Et fond som ikke kan være investert i verdens største selskaper, kan vanskelig forbli et bredt og globalt indeksfond

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) vil tilpasse Oljefondets retningslinjer. Foto: Olav Olsen

Siden det etiske rammeverket for pensjonsfondet ble etablert, har verden endret seg dramatisk. Jeg mener at tiden er inne for å gjennomgå det etiske rammeverket og praktiseringen av dette for å sikre en god balanse mellom viktige hensyn.

Statens pensjonsfond utland er i dag et av verdens største statlige investeringsfond. Det skyldes tre viktige politiske valg: Hvor mye som settes inn, hvor mye som tas ut, og hvordan midlene plasseres.

En viktig grunn til at fondet ble opprettet, var å spare, slik at også fremtidige generasjoner får nyte godt av petroleumsressursene. Alle statens inntekter fra olje og gass er satt inn i fondet. Slik har vi gjort en ikke-fornybar ressurs om til en fornybar formue.

Siden det første innskuddet i 1996 er det satt inn over 9000 milliarder kroner. Handlingsregelen fra 2001 sier at vi over tid bare skal bruke den forventede realavkastningen. Dermed kan fondets reelle verdi opprettholdes. Dessuten har vi bestemt at en del av midlene skal kunne plasseres bredt i verdens aksjemarkeder for høyere avkastning over tid.

Denne strategien har vært vellykket. Avkastningen av fondet finansierer i dag mer enn hver fjerde krone på statsbudsjettet. Det er avgjørende for å sikre viktige tjenester som skole, helse og politi. Og den gjør at vi også kan bruke penger på å hjelpe verdens fattige og støtte frigjøringskampen i Ukraina. Over tid har plasseringene i globale finansmarkeder gitt oss nærmere 12.000 milliarder kroner i avkastning, godt over halvparten av dagens fondsverdi og mer enn vi har tjent på å hente opp oljen fra bakken. Det vil komme også dem som kommer etter oss, til gode.

Mer omfattende retningslinjer

I 2004 fikk fondet egne etiske retningslinjer. De består av produktkriterier som utelukker investeringer i tobakk, kull og enkelte våpen, og adferdskriterier som blant annet gjelder korrupsjon, alvorlig miljøskade og medvirkning til staters brudd på folkeretten. Det uavhengige Etikkrådet vurderer selskapene og gir råd til Norges Bank om observasjon eller utelukkelse. Siden 2004 er 180 selskaper utelukket.

Det etiske rammeverket er blitt mer omfattende siden retningslinjene først ble utformet i 2004. Stortinget vedtok i 2021 at også plattformer for levering av kjernevåpen skal omfattes, og at salg av våpen til parter som bryter humanitærretten, skal kunne føre til utelukkelse.

Men verden har endret seg dramatisk siden den gang. Det er økende stormaktsrivalisering i verden, vi har sett ny brutal krig i Midtøsten, og det er krig i Europa. Tilliten til internasjonale institusjoner svekkes, og normer for samarbeid undergraves.

Fondets investeringer i israelske selskaper fått stor oppmerksomhet. I lys av Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder og folkerettsstridige krigføring i Gaza er 17 selskaper utelukket. Norges Bank har samtidig solgt seg ned i flere israelske selskaper innenfor sitt mandat, og Etikkrådet har styrket oppfølgingen. Samlet sett har fondet siden utgangen av 2023 og frem til slutten av august i år solgt seg ned fra 76 til 33 israelske selskaper.

Mange har likevel etterlyst mekanismer for raskere beslutninger og styrket aktsomhet. Krig og konflikt kan endre forutsetningene for fondets investeringer i et land i løpet av kort tid. Når det skjer, kan dagens etiske rammeverk gjøre det vanskelig for Etikkrådet og Norges Bank og handle så raskt som situasjonen tilsier.

Men vi ser også andre store utfordringer for fondet som følge av endringer i verden rundt oss og som trekker i motsatt retning.

Vi ser at økonomisk politikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk henger tettere sammen enn før. Verdikjedene er blitt enda mer sammenvevet, og teknologiselskaper er en del av verdikjedene til de fleste virksomheter, også i våpenindustrien.

Mer krig og uro gjør at flere selskaper kan medvirke til staters brudd på folkeretten. Samtidig utviskes skillet mellom militær og sivil teknologi. Kunstig intelligens, romteknologi og dataanalyse er sentralt i moderne krigføring, som i samfunnet ellers.

Store selskaper som leverer produkter som er avgjørende for en lang rekke sivile formål, som dataprogrammer eller tjenester vi alle bruker hver dag, leverer også produkter eller tjenester som brukes i moderne krigføring, for eksempel skyløsninger.

Det blir stadig vanskeligere å trekke en klar grense for når et selskap medvirker til grove, etiske normbrudd. Ett eksempel på komplekse verdikjeder er Lockheed Martin, som produserer F-35 Kampfly. Flyene fremstilles ved hjelp av mer enn 1500 underleverandører, blant dem også norske selskaper som Kongsberg Gruppen.

Den vanskelige avgrensningen for når selskaper medvirker til grove normbrudd gjenspeiles også i ulike lister fra sivilsamfunn og andre aktører over et stort antall selskaper som hevdes å ha medvirket til Israels ulovlige okkupasjon og krigføringen i Gaza. FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene peker på noen av verdens største selskaper, som Microsoft, Amazon og Alphabet i sin rapport.

Tiden er inne

Vi må være forberedt på at Etikkrådet vil kunne igangsette undersøkelser av hvorvidt store selskaper i henhold til dagens retningslinjer kan sies å medvirke til staters brudd på folkeretten. Tidligere i år skrev Etikkrådet at de hadde flere teknologiselskaper under utredning.

Dersom pensjonsfondet ikke kan investere i slike selskaper, vil det kunne endre fondets grunnleggende egenskaper. Et fond som ikke kan være investert i verdens største selskaper, kan vanskelig forbli et bredt og globalt indeksfond.

Det vil kunne øke risikoen eller redusere den forventede avkastningen. I neste omgang kan det bety mindre å fordele over statsbudsjettet til viktige formål. Uttrekk fra slike store globale selskaper vil i tillegg gjøre at hensynet til fremtidige generasjoner vil bli tillagt mindre vekt enn andre etiske hensyn.

Derfor mener jeg at tiden nå er inne for å vurdere om dagens retningslinjer fortsatt gir en god balanse mellom viktige hensyn. Vi bør ha med oss at disse dilemmaene og endringene ikke er bare noe vi kan møte et stykke frem i tid, men er noe som utfordrer oss her og nå.

Sikkerhetssituasjonen i Europa og verden er mer alvorlig enn på mange tiår. Det krever at vi ser på de etiske retningslinjene i lys av den nye virkeligheten. Vi bør bygge videre på den norske tradisjonen for grundige vurderinger og bred politisk forankring.

Fondet er et felles gode og en del av grunnmuren i norsk økonomi. Vår oppgave er å trygge verdiene for fremtidige generasjoner – og samtidig sørge for at fondet forvaltes i tråd med verdier vi kan stå sammen om.