Enorme forskjeller i kvinnepolitikken

Hvem som vinner valget kan få stor innvirkning på norske kvinners hverdagsliv.

Det handler om å løse utfordringer som særlig rammer kvinner.

Og det har vi, selv i verdens nest-mest likestilte land.

Vi har lave fødselstall, vi har høyt sykefravær, særlig blant kvinner. Det er stor økning i anmeldt kvinnevold, alt fra partnervold til voldtekter.

Og en statlig utredning i 2023 viste at kvinnehelsen er blitt systematisk neglisjert av myndighetene.

Og så er det fortsatt slik at det er mødrene som gjør mest hjemme.

Spørsmålet er hva partiene har tenkt å gjøre med det?

Jeg har gått gjennom samtlige partiprogram for stortingspartiene.

Kvinnehelsen først.

Noen partier har klar politisk vilje til å bedre norske kvinners helse. Andre leker så vidt med tanken.

Alle partier er enige om én ting, det må satses mer på forskning rundt sykdommer som særlig rammer kvinner, slik som endometriose og lipødemlipødemEn kronisk lidelse som fører til unormal fettfordeling, ofte i ben og armer, og kan forårsake smerte og hevelse..

Venstresiden og partiet Venstre kommer best ut. Med SV nærmest kvinnehelseutvalgets anbefalinger, tett fulgt av MDG, Rødt og Sp.

SV vil for eksempel opprette tverrfaglige kvinnehelsesentre i hver helseregion.

MDG vil ha flerkulturell douladoulaEn person som gir emosjonell og fysisk støtte til kvinner før, under og etter fødsel. ved alle sykehus, mens Senterpartiet vil gjøre Norge verdensledende på kvinnehelseforskning.

Venstre og MDG er opptatt av minoritetskvinners særlige behov.

Høyre og Arbeiderpartiet har omfattende politikk på kvinnehelse, men lover lite konkret.

Som å øke eller innføre nye takster i helsevesenet, som en økonomisk belønning. Slik utvalget anbefaler.

SATSER PÅ KVINNEHELSE: SV-leder Kirsti Bergstø, her sammen med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kan skilte med en helhetlig kvinnehelsepolitikk i sitt partiprogram. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Bare Senterpartiet nevner kvinnehelsemilliardenkvinnehelsemilliardenKvinnehelsemilliarden er et foreslått løft på én milliard kroner for å styrke kvinnehelse i Norge, slik det er anbefalt i NOU 2023:5. Midlene skal gå til forskning, utdanning, helsetjenester og tiltak rettet mot kvinners behov gjennom livsløpet. Målet er å sikre likeverdig behandling og tette systematiske kunnskapshull..

Frp og KrF på sin side gir minst plass til kvinnehelsen i sine partiprogram.

KrF vil reversere utvidelsen i tilgang til fri abort frem til uke 18.

Den mangler en helhetlig politikk.

Men begge partiene er opptatt av å bedre fødsels- og barselomsorgen.

AVMÅLT: Arbeiderpartiet og Høyre har omfattende kvinnepolitikk, men mangler de store ambisjonene. Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Så over til kvinnevold:

Vold i nære relasjoner koster samfunnet 93 milliarder kroner. Det er lønnsomt å ha god politikk mot all vold, særlig kvinnevold og voldtekt.

Slik det er lønnsomt å bedre kvinnehelsen, når vi sliter med høyt sykefravær blant kvinner.

Alle partier er tydelige på at de vil motarbeide (kvinne) vold, men de ideologiske forskjellene er tydeligere.

Høyre og Frp vil først og fremst løse vold med straff og kontroll. Mens SV, Rødt og MDG satser på forebygging, lavterskeltilbud og systemendring.

Ap og Sp forsøker å legge seg på en gylden middelvei.

Høyre er klare og tydelig på dette punktet. I tråd med sin historikk. Høyre med Erna Solberg i spissen tok i sin tid en ledende rolle i kampen mot æresvold.

Nå vil de blant annet vurdere å innføre «Clare’s Law», som innebærer innsyn i partners voldshistorikk.

Frp vil «styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner», og «styrke tilbudene ved landets sentre for incest, seksuelle overgrep og voldtekt». Noe mer står det ikke om disse sakene.

Men partiet er knallharde mot negativ sosial kontroll negativ sosial kontroll Når individer i et samfunn eller en gruppe kontrollerer andres atferd gjennom press og trusler for å opprettholde tradisjonelle normer.og æresvold og har listet opp 20 tiltak.

I fjor kom voldtektsutvalgets rapport.

Den viste at innsatsen mot voldtekt er for dårlig og mangler nasjonal styring.

I den offentlige utredningen ble det anbefalt en rekke tiltak.

Også i dette tilfellet er det SV, MDG og Rødt som har politikk som ligger nærmest utvalgets mange anbefalinger.

Arbeiderpartiet er igjen altfor lite ambisiøse.

Knapt noe påvirker hverdagen til yngre kvinner mer enn familiepolitikken.

Og de ideologiske skillelinjene mellom partiene er tydeligst her.

Det er SV, Rødt og MDG som har den mest likestillingsorienterte og systemendrende familiepolitikken.

Alle vil for eksempel avskaffe kontantstøttenkontantstøttenEn økonomisk støtteordning for foreldre som velger å være hjemme med barn i stedet for å bruke barnehageplass. fordi den sementerer tradisjonelle kjønnsroller.

Arbeiderpartiet og Høyre er avmålte i sine planer. Ap nevner ikke kontantstøtte i sitt program.

Mens KrF og Sp satser stort på familiepolitikken. Begge partier vil øke barnetrygden, kontantstøtten og gi skatteletter til unge familier.

Men der Krfs politikk handler om relasjoner og kristne verdier, er det for Sp et praktisk virkemiddel og ikke ideologisk prosjekt.

For Sp handler det om valgfrihet, økonomi og geografi.

I begge tilfeller er det snakk om en svært kostbar satsning.

Frp er mest opptatt av likestilt foreldreskap ved samlivsbrudd. Og at innvandrer ikke skal utnytte barnetrygd og kontantstøtte.

Venstre vil kutte kontantstøtten og øke barnetrygden, men samtidig vil partiet at barnetrygden skal skattelegges.

I sum kan man si det slik:

Venstresiden satser på velferd og likestilling, sentrum er opptatt av fleksibilitet og tradisjonelle verdier, mens høyresiden legger større vekt på frihet og individuell valgfrihet.

Hva er så den beste kvinnepolitikken?

Det avhenger av kvinnen du spør.

Hvilken politikk er mulig å gjennomføre? Det kommer an på regjeringssammensetningen og antall kameler som må slukes.

De som lover mye, de minste partiene, har som regel lite gjennomslagskraft når de først kommer i posisjon.

Men en ting er rimelig klart etter å ha lest alle partiprogrammene, norske kvinner vil merke et regjeringsskifte.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.