Enda et løftebrudd?

KOMMENTAR: Hvis målet er å bygge ut mer kraft, er det lite gjennomtenkt å innføre politikk som vil føre til det motsatte.

Regjeringen vil ha mer kraft, men legger ikke til rette for at investeringer skal bli lølnnsomme nok Foto: Heiko Junge / NTB

«Kan Småkraftforeningen regne med stabile rammevilkår, mtp. skatte og avgifter de neste fire årene?»

Dette skrev Småkraftforeningen i en e-post til en politisk rådgiver i energi- og miljøfraksjonen på Stortinget i sommer.

Det var ett av fem spørsmål foreningen stilte til alle partiene på Stortinget i forkant av valget.

De fikk blant annet til svar at «Ja. Arbeiderpartiet skal holde skatte- og avgiftsnivået stabilt de neste fire årene» og at «det er fortsatt et betydelig potensial for ny småkraft. Derfor vil Arbeiderpartiet sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for småkraft».

Ikke stabilt

Men da forslaget til statsbudsjett for 2026 ble lagt frem forrige uke, ble det klart at det slett ikke vil være verken stabilt eller forutsigbart.

Regjeringen har nemlig foreslått å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt for kraftverk fra 10 MW (megawatt) til 1,5 MW.

Hva betyr så dette? Jo, i praksis betyr det at alle småkraftverk i landet må begynne å betale grunnrenteskatt, en skatt de i dag ikke trenger å betale dersom de produserer mindre enn taket på 10 MW.

I dag betaler et vannkraftverk med produksjonskapasitet på 9,9 MW ordinær selskapsskatt på 22 prosent. Men så snart det oppgraderer produksjonskapasiteten til 10 MW eller mer, slår grunnrenteskatten inn.

Da blir skatten for hele produksjonen på 59 prosent.

Fra 1997 var grensen på 1,5 MW. I 2004 ble den satt opp til 5,5 MW. Og i 2015 ble den hevet til dagens grense på 10 MW. Grunnen til dette var at Solberg-regjeringen ønsket å styrke lønnsomheten for småkraftinvesteringer og å ta ut potensialet for produksjon når inngrepet først er foretatt.

Hindre at de holder igjen

Regjeringen har nå inntatt en litt motsatt posisjon.

Energiminister Terje Aasland (Ap) sa i en pressemelding at målet er å hindre at utbyggere bevisst holder igjen på produksjonen.

Han mener at det på grunn av grensen på 10 MW søkes det ofte om å kunne produsere rett under denne grensen. Hensikten med å justere ned grensen er altså at produksjonen skal bli høyere av at det innføres grunnrenteskatt for nærmest all produksjon.

«Vannkraften er stammen i kraftsystemet vårt. En lav nedre grense vil legge til rette for god utnyttelse av vannressursene våre,» sa Aasland.

Men det kan også selvsagt føre til det motsatte: At dersom lønnsomheten blir så lav at det ikke er verdt investeringen, vil investeringen ikke skje. Eller som enkelte produsenter frykter: At lønnsomheten blir så lav at eksisterende småkraftverk ikke lenger blir lønnsomme, eller i verste fall vil tape penger.

Lønnsomt etter ekstra skatt?

Statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet sa til NRK tidligere denne uken at et prosjekt som er lønnsomt før grunnrenteskatt, også vil være lønnsomt etter grunnrenteskatt.

Men er det virkelig det?

Lønnsomheten til småkraftverk avhenger av faktorer som byggekostnader, produksjonskapasitet og strømpriser. Når strømprisen er høy, er også lønnsomheten god. Men når strømprisen er lav, er det vanskelig å tjene penger på småkraft.

Og får man da en grunnrenteskatt på toppen av dette, kan det være med på å velte en del prosjekter. Spesielt i områder der strømprisen ikke er så høy.

Overskuddet etter skatt blir med økt skatt betydelig redusert. Skulle vi fulgt Arbeiderpartiets logikk, ville en heving av taket og ikke en sekning sannsynligvis ha gjort mer for å øke produksjonen.

Hvis en økning av produksjonen var målet.

Sterke reaksjoner

Tanken bak grunnrenteskatten er at de som utnytter vår felles natur for å tjene penger, skal også bidra med mer.

Men det som er forskjellen på de store energiselskapene og de små produsentene er at de store bygger ut i fellesskapets natur, mens småkraftverk er bygget ut av grunneiere på egen grunn og med egne penger.

Forslaget har blitt møtt med sterke reaksjoner. Ikke bare føler Småkraftforeningen at de ble ført bak lyset, også lokale Ap-politikere har kritisert forslaget. Flere småkraftprodusenter har sagt at de risikerer å gå konkurs, og at prosjekter nå er satt på vent.

Senterpartiet har også kommet med krass kritikk av forslaget.

Fordi småkraftverk kan være en måte å skaffe inntekter til gårdsbruk i distriktene. Og fordi byggingen av småkraftverk sysselsetter en stor del av entreprenørene i distriktene.

Stabile rammevilkår

«Vi gikk til valg på å holde det samlede nivået på skatter og avgifter på norske privatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag. I forslaget vårt til budsjett for 2026, gjør vi nettopp det,» sa Reitan til flere medier.

Men det var ikke det Ap sa i eposten til Småkraftforeningen. De svarte ja på om partiet kunne love stabile rammevilkår til næringen.

Det er i dag nesten 900 småkraftverk i Norge på mellom 1 og 10 MW. De produserer tilsammen rundt 12 TWh elektrisk energi. Det er rundt 8 prosent av den totale strømproduksjonen i Norge.

En vesentlig del av det gjenværende vannkraftpotensialet ligger i små og mellomstore kraftverk, ifølge energiministeren.

I Arbeiderpartiets program heter det at partiet vil «skaffe 20 TWh kraft gjennom mer energieffektivisering og mer lokal strømproduksjon innen 2030» og at «det politiske ansvaret ligger i å sikre stabile og forutsigbare rammevilkår».

Hvis de mener dette, er det en veldig dårlig ide å innføre politikk som sørger for det motsatte.