Den 17. mars skulle min bestefar, Charles Hovd Nilsen, ha fylt 103 år. Han døde 21. september 2021, men han rakk å gjøre en forskjell.
Han fikk ikke oppleve å bli 100 år, men han opplevde noe enda viktigere: å se at han og min bestemor Gunvors kamp for verdig eldreomsorg endret norsk eldrepolitikk. På denne dagen ønsker jeg å minnes ham og samtidig løfte blikket mot fremtiden – for kampen for verdighet i eldreomsorgen er ikke over.
Bestefar og bestemor var blant dem som satte søkelyset på at ektepar og samboere burde få bo sammen på sykehjem, selv når én av dem trengte pleie. Deres kamp ble en nasjonal sak. Det var en kamp for kjærlighet, for verdighet og for rettferdighet. I april 2018 vedtok Stortinget en samboergaranti, også kalt «kjærlighetsgarantien», som sikrer at eldre par ikke blir tvunget fra hverandre når den ene blir syk. Bestefar var glad da han fikk vite at Stortinget hadde gitt sin tilslutning. Han hadde vunnet sin sak.
Men har vi egentlig vunnet kampen for en verdig eldreomsorg?
Selv med samboergarantien ser vi fortsatt store utfordringer i eldreomsorgen. Mange eldre lever i ensomhet, institusjonsplasser er mangelvare, og kvaliteten på omsorgstjenestene varierer stort fra kommune til kommune. Bemanningssituasjonen i eldreomsorgen er kritisk, og mange ansatte sliter med for høy arbeidsbelastning. Når eldre mennesker ikke får den pleien de trenger, eller må kjempe for sin rett til å være sammen med sine kjære, er det et tegn på at vi fortsatt har en lang vei å gå.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) har en klar seniorpolitikk som setter verdighet, fellesskap og trygghet i eldreomsorgen først. MDG vil styrke hjemmebaserte tjenester, sikre nok sykehjemsplasser og skape flere seniorboliger med fellesskapsløsninger for å bekjempe ensomhet. Vi ønsker også å sikre bedre arbeidsforhold for ansatte i eldreomsorgen, slik at de har tid og ressurser til å gi omsorg med varme og respekt. Vi mener at eldreomsorgen skal være bærekraftig, både økonomisk og menneskelig – det handler ikke bare om ressurser, men om hvordan vi organiserer og prioriterer omsorgstjenestene.
Det er ikke nok med politiske vedtak. Det trengs også ressurser, gode arbeidsvilkår for ansatte og en politisk vilje til å prioritere eldreomsorgen. Vi kan ikke akseptere at eldre mennesker behandles som en utgiftspost i budsjettene, når de i virkeligheten er de som har bygget dette landet.
På bestefars fødselsdag vil jeg derfor minne om at hans kamp ikke skal være forgjeves.
Bestefar var en mann med verdighet, en mann som satte pris på fellesskap og kjærlighet. Han underviste til og med ansatte på omsorgssenteret i norsk – fordi han mente at alle fortjente en sjanse til å lære og utvikle seg, uansett alder. Han hadde tro på mennesker og på samfunnet. Nå er det vår jobb å videreføre den troen.
På bestefars fødselsdag vil jeg derfor minne om at hans kamp ikke skal være forgjeves. Vi må fortsette å kreve en eldreomsorg som setter verdighet først – ikke bare på papiret, men i praksis. Med et sterkt MDG på Stortinget etter høstens valg, og med oss i regjeringsapparatet, kan seniorpolitikken blomstre verdig. Vi vil kjempe for en omsorg som er helhetlig, grønn og rettferdig – en omsorg som setter mennesket i sentrum.
For en verdig alderdom, for en verdig fremtid.