Et verdisyn fra fortiden

Ikke bare fordi det er et hardt og hjerteløst synspunkt – men fordi det avslører et menneskesyn som ikke hører hjemme i vår tid. Det kan tenkes at noen mener dette handler om teologi eller en nyanse i en etisk debatt. Jeg er uenig i det. For jeg opplever at dette handler om makt. Og om hvem som får bestemme over kvinnekroppen, om hvem som eier hvilke sannheter eller om hvilke mennesker som passer inn i et snevert og utdatert verdensbilde.

Hovlands utspill er ikke et enkelt feilskjær. Det føyer seg inn i en utvikling der KrF stadig beveger seg i mer konservativ retning. Der retten til selvbestemt abort igjen blir satt under press. Der likekjønnet kjærlighet fortsatt møtes med skepsis, og transpersoner omtales som et problem heller enn som mennesker med rett til trygghet og verdighet. Da slutter dette å være enkeltsaker. Da er dette byggesteiner i en ideologisk retning som forsøker å trekke samfunnet tilbake til en tid da religion og moral veide tyngre enn frihet og likestilling. En tid da staten og kirken visste best, og enkeltmennesket måtte finne seg i det.

Partileder Dag-Inge Ulstein velger taushet i stedet for tydelighet, noe som gjør saken enda verre. Stillheten er et øredøvende signal. Det viser at KrF aksepterer at slike holdninger har en plass i partiet. Og i et land som Norge, der kvinner og minoriteter har kjempet i generasjoner for retten til å bestemme over eget liv, er det dypt alvorlig.

Vi ser dette skje i flere land. I Polen, Ungarn og USA rulles rettigheter tilbake, ofte i religionens navn. Abortretten svekkes. Likekjønnede par mister beskyttelse. Transpersoner latterliggjøres og marginaliseres. Når slike strømninger på ulikt nivå når norske partier, må vi reagere – før vi våkner en dag og skjønner at det som føltes utenkelig, har blitt normalt.

Jeg tror de fleste nordmenn, uavhengig av tro og partitilhørighet, ønsker et samfunn der folk får bestemme over eget liv. Der tro er en personlig sak, ikke et politisk verktøy. Der verdighet, trygghet og respekt er viktigere enn moraliserende pekefingre. Og for meg, som medlem av Arbeiderpartiet, er dette kjernen i verdiene vi står for, som har gjort at Arbeiderpartiet er mitt parti. Frihet handler ikke bare om økonomi, men om retten til å leve sitt eget liv uten at andre griper inn. Solidaritet handler om å stå opp for dem som møter fordommer eller mister sin rett til å bestemme. Og likeverd handler om å forstå at mennesker er forskjellige, og at det er slik det skal være.

Det er mange måter å tro på, og mange måter å leve på. Men det finnes bare én riktig måte å møte andre mennesker på: med respekt. Det er derfor Arbeiderpartiet vil forsvare retten til selvbestemt abort, retten til å elske den man vil, og retten til å leve trygt, uansett hvem man er.

Framtida bygges ikke av dem som vil trekke oss tilbake, men av dem som står opp for menneskene som lever her, nå, med sine liv, sin tro og sine valg.