ut av den beryktede Janjaweed-militsen, som Bashir-regimet brukte til å slå ned på et ikke-arabisk folkeopprør i Darfur-regionen. Tusenvis ble drept.

I løpet av borgerkrigen har RSF fortsatt massakrene på ikke-arabiske grupper i Darfur. De har størst oppslutning blant de arabiske gruppene i regionen.

Regjeringshæren har mer støtte blant ikke-arabiske grupper, samt befolkningen nord og øst i landet. Mange anser dem som «det beste av to onder».

Men det er ikke bare en etnisk dimensjon ved borgerkrigen.

Jo lenger krigen varer, desto mer komplisert blir det. Begge parter outsourcer krigføringen til etniske militsgrupper i landet, som igjen har egne interesser og konflikter.

Over én million sudanere har flyktet over grensen til Sør-Sudan siden april 2023.

– Vi må ikke undervurdere hvor dypt forankret denne krigen er i landets interne forhold, men det er eksterne aktører som opprettholder krigen hva gjelder våpen og mobilisering, sier Ahmed Soliman, Sudan-ekspert ved Chatham House.

Det handler om gull

En rekke land gjør det mulig for partene å fortsette krigen. Ikke fordi de er engasjerte i konflikten, men fordi de ønsker tilgang på Sudans gull – og fordi de ser på det som en mulighet til å posisjonere seg i Afrika.

Gull har i stor grad erstattet oljen som Sudans viktigste ressurs, og både regjeringshæren og RSF utvinner det edle metallet i stor skala. Gull er i dag den viktigste inntektskilden for begge parter.

Det satte den amerikanske rapperen Macklemore søkelys på i fjor da han avlyste en konsert i Dubai, som ligger i De forente arabiske emirater.

Han viste til landets påståtte støtte til militsen RSF.

Størsteparten av Sudans gull havner nemlig i Dubai.

Ønsker innflytelse i Rødehavet

– Denne krigen handler om grådighet, økonomiske interesser og kampen om naturressurser, sier Sudan-ekspert Gunnar Sørbø.

RSF ledes av den velstående Dagalo-familien, som har tjent formuer på gullindustrien og lenge samarbeidet med Emiratene.

– De forente arabiske emirater har spilt en betydelig rolle i å støtte RSF med militært materiell og leiesoldater, sier Soliman.

Ahmed Soliman

Seniorforsker, Afrika-programmet ved Chatham House

– Men det handler ikke bare om gull for De forente arabiske emirater. Det handler også om å få innflytelse i Afrika, et ønske om å posisjonere seg og vise hegemoni i Rødehavet.

I mai kuttet regjeringshæren alle diplomatiske bånd til landet.

Flyktningstrøm og gull

Også regjeringshæren bruker gullet til å inngå lukrative avtaler. Deres viktigste allierte er nabolandet Egypt.

For dem handler samarbeidet om én ting: å sikre seg selv.

Over en million sudanere har flyktet over grensen i løpet av krigen, noe Egypt anser som en sikkerhetsutfordring. Den siste tiden har egyptiske myndigheter og regjeringshæren i Sudan samarbeidet om å få de sudanske flyktningene tilbake til Sudan.

Det gagner Egypt, men også regjeringshæren, som nylig gjenerobret hovedstaden og ønsker å styrke kontrollen.

Sudans regjeringshær gjenerobret kontrollen over hovedstaden Khartoum i mars. Bildet viser hærsjef Abdel Fattah al-Burhan.

– I tillegg fraktes mye gull gjennom Egypt. Det har hjulpet Egypt gjennom landets økonomisk krise, for de produserer ikke mye gull selv, sier Soliman.

Det meste av gullet fraktes videre til Emiratene til tross for at de samarbeider med ulike parter i krigen.

Samarbeidet er også viktig på grunn av Nilen. Nylig bygde Etiopia en vanndemning som både Sudan og Egypt frykter vil begrense deres tilgang til elven, deres viktigste vannkilde.

En viktig havneby ved Rødehavet

Også Russland har inngått avtaler med regjeringshæren, blant annet et samarbeid om utvinning av gull, sier Sørbø. Russland har kommet langt i å inngå en avtale om en egen base ved havnebyen Port Sudan, der regjeringshæren har hovedsete. Byen ligger strategisk til ved Rødehavet.

Iran skal ha prøvd å få til en lignende avtale.

I mai utførte RSF et droneangrep en militærbase i kystbyen Port Sudan. Et drivstoffanlegg tok fyr.

Ifølge Soliman støtter også Qatar, Tyrkia og Iran regjeringshæren, først og fremst for å balansere ut De forente arabiske emiraters innflytelse i regionen.

Sudan er blitt en brikke i et større regionalt spill, mener Sørbø.

– De sivile har ingenting de skulle sagt.

Både Sørbø og Soliman tror det mest realistiske utfallet av krigen på kort sikt vil være en de facto splittelse av landet. Men det er ikke en løsning på landets stadig voksende konflikter.

Read Entire Article