Et nytt luftslott i Åmli?

Dette er gode nyheter fra en stor internasjonal produsent av denne viktige industrikjemikalien. Equinor har siden slutten av 90-tallet produsert omtrent 900.000 tonn metanol årlig ved sitt anlegg på Tjeldbergodden på Nordmøre. Dette utgjør omtrent 25 prosent av den totale metanolproduksjonen i Europa og om lag 10 prosent av det europeiske forbruket. Metanol er noe Equinor kan, både når det gjelder produksjon, bruk og salg. Så dette er gode nyheter.

I dag produserer Equinor metanol med fossil naturgass fra Heidrun-feltet. Høsten 2023 meldte Equinor om et samarbeid med det store danske rederiet Maersk om å levere grønnere drivstoff til de marine næringene, og at de har ambisjoner om å bli en nøkkelleverandør av grønn metanol i det internasjonale markedet for marine drivstoff. Skip kan driftes med metanol som alternativt drivstoff, det er nå de det bygges flest av internasjonalt. Grønn metanol kan også brukes som råstoff for å produsere klimanøytralt flydrivstoff. De vurderingene Equinor nå gjør i Åmli går inn i et stort og viktig utviklingsarbeid, og det bør være en styrke for prosjektet.

I forrige runde med biozin i Åmli, ble det lagt til grunn at Shell skulle bruke en helt egen teknologi for å produsere en råolje som så skulle raffineres til bensin- og diesellignende produkter. I denne runden vurderer Equinor å bruke eksisterende industrielt anvendt teknologi som de kjenner for å produsere metanol. Metanol er den enkleste av alkoholene. Dette kan være både billigere og raskere.

Det spanske energikonsernet Repsol bygger nå et slikt anlegg for å produsere fornybar metanol i Tarragona i Spania. De skal investere 800 millioner euro (9,5 milliarder kr) i anlegget som skal produsere 240.000 tonn fornybar metanol fra organisk avfall og restavfall som ikke kan materialgjenvinnes. Dette anlegget vil ha kapasitet til å behandle opptil 400.000 tonn restavfall per år. Anlegget til Repsol har altså dobbelt så stor kapasitet som det anlegget Equinor ser for seg på Åmli, og det skal i tillegg til trevirke og biologisk avfall også omdanne restavfall til nye verdifulle og klimanøytrale produkter som kan brukes som drivstoff og råstoff i kjemisk industri. Det er flere slike anlegg underveis rundt om i verden.

Metanolprosessen innebærer at CO2 skilles ut av gassen som omdannes til metanol. I Åmli anslår Equinor at produksjonen av 110.000 tonn metanol vil resultere i 260.000 tonn ren CO2 som så skal kjøres til Brevik og skipes til Nordsjøen for å lagres under havbunnen. Bygger Equinor et anlegg som det Repsol bygger i Tarragona, kan de i tillegg til skogråstoffet også ta imot alt restavfallet som nå går til forbrenning ved Returkraft. I tillegg til å øke produktmengdene og driftsinntektene fra metanolproduksjonen, vil det også kunne løse utfordringene med karbonfangst fra forbrenningsanlegget til Returkraft. Det vil også kunne redusere råstoffkostnadene ved å bruke restavfall som råstoff, noe de blir betalt for å ta i mot.

Bare karbonfangstanlegget som planlegges ved Hafslund Celsio sitt forbrenningsanlegg i Oslo er kostnadsberegnet til 9 milliarder kroner, det samme som Repsol sitt anlegg for metanolproduksjon basert på den samme mengden restavfall. Et karbonfangstanlegg ved Returkraft kan kanskje komme på ¾ av disse kostnadene siden det er bare halve størrelsen. Men disse karbonfangstanleggene vil ikke produsere noen verdifull salgsvare som metanol. I fossil utgave koster i dag metanol rundt 6000 kr per tonn. Biometanol vil sannsynligvis ha høyere verdi. Det vil ha betydning for hva vi som innbyggere må betale for avfallshåndteringen.

Det anlegget som Equinor nå vurderer i Åmli, er en framtidsrettet realistisk løsning for å ta vare på verdiene og redusere klimagassutslipp basert på biprodukter og avfall fra industri og innbyggere. Det er et regionalt og nasjonalt anliggende som vi virkelig må håpe at lykkes, ikke bare et nytt luftslott.