Erna Solberg i avskjedsintervju: – Den vanskeligste nedturen

1 hour ago 1

Erna Solberg åpner for å jobbe i utlandet og skriver selvbiografi.
Hun varsler yrkesfagenes revansje og advarer om at AI kan kreve økte skatter.
Les dette avskjedsintervjuet med henne.

Vi er i Bergen igjen.

For siste gang.

Med henne som Høyre-boss.

Historiens lengstsittende Høyre-leder – hun har vært det siden 2004 – blir stille når vi inviterer henne til å beskrive sitt ettermæle.

– Jeg synes det er vanskelig, det må jeg si. Ettermælet ditt kan både plage dine etterkommere og bli formet av hvor mye du plager dine etterkommere, humrer hun:

– Jeg håper at mitt ettermæle blir at jeg bidro til at Norge ble et bedre og inkluderende samfunn. Og at vi klarte å få til bred borgerlig samling etter at Ap i mange år satt i regjering selv om det var borgerlig flertall – fordi de borgerlige partiene ikke klarte å bli enige.

– Det går an å hevde at du og Sylvi Listhaug gjorde akkurat det; dere sto i veien for mulig borgerlig flertall i valgkampen i sommer, da dere kranglet om hvem som skulle bli statsminister?

– Det tror jeg ikke noe på. Det er bare tull. Hovedgrunnen til at vi ikke greide å få til et borgerlig flertall, var at Høyre og Venstre ikke ble store nok. Så er det nok riktig at en del av velgerne som kunne gått fra Ap til oss, hadde en motforestilling mot Frp.

Fra et bord i Frescohallen et steinkast fra Bryggen i Bergen gir hun tre råd til de som skal styre Høyre og landet fremover.

Se fremover, ikke bakover.
Se menneskene, ikke systemene.
Samarbeid gir styrke, ikke alenegang.

Hun trekker spesielt frem det første punktet.

– Verden har vært gjennom tre industrielle revolusjoner og står midt i en fjerde; de som ser bakover og motsetter seg endring tar alltid feil, fastslår hun.

Solberg sier at den fjerde revolusjonen vi er i en innledende fase av, vil forandre samfunnene for alltid.

– Vi er inne i en av de største omveltningene, knyttet til den teknologiske KI-revolusjonen. Den vil forandre nesten alle type jobber her til lands, sier hun og advarer først om farene.

– Vi ser falsk informasjon og falske bilder som gjør at du ikke helt vet hva du skal stole på til slutt. Faren er at det vil skape større forskjeller i samfunnet, fordi noen vil takle den nye teknologien mye bedre. Det å mestre vil gi større tilhørighet til samfunnet.

Hun sier at en effekt er motsatt:

– Vi står foran yrkesfagenes revansje over bachelor-generasjonen: Vi kommer uansett til å trenge håndverkere – snekkere, murere og elektrikere for å nevne noen – til å bygge og reparere:

– Mens en del av allmenne administrative kontorjobber kommer til å bli effektivisert vekk.

– Du melder en gladnyhet til de rekordmange elevene som nå søker seg til yrkesfag?

– Ja, veldig. De må også forholde seg til AI, men i mye mindre grad enn de mer eksempelvis konsulenter, advokater og revisorer.

– Hva mener du med å se menneskene, ikke systemene?

– Vi må gi rom for å slippe frem skaperkraft og fjerne hindre for at folk skal lykkes. Jeg vet at mange i Høyre ikke liker å høre det: Men også Høyre må være for noen skatter og avgifter.

– Hvis AI overtar mange av arbeidsoppgavene vil inntektene av arbeid gå ned. Da kan det hende at vi må vurdere skattenivået.

– At skattene må opp fordi skatteinntektene vil kunne gå ned på grunn av AI?

– Jeg har ikke svarene på dette, men det er et råd om å tenke gjennom at AI kan gi den type utfordringer.

Vi får et litt overraskende svar når vi spør om hva som har irritert henne mest siden hennes karriere tok til da hun da hun ung og stolt ble valgt inn på Stortinget omtrent da de første små mobilene så dagens lys – i 1989.

– Det som har irritert meg mest er alle forsøkene på å gjøre de kompliserte sakene i politikken til ja-nei-spørsmål:

– Det har alltid irritert meg når noen gir inntrykk av at politikken og sakene er enkle eller svart-hvitt. Jeg har helt sikkert mistet noen velgere av det og gjort politikken mindre sexy, men sexy har aldri vært mitt mål.

– Den må du nok utdype?

– Jeg har aldri ment at man skal forenkle politikken så mye at den enkle replikken blir styrende for hva som er det komplekse innholdet i saker.

Hun legger til et annet kjedelig råd:

– Ta nesten alltid et ekstra forbehold, ta med noen ekstra detaljer eller modererer deg før du går til pressen.

– Det er en altfor stor tendens til at du skal bruke adjektiver og spisse formuleringene. Men det er altså slik at de fleste saker er litt mer kompliserte enn det gis inntrykk av.

– Forbehold er kjedelige greier?

– Ja, men i lengden er det smart å ta noen forbehold og ikke bare bruke store ord. En sak er sjelden svart-hvitt. Har du tenkt å være lenge i politikken, så er det greit å kjøre en linje hvor du ikke for ofte møter deg selv i døren. Det blir vondt til slutt.

– Du stilte i valgkampen på noe av det råeste populistiske i VGs «Rikets Roast»?

– Jeg har ikke noe imot at folk stiller opp i slike underholdningsprogram eller reality. Det er noe annet enn hva du snakker om i politiske debatter. Det tror jeg folk skjønner. Det er lov å ha det gøy.

– Vi har gått fra Jern-Erna til Erna er stjernen til at dere før valget i fjor sa at «vi skal være pur kjedelig». Du ser at det er en utvikling som mange vil mene går fra tøff og håndfasthet til noe folk opplever som for kjedelig?

– Jeg har absolutt bydd på meg selv opp gjennom årene, men å ha masse retorikk og statements i stedet for å være kjedelig nok til å snakke om substansen og innholdet i de politiske sakene du vil fremme, det er en feil vei.

– Det er en trend i europeiske demokratier om at såkalte styringspartier – som Høyre og Ap – taper i kampen mot ytterpartier som hugger løs og overbyr dere i de fleste saker: De vinner frem fordi de nettopp ikke er pur kjedelige?

– Min tese er at folk i det lange løp vil ha styring. Og forutsigbarhet, som vi eksempelvis ikke så i debatten om Melkøya, hvor flertallet heldigvis raknet. De forsøkte å reversere et prosjekt som hadde kommet så langt:

– Fortell om dette bildet: Gjør man sånt fordi man er litt pr.-kåt?

Og dette bildet her:

Og det kanskje aller mest kjente bildet:

– Det er fra 2005-valgkampen, hvor det skulle være det første portrettintervjuet i den første VG-Helg-utgaven i glanset papir, sier hun.

– Opplegget for de portrettintervjuene var i mange år at det skulle være et kunstbilde. Det skulle illustrere mitt forhold til vann: At jeg var svømmer som ung og hadde et sterkt forhold til sjø og vann.

– Jeg sto i det tjernet i en time, med gjørme opp til leggene. Og det som ikke synes er to livvakter, sier hun.

– De står i dress og passer på at folk som gikk forbi, gikk videre, fordi de synes det var så spennende å se meg i tjernet, at de stanset opp. Det var surrealistisk.

– Du har et forhold til fotball?

– Kjøkkenet ditt er kjent for ikke å være blant de ryddigste?

Dette bildet er også historisk:

– Det var under valgkampen 2009 hvor KrF og Venstre ville peke på meg som statsminister. VG ville ha meg opp på et bord på Stortinget.

Og tilfeldigvis kom Frp-leder Carl I. Hagen forbi.

– Han lurte på om han skulle legge seg foran. Frp likte ikke dette, fordi de på den tiden var det største partiet på borgerlig side.

– Den vanskeligste nedturen

Erna Solberg har ikke kommet unna skandaler i sin tid som statsminister.

Den mest kjente og den mest nær oss, var de omfattende aksjehandlene som hennes mann sto bak, som E24 startet sine avsløringer av før kommunevalget i 2023.

Detaljer var kjent før valget 11. september 2023, men det var først etter valget hun gikk ut og fortalte om omfanget av saken.

Det viste seg at Sindre Finnes gjorde over 3600 aksjehandler mens hun var statsminister.

Hun måtte innrømme at det innebar at hun har vært inhabil i saker hun har behandlet da hun var statsminister.

Men det skjedde først etter valget.

Hun forsvarte at hun ikke kunne si noe om omfanget før de hadde fått en god oversikt, som hun ventet med å offentliggjøre til etter kommunevalget, hvor partiet gjorde et godt valg og fikk inn rekordmange ordførere.

– Det var helt umulig for meg å si noe om omfanget før Sindre hadde gitt oss den hele og fulle oversikten. Det er nok den vanskeligste nedturen både politisk og privat, erkjenner hun i dag.

Solberg sa med tårer i øynene 15. september at det var alvorlig tillitsbrudd, at han ikke hadde vært ærlig med henne og drevet med aksjehandler bak hennes rygg.

– Du har sagt at det ikke betød at du kastet mannen din under bussen, men det kunne oppleves slik?

– Jeg måtte være ærlig om at det var plasseringer jeg ikke visste om, som ikke skulle skjedd.

Hun legger til:

– Vi har stått gjennom dette og møtt uttalelser om at jeg burde skille meg. Det var og er helt uaktuelt.

I valgkampen var ikke Finnes aksjehandler noe sentralt tema, men aksjesaken ble nevnt jevnt og trutt – ikke uventet blant annet av opposisjonen – slik at folk ble minnet på den gjennom store deler av valgkampen:

– Mange velgere sa i valgkampen at aksjesaken var en årsak til at de ikke stemte på Høyre denne gangen?

– Det kan være. Så tror jeg det er summen av mange ting som gjør at folk ikke stemmer på et parti. Så leter de etter knagger å henge det på. Aksjesaken kan ha vært en av grunnene. Men vi klarte ikke å bygge den entusiasmen som vi trengte, og ikke ta eierskap i viktige saker. Det var nok det viktigste.

Hennes regjering fikk mye ros for håndteringen av pandemien.

Men det er i etterkant blitt løftet kritikk av at restriksjonene og nedstengning av skoler og fritidsaktiviteter spesielt rammet de unge – og at mange unge har slitt med ettervirkninger.

– Sett tilbake; erkjenner du at nedstengningene var for strenge?

– Etter den første nedstengingen lærte vi at vi kunne holde barnehager og barneskoler åpne gjennom inndeling i mindre grupper. Hadde vi visst om den muligheten før, så kunne vi nok ha unngått å stenge barnehagene og de laveste trinnene i barneskolen:

– Men vi kunne ikke fått til den åpningen for de yngste hvis vi ikke hadde opprettholdt innstrammingene for de eldste barna.

Hun vil ikke si noe om kritikken som er reist mot hennes etterfølger, Ine Eriksen Søreide.

Utover denne korte støtte-vurderingen.

– Ine er en kanondyktig dame. Det kommer til å gå fint.

– Det ryktes at du skriver på en bok. Kan du lekke en nyhet fra den?

– Nei, foreløpig forsøker jeg å få oversikten over livet mitt og sakene som bør med.

Hun sier det blir en selvbiografi om hennes karriere og om politikk.

– Når kommer den?

– Rekker vi det til jul er det bra, men det er foreløpig veldig usikkert.

– Mange tenker at du ikke gidder å sitte på Stortinget i tre og et halvt år til: At du vil reise til utlandet når det dukker opp en spennende internasjonal jobb?

– Utgangspunktet er å fortsette på Stortinget, men det betyr ikke at jeg ikke kan tenke meg å gjøre noe internasjonalt, hvis det er noe spennende som dukker opp. Det behøver ikke nødvendigvis å være en jobb, men også verv. Jeg vil gå litt i tenkeboksen.

Hun legger til:

– Når jeg møter statsministere og andre toppledere internasjonalt, spør de hva jeg skal gjøre nå. Jeg svarer at jeg skal fortsette i parlamentet. Da svarer de at de umiddelbart ville bli kastet ut av landet, til jobb ute.

– Du har gått fra å svare et konsekvent nei til å gå i tankeboksen?

– Ja, medgir hun og utdyper med en problemstilling:

– Om jeg i over tre år «skal gå i veien for den daglige ledelse».