En sta byråkrat gir seg etter ti år. Per Kristian Vareide har vært en sterk, tydelig – og kontroversiell – kommunedirektør

KOMMENTAR: Per Kristian Vareide har stått i mange stormer i sin tid som øverste administrative sjef i Stavanger kommune. Og han har hatt rygg til å tåle å bli upopulær, også blant ledende politikere.

Han valgte en talende illustrasjon om de økonomiske utsiktene for Stavanger da han la fram Stavanger-budsjettet i 2023. Året etter var det en skute i havsnød. Etter sommerferien går Per Kristian Vareide av som kommunedirektør i Stavanger. Foto: Fredrik Refvem

«Ingen dramatikk», sier Per Kristian Vareide om beslutningen om å si opp jobben som kommunedirektør i Stavanger kommune. I nær ti år har han vært den øverste lederen for kommunens over 11.000 ansatte.

Vel, «ingen dramatikk» er et utsagn som kan tolkes. Realiteten er at det er dramatikk hele tiden, for en kommunedirektør i en stor norsk kommune. Særlig i økonomiske motbakker, eller når mediene graver i kommunens virksomhet, eller det oppstår konflikter mellom politisk og administrativt nivå, eller når politikken blir et kaos av personkonflikt og maktkamp.

Alt dette, og mer til, har som vi vet skjedd på Vareides vakt.

En sta byråkrat

Per Kristian Vareide er en sta byråkrat, sier noen. Faktisk ganske mange. Noen mener det som en negativ karakteristikk, mens atter andre mener det som et kompliment. Han er kunnskapsrik, korrekt og kan oppfattes som en smule arrogant, i alle fall av dem som havner i ordveksling med ham.

Det er jo en fordel med å ha makt. Enten har man rett, eller så får man rett. Det gjelder for byråkrater så vel som for folkevalgte.

Det er knapt noen statshemmelighet på rådhuset at Vareide ikke likte å bli instruert til å utlevere alle de 14.000 avviksmeldingene fra eldreomsorgen som han (eller hans ansatte) først mente det ville være feil å utlevere. Flertallspartiene bestemte seg for det, etter sigende uten å ha konferert med ham i forkant. Og innkalte til pressekonferanse, i realiteten en ren overkjøring av sin direktør.

Frykten hos kommuneadministrasjonen er blant annet at dersom alle slike avviksmeldinger blir offentlig tilgjengelige, kan ansatte kvie seg for å melde inn avvik. Og dermed en risiko for at alvorlige forhold forblir ukjente. Om dette er en reell problemstilling vet ikke jeg, men frykten er nå der.

Og Vareide har alltid vært opptatt av å stille seg på sine ansattes og sine fagmiljøers side. Det har han noen ganger fått kritikk for.

Barneverns-skandalen

Vareide slutter ikke på grunn av den saken. Det er jo nå åpenbart at han på det tidspunktet, altså like etter påske, allerede hadde søkt på en jobb i kommunerevisjonen på Sørlandet. Han skal ha sin siste arbeidsdag i kommunen i august. Men saken kan ha overbevist ham om at det var riktig å skifte beite.

Revisjonsrapporten som kom i fjor med knusende kritikk av barnevernets håndtering av saken der en ung jente i Stavanger ble overført til sin biologiske far fra fosterhjemmet hun hadde bodd i nesten hele livet, var nok en annen sak som har preget Vareide, som også i dette tilfellet valgte å stå opp for sitt fagmiljø, i alle fall utad. Den gang var det flere folkevalgte som mumlet om at denne saken kunne få konsekvenser også for kommunedirektøren. For hadde han informert de folkevalgte godt nok? Slik gikk det som kjent ikke. Men at saken ble en belastning også for kommunedirektøren er det ikke tvil om.

Folk og penger

Så hører det også med til historien at de neste årene kommer til å bli krevende. De nye økonomiske realitetene for Stavanger kommune handler i stor grad om å si nei, prioritere hardere og prøve å løse den gordiske knuten som handler om at vi blir stadig færre yrkesaktive bak hver person som trenger hjelp, enten de er barn, syke eller bare rett og slett gamle. Vi går tomme for folk før vi går tomme for penger, som det så lystig heter. Hvem skal da snu mor i senga og huske å hente far på do?

Vareides årlige, grundige og ganske underholdende «show» i forbindelse med framleggelsen av kommunens handlings- og økonomiplan, populært kalt budsjettet, er blitt stadig mer dystert. Han har slått alarm i årevis, men det er bare helt i det siste at de folkevalgte later til å ha forstått budskapet. Nå sier til og med ordføreren at det er krise.

Voksenopplæring

Det vil være feil å si at Vareide syntes det var en god idé å droppe eiendomsskatten i en kommune som trenger penger som aldri før, men så er det også grenser for hvor politisk en byråkrat har anledning til å være. Byråkraten skal jo liksom bare utføre det politikerne vedtar?

Mon det. Det er ikke få ganger at Vareide har benyttet sin talerett i formannsskap og bystyre for å peke på konsekvensene av forslag. Med loven i ryggen. For det er faktisk hans plikt å gjøre de folkevalgte oppmerksom på konsekvensene av de vedtakene de ønsker å fatte. Likevel er dette noe som flere ganger har falt folkevalgte tungt for brystet.

I november 2022 kom den famøse Facebook-meldingen fra Fremskrittspartiets gruppeleder, den gang i opposisjon, Leif Arne Moi Nilsen.

«Samtlige partier i opposisjon er enige om at Vareide må gå», skrev Moi Nilsen i en melding som neppe var ment for offentligheten. Men der havnet den jo, som de fleste husker.

Samtlige av de partiene er i dag i posisjon, for øvrig. Minus Senterpartiets mann.

Hva nå?

Det er to og et halvt år siden nå. Og det er vel i overkant lenge til å trekke noen konspiratoriske slutninger. Når det likevel er på sin plass å nevne den pinlige episoden, er det fordi den understreker hvor hardt det kan blåse på toppene.

Det er all grunn til å tro Vareide når han sier at beslutningen om å takke for seg etter sommerferien er hans egen. Han vil «hjem» til Sørlandet. Han kom jo til Stavanger fra rådmannsjobb i Grimstad. Han har rukket å bli 62 år, og sier at han måtte bytte beite nå for å kunne ta én siste jobb før han pensjonerer seg.

Jobben med å finne Vareides etterfølger starter umiddelbart. Det er grunn til å tro at nåværende direktør for økonomi og organisasjon, Kjartan Møller, er en intern kandidat som vil bli nevnt. Møller har vikariert for Vareide i hans fravær. Mens andre vil peke på nødvendigheten av å lete etter en ekstern kandidat som kan se på jobben med friske øyne. Kanskje noen med bakgrunn fra privat virksomhet? Kanskje en kvinne? Vareide avløste jo Inger Østensjø i sin tid.

Hun var for øvrig rådmann.