En tale gjør ingen sommer

2 hours ago 5



München er verdens hovedstad et par dager hver vinter.

Verdensledere, offiserer, etterretningssjefer og forretningsledere klemmer seg sammen på et hotell midt i byen og møtes i et virvar av små og store treff.

Store taler avløses av mindre møter mens de akademiske debattene surrer litt i bakgrunn. Arrangementet kalles Sikkerhetskonferansen og fungerer som en temperaturmåler på verdenspolitikken.

For vår del her i Europa, har det siste året dreid seg mye om forholdet til USA.

Sikkerhetskonferansen ble stiftet i 1963. Da var Den kalde krigen var på sitt kjøligste Målet med konferansen var å styrke båndene mellom Europa og USA. De har blitt tynnslitte det siste året. Derfor ventet alle på hva USAs utenriksminister Marco Rubio skulle si.

Det er ikke mer enn par uker siden president Donald Trump gjentok at han gjerne ville ta over territoriet til en annen stat i Nato og mente at de europeiske landene gikk til helvete.

Man skulle tro at beskjeden fra øverst hold var nok, men europeiske ledere har vendt seg til å lete etter positive signaler fra Washington, og håpet at Rubio skulle si noe annet. Rubio er også en annen type politiker enn de andre sentrale skikkelsene rundt Trump.

Det var tydelig at han trivdes i den lett kaotiske stemningen inne på Bayerischer Hof, hotellet der det meste skjer disse dagene. Han er en diplomat blant diplomater, og var vennlig i møter med sine europeiske kolleger.

Han gikk da også på scenen og sa hyggelige ting som at Europas og USAs skjebner hørte sammen, at europeiske kultur hadde produsert mesterverk, at Nato-samarbeidet ikke var truet og at USA alltid vil være et barn av Europa.

Han fikk mye applaus og mange trakk et lettelsens sukk.

Det hjelper på forholdet at han velger en mindre konfronterende tone. Det åpner et rom hvor det går an å prate sammen, noe han også gjorde både før og etter talen med en rekke europeiske ledere, inkludert Jonas Gahr Støre og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Men Rubios vennlige ord hadde en viktig forutsetning, nemlig at Europa følger etter Trumps USA. Det lå også en indirekte trussel i talen. USA er villig til å gå videre alene. Pusser man bort det øverste laget, inneholdt talen den samme ideologien som Trump og Maga-bevegelsen står for.

Klimaendringer er ikke noe å bry seg med, immigrasjon og avindustrialisering har ødelagt samfunnet, nasjonale interesser trumfer alt. Rubio treffer deler av den europeiske høyresiden med det budskapet. Men det var også noen viktige ord han ikke brukte: menneskerettigheter og demokrati, for eksempel. Disse hører også til den europeiske kulturarven.

Det vil være naivt å tro at alt er greit bare fordi Marco Rubio sa noen fine ord på talerstolen. Den amerikanske politikken ligger fast og defineres av Donald Trump.

Rubio snakket heller ikke om Ukraina i talen sin, eller trusselen Russland utgjør for europeisk sikkerhet. For de europeiske lederne, er dette det aller viktigste spørsmålet. Krigen i Ukraina som er på vei inn i sitt femte år, har endret Europa for alltid.

Et annet spørsmål som ble diskutert her er hva som kommer til å skje den dagen krigen er slutt. Hva slags Russland kommer vi til å se da og hvordan skal Europa forberede seg på det.

Det begynner for alvor å sive inn hos USAs gamle allierte, selv her i Tyskland. Når ting får lagt seg litt, tror jeg kanskje talen til forbundskansler Friedrich Merz som vil stå igjen som det store vendepunktet på årets konferanse.

Han sa at Russland ikke kom til å gi seg i Ukraina før landet var økonomisk utslitt, kanskje også militært. Han sa at europeisk frihet ikke lenger kunne tas for gitt og at han diskuterte europeisk kjernefysisk avskrekking med Frankrike.

Interessant nok skjerpet han også tonen mot Kina og sa de utnytter at land er avhengige av dem til egen fordel.

Det er et taktskifte over hele Europa som ble tydelig her i München. Europa må stå på egne ben. Det betyr ikke at alle er enige om hvordan det skal skje. Ikke alle vil eller kan gå like langt som Frankrike ønsker, men de fleste skjønner at verden har endret seg. Storbritannia vil samarbeide tettere med EU.

Tyskland tar på seg et større lederansvar. Den norsk-tyske Hansa-avtalen som ble undertegnet her, er et uttrykk for dette. Norge har et tett militært samarbeid med USA i nord, men inngår også et langvarig og strategisk forsvarssamarbeid med Tyskland og Storbritannia. Slik opererer nå flere og flere land. Forholdet til USA må balanseres

Det er snø i lufta og et iskaldt drag i vinden her i München når Sikkerhetskonferansen avsluttes i dag. I Kyiv kryper gradestokken ned mot minus 20 mens de russiske bombene fortsetter å drepe sivile og ødelegge strøm og vannforsyningen. Selv om Rubios tale hadde noen varmende ord, føles det lenge til sommeren kommer.

Publisert 15.02.2026, kl. 15.42

Read Entire Article