Er vi aktive nok?

Det høye tallet kan forklares med at friluftsliv dekker et vidt spekter av aktiviteter – alt fra korte turer i nærområdet til mer organiserte friluftsaktiviteter. I denne sammenhengen regnes også lavterskelaktiviteter som for eksempel spaserturer og turer i marka eller ved sjøen. Undersøkelsen spør om hvorvidt folk har deltatt i friluftsaktiviteter i det hele tatt i løpet av 2024, ikke hvor ofte eller hvor mye de er aktive. Mange deltar på et eller annet tidspunkt i løpet av året, selv om det kan være sjeldent.

Når en ser på trening og fysisk aktivitet, viser tallene at 80 prosent har vært aktive på egenhånd og 11,4 prosent har vært aktive i regi av et idrettslag. Dette bekrefter en trend vi har sett over tid, der egenorganisert fysisk aktivitet har økt i popularitet, særlig hos eldre ungdom og den voksne delen av befolkningen.

Hva driver folk til å være aktive?

Motivasjon for fysisk aktivitet varierer, men de viktigste drivkreftene ifølge Levekårsundersøkelsen til SSB er:

• Naturopplevelser (68,6 pst.)

• Bedre helse og fysisk form (56,9 pst)

• Sosialt samvær med venner og familie

For ungdom er sosiale faktorer ofte avgjørende. Det å være sammen med venner i uformelle settinger gir en lavere terskel for deltakelse enn organiserte aktiviteter. Dette understreker behovet for åpne og tilgjengelige møteplasser hvor unge kan være aktive uten høye kostnader eller formelle krav.

Egenorganisert aktivitet øker – stadig flere velger styrketrening, turgåing og lavterskelaktiviteter på egne premisser. Dette viser at folk vil være aktive når de har tilgang til arenaer som legger til rette for det.

Samtidig peker rapportene på utfordringer:

• Flere ungdommer slutter med organisert idrett tidlig, ofte på grunn av økt press, alvor og kostnader.

• Barn og unge i utsatte områder har dårligere tilgang til gode møteplasser for fysisk aktivitet.

• Trivselen synker blant enkelte grupper av ungdom, særlig blant de som opplever skolepress og utenforskap.

For å snu denne utviklingen kan det være avgjørende å investere i flere gratis og inkluderende møteplasser for fysisk og sosial aktivitet, særlig i områder hvor tilbudet i dag er mangelfullt.

Hva må vi satse på fremover?

Mange er aktive, men få er aktive nok. Skal vi sikre at alle, og særlig barn og unge, har like muligheter til å være aktive, må vi tenke helhetlig og prioritere:

• Flere åpne og uforpliktende møteplasser for egenorganisert aktivitet

• Lavterskeltilbud som ikke krever medlemskap eller utstyr

• Tydelig satsing på ungdom som faller utenfor organiserte fritidstilbud

Skal vi lykkes med dette, må kommuner, fylkeskommuner og frivillige organisasjoner jobbe for å skape fysiske miljøer som inviterer til sosial og fysisk aktivitet – uansett bakgrunn, alder og økonomi.

Venstre ønsker å utvikle kommunen slik at alle boliger, skoler og barnehager ligger i gangavstand til grøntområder og turstier. Det vil være viktig å verne om den bynære naturen med en egen markagrense.

Venstre har programfestet å utvikle og tilgjengeliggjøre arealer til egenorganisert aktivitet som turstier, lysløyper, sykkelstier, rulleskitraseer, ulike nærmiljøanlegg og bygge nye skatepark.

Arendal viser vei – kan Kristiansand følge etter?

GAME er nylig etablert i Norge, og målet er å bygge et GAME Streethouse i Arendal som vil fungere som et pilotprosjekt for flere byer i Norge. Et enstemmig bystyre har vedtatt at kommunens bidrag er å stille tomt og et gammelt industribygg til disposisjon.

Et GAME Streethouse er et fleksibelt bygg, der unge kan drive med ulike aktiviteter som parkour, buldring, street football, basket, dans, street art og musikk når de selv ønsker å stikke innom huset. Det er brukerstyrt og det gir ungdommene eierskap og tilhørighet til stedet og miljøet. En like viktig funksjon for huset er å være et møtested der ungdom kan treffes og bare være med hverandre. Det hadde vært kult om Kristiansand kunne få til det samme.

Selv om mange er aktive, er de fleste ikke aktive nok. Det trengs enda bedre tilrettelegging.

Kilde: SSB og Tverga