Er båten Medstraum egentlig en katastrofe?

DEBATT: Lykkes vi ikke med båter som Medstraum, kan hurtigbåtens fremtid være i fare.

Er Medstraum en katastrofe? Nei. Er den en perfekt suksesshistorie? Heller ikke, skriver Iver Jan Leren.

Jeg er en av byråkratene som sto bak lanseringen av hurtigbåten Medstraum. Jeg husker fortsatt dagen jeg fikk telefonen om at prosjektet hadde fått EU-støtte. Det var starten på flere år med utvikling, justeringer – og etter hvert også kraftige reaksjoner.

La oss ta det viktigste først: Ingen av oss forventet at verdens første batteridrevne hurtigbåt skulle fungere knirkefritt fra første dag. Tvert imot var vi forberedt på at mye kunne gå galt. Og noe gikk også galt.

Krevende å teste offentlig

Medstraum måtte tilbake til kai flere ganger. Det oppsto tekniske problemer som krevde endringer. Dette var ikke overraskende. Det som derimot overrasket, var hvor raskt prosjektet ble stemplet som en fiasko i deler av offentligheten.

I etterkant av lanseringen ble Medstraum møtt med et betydelig medietrykk. Kritisk journalistikk er både nødvendig og riktig, særlig når offentlige midler er involvert. Samtidig viser debatten hvor krevende det er å ta i bruk ny teknologi i full offentlighet, der toleransen for feil er lav og forventningene høye. Utviklingsarbeid får sjelden tid til å gå seg til.

Jeg kommer ofte til å tenke på Think – den norske elbilen som var forut for sin tid. Den var langt fra perfekt, og den ble ingen kommersiell suksess. Men uten slike tidlige forsøk hadde vi neppe hatt den elbilutviklingen vi ser i dag. Nye løsninger vokser sjelden fram uten feilskjær underveis.

Noen må lede an

Når det leites etter nye løsninger for samfunnskritisk transport, er det også verdt å være ærlig om rollene. Industrien og næringslivet kan ikke alene ta risikoen ved å utvikle helt ny teknologi. Da må noen gå først – og i slike tilfeller er det ofte det offentlige som må ta den rollen.

Bakgrunnen for Medstraum er dessuten alvorlig. Utslippene og kostnadene knyttet til tradisjonelle hurtigbåter har blitt så høye at det i praksis ikke er mulig å fortsette som før. Skal hurtigbåtsamband ha en framtid, må noe endres.

Det kan bety mindre båter og lavere fart. Det kan bety elektrifisering og et brudd med diesel. Og det kan bety at flere reiser i framtiden må løses med buss i stedet for båt – selv om det ikke alltid er det folk helst vil høre.

Sannsynligvis betyr det litt av alt.

Alternativet er verre

Medstraum ble konstruert for én bestemt rute, for å sikre effektiv og forutsigbar drift. Da man senere valgte å prøve båten mer fleksibelt enn planlagt, oppsto nye problemer. Erfaringen var tydelig: Batterier må brukes slik de er ment å brukes. Noen måtte byttes. Det er nå gjort, og båten er tilbake i den ruten den opprinnelig var laget for.

Er Medstraum en katastrofe? Nei.
Er den en perfekt suksesshistorie? Heller ikke.

Men den er et nødvendig forsøk i en situasjon der alternativet er langt verre. For hvis vi ikke klarer å finne mer bærekraftige løsninger for hurtigbåter – teknologisk, økonomisk og energimessig – ser det ærlig talt mørkt ut for hele hurtigbåtens framtid.