KOMMENTAR: Var det smart av Lise Klaveness å gå så høyt ut? Neppe, hvis målet var å vinne venner.
Publisert: 05.07.2025 17:29 | Oppdatert: 05.07.2025 17:51
I Sveits for Adresseavisen
Kommentator Birger Løfaldli
NEUCHÂTEL: Verken spillere, ledere eller tilreisende supportere har noe som helst å klage på.
EM er godt organisert. Været og omgivelsene er upåklagelig, i hvert fall for dem som ikke skal svette på gressmatta.
Uefa har regnet med at det skal bli publikumsrekord.
Hva et slikt mesterskap gjør med interessen for kvinnefotball i Sveits? Vanskelig å tallfeste, men sannsynligvis vil den få et kraftig byks, slik England opplevde forrige gang.
Det samme ville trolig ha skjedd om det som foregår i alpelandet i disse dager fant sted i Norge.
Det var nemlig planen.
Trondheim skulle være én av arrangørbyene i initiativet fra de nordiske landene.
De andre var Stockholm, Göteborg, København, Odense, Helsinki, Tampere og Oslo.
Tanken var tre EM-kamper på Lerkendal.
Slik ble det aldri, og det er et av fotballpresident Lise Klaveness’ største nederlag.
Også den norske fotballpresidenten nyter sommerdagene i sveitsiske Neuchâtel, der den norske troppen holder til. Men hun tenker nok samtidig på hva Norge gikk glipp av.
At Sveits ble tildelt mesterskapet kom nemlig for mange som en stor overraskelse. Og det spekuleres i forklaringer.
Etter at Klaveness ble fotballpresident, gikk norske fotballtopper med presidenten i spissen skyhøyt ut.
I mars 2022 tok hun plass på talerstolen under Fifa-kongressen i Doha. Der rettet hun sterk kritikk mot Fifas etiske standarder og kritiserte tildelingen av VM til Qatar.
Herrelandslaget hadde allerede tydeliggjort sitt budskap: «Human rights on and off the pitch».
Ingen måtte tro at Norge stilte seg likegyldig.
I Norge ble Klaveness hyllet. Hun fikk blant annet prisen for «årets tale» for ordene til Fifa-toppene.
Internasjonalt var reaksjonene langt mer varierende.
– Lise sa det med sine ord. Jeg ville sagt det med mine ord, kommenterte Danmarks fotballpresident Jesper Møller.
Et eller annet skjedde med det nordiske samarbeidet etter Klaveness-talen i Doha. Det handler om maktforhold og posisjonering.
Ståle Solbakkens utbrudd mot Møller bidro neppe til økt velvilje:
– Jeg synes at Jesper Møller er svak. Jeg synes at han er svak i sin retorikk og svak i sin fordømmelse, sa den norske landslagssjefen ikke lenge etter Klaveness’ historiske tale.
En effekt av tydeligheten rundt ikke-sportslige problemstillinger, er at Klaveness og norske fotballtopper står mer lagelig til for hogg, både internasjonalt og hjemme.
Les også
Det åpnet så vakkert. Og ble enda bedre
Når vi forteller verden hva som er rett og galt, må vi i hvert fall oppføre oss ordentlig selv.
Da må Manchester City-spiller Erling Braut Haaland tåle kritiske spørsmål om sportsvasking når han er på landslagssamling.
Da kan ikke landslagets sikkerhetssjef oppføre seg som en cowboy i Martin Ødegaards bryllup.
Og da blir det verre å forsvare at kvinnelandslaget begår åpenbare brudd på fair play i jakten på seier i EM.
Slike saker påvirker troverdigheten til fotballtoppene og kan bidra til mistenksomhet. Et minstekrav er at de må ha orden i eget hus.
Å gå så høyt ut som Klaveness har gjort, øker også kravene fra omgivelsene til at alt går rett for seg i kontroversielle saker som spørsmålet om VAR.
Les også
Triumfen kom med en bismak
Internasjonalt er det å rope høyt ikke nødvendigvis veien å gå for å vinne venner. Kanskje heller tvert imot.
Men samtidig: Innimellom er det helt nødvendig.
Det er ikke sikkert Trondheim og Norge hadde arrangert EM-kamper i sommer uansett, men måten Klaveness tråkket frem på gjorde det neppe enklere.
Om det påvirket den danske og svenske fotballpresidenten i lobbyarbeidet da Sveits vant EM-kampen?
Om de ga enkelte av stemmegiverne mer eller mindre lyst til å støtte Norges ønske om å arrangere EM?
Det er verdt å gruble over spørsmålene.
Fakta er at Sverige og Danmark har meldt seg på i kampen om å få EM i 2029, mens Norge er utelatt fra prosessen.
Les også
Hun tok et oppgjør. Nå er alt snudd på hodet
Midt oppi dette har det på hjemmebane foregått en svært tidkrevende VAR-debatt. Ledelsen er blitt beskyldt for det ene og det andre. På Lerkendal kobles fotballedelsen til begrepet «mafia».
Klaveness har sitt å stri med.
Verden er ikke endret. Qatar har vist interesse for å arrangere klubb-VM i 2029.
Det norske herrelandslaget har fortsatt ikke kvalifisert seg til noe mesterskap. Det norske kvinnelandslaget har skuffet gang etter gang, frem til seieren i åpningskampen mot Sveits.
Er fotballpresidenten i ferd med å tape?
Svaret er nei.
Vi trenger ledere som står for noe, som legger press slik Klaveness og Norge har gjort.
Og om det ikke har foregått en revolusjon, så har verden blitt bevisstgjort. Det er blitt rettet sterkt fokus på menneskerettighetsbrudd. Det blir verre å ignonere motstanden.
Neste år arrangeres fotball-VM i Donald Trumps hjemland.
Det blir et stort behov for modige stemmer.
Norge skal være glad for å ha en fotballpresident med den egenskapen.
Så får vi heller tåle at Sveits står frem som en fremragende arrangør av EM i fotball.