Etter hundre år er allting glemt

Det har ligget i kortene en stund. Kombinert oppfyller ikke tidens krav verken når det gjelder spenning, delevennlighet og eller utbredelse.

Det siste er i beste fall litt urettferdig, sammenlignet med en del andre vintersporter, men det bryr ikke IOC seg om, sånn egentlig.

Kombinert er en av ytterst få sporter som ikke krever investeringer i anlegg. Så lenge hopp og langrenn er på OL-programmet, er alt allerede tilrettelagt.

Men det i seg selv er ikke nok, selv om bærekraft og gjenbruk er blant IOCs strategiske prioriteringer. Mange hoppbakker rundt i Europa ville ikke engang ha eksistert eller blitt vedlikeholdt hvis de ikke ble brukt av kombinertløpere.

Å bli ekskludert fra OL tar ikke umiddelbart livet av sporten. Den forblir på VM-programmet og kan forsøke seg på et comeback når OL skal til Salt Lake City i 2034. Men det føles likevel litt som om giftsprøyten ble satt av IOC i dag.

Den opprinnelige paradegrenen

Kombinert har til de grader historiens lune sus over seg. Sporten var ikke bare på programmet allerede under de første olympiske vinterlekene i Chamonix i 1924, den var selveste paradegrenen. De virkelige mestere og skiatleter var dem som viste at de behersket flere grener.

Likevel var det ikke nok. Sporten virker i litt for stor grad som en slags museumsgjenstand, selv om dette også føles urettferdig for de involverte selv.

Forsøk på å fornye øvelsesprogrammet har heller ikke gitt den ønskede effekt.

Under OL i vinter, påsto den daværende FIS-presidenten Johan Eliasch at han skulle redde sportens OL-status. Eliasch viste seg like troverdig der som på det meste annet han lovet under sin tid ved skimakten.

Nå har IOC sagt stopp, og kombinert er borte fra OL-programmet når lekene inntar de franske alpene om fire år.

Problemet for kombinert var likevel mest av alt at sporten ville ha likestilling.

Det kvinnelige dilemma

Å slippe til kvinnene i en idrett burde være en selvfølge i 2026. Så enkelt er det ikke. Kombinertkvinnene fikk være med i VM først for fem år siden.

Gyda Westvold Hansen ble den historiske første mester. Alle på pallen var norske. Det har de stort sett vært siden også.

Det neste uttrykte målet har vært å komme på OL-programmet.

IOC har klare likestillingsmål, som de i veldig stor grad også har oppfylt. Men i kombinert har de holdt igjen. Nå har kvinnenes høyst rettferdige kamp for å bli med i idrettens beste selskap virket mot sin hensikt.

Utbredelsen har vært for liten, antallet nasjoner i toppen for få. Derfor ble kombinert satt på hold da øvelsene for vinterens OL i Milano Cortina ble bestemt.

OL i 2030 har lenge blitt sett på som et avgjørende veiskille.

Kom ikke kvinnene med denne gang heller, kunne ikke IOC lenger forsvare å ha med sporten overhodet.

Konklusjonen ble den mest brutale. Etter mer enn hundre år er det slutt.

Blandede fremtidsutsikter

Skuffelsen i kombinertleiren er stor, men overraskelsen er mye, mye mindre. Signalene har vært tydelige en god stund. Den nevnte første verdensmester, Gyda Westvold Hansen, tok konsekvensene av situasjonen allerede før fjorårssesongen og satset på hopp på heltid. Hun nådde ikke målet om å komme med til OL, men fortsetter satsingen som spesialhopper kommende vinter.

Også den nå pensjonerte kombinertstjerne Jarl Magnus Riiber har vært åpen om sin tvil på sportens muligheter i fremtiden. Han fikk dessverre rett.

Det som én gang var en paradegren har endt som en kuriositet.

IOC jobber intenst med å modernisere OL for å holde lekene relevante for nye generasjoner.

Da er ikke kombinert veien.

Den olympiske fremtiden er blandet, i form av øvelser med deltagere med forskjellig kjønn, ikke flere grener i ett.

Det eneste positive kombinertutøverne kan ta med seg frem mot 2030, er egentlig at de slipper å konkurrere mot russere, som fikk den motsatte beskjed av dommen kombinertsporten endte med.

Russland er med igjen for fullt, var den nedslående beskjeden fra IOC-president Kirsty Coventry, da hun fortalte om endringene på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag. Bare ikke i kombinert.

Den endelige 11-eren

For fremtidige quizer vil derfor rekken av nordmenn som har tatt individuelt OL-gull i kombinert nå være komplett:

Thorleif Haug, Johan Grøttumsbråten, Oddbjørn Hagen, Simon Slåttvik, Sverre Stenersen, Tormod Knutsen, Tom Sandberg, Fred Børre Lundberg, Bjarte Engen Vik, Jørgen Graabak og Jens Lurås Oftebro.

Ingen kvinner rakk altså å komme på listen. Og det er faktisk en skam.