EU blir stadig viktigere for Norge

Når USA beveger seg i en mer autoritær retning, blir EU et stadig viktigere ankerfeste også for Norge, skriver Pernille Rieker. Bildet: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Brussel i april. Foto: Virginia Mayo, AP/NTB

Det er gode sikkerhetspolitiske argumenter for norsk medlemskap i EU.

«EU-medlemskap vil svekke Norges sikkerhet», hevdet nylig Per Martin Norheim-Martinsen, professor i samfunnssikkerhet og europeisk politikk, i en kronikk i Aftenposten. Argumentasjonen hans holder ikke.

Hans hovedargument er at «et norsk EU-medlemskap vil svekke forholdet til vår viktigste allierte, USA». Men våre europeiske allierte – med unntak av Storbritannia – er medlemmer i både EU og Nato. Det gjør dem ikke mer sikkerhetspolitisk utsatt. Snarere tvert imot.

I en tid der USA viser stadig mindre interesse for europeisk sikkerhet, foregår mye av den løpende sikkerhetspolitiske koordineringen mellom de europeiske allierte nettopp i EU. Det skyldes både at de møtes oftere i EU-sammenheng, og at det nå er en tydeligere arbeidsdeling mellom EU og Nato.

Medlem i begge en fordel

Norheim-Martinsen hevder videre at «EU ikke er en militærallianse og derfor ikke gir sikkerhet». Det er imidlertid ingen grunn til å hevde at en militærallianse gir mer sikkerhet enn en politisk union. Vi har nylig sett hvor sårbar en allianse kan være når dens viktigste medlem ikke lenger er til å stole på.

Det er liten tvil om at Nato har et uvurderlig forsvarsplanverk og et kommandostruktur- og kontrollapparat som EU mangler. Men den militære slagkraften ligger fortsatt hos medlemslandene – ikke i institusjonene. Hvis den urovekkende utviklingen i amerikansk politikk fortsetter, vil det utvilsomt være en fordel å være fullt medlem i begge organisasjoner.

I denne sammenhengen er det også overraskende at Norheim-Martinsen hevder at «det ikke er noen grunn til å tvile på USAs forpliktelser». Når en amerikansk president eksplisitt gir støtte til russiske krav, ydmyker Ukrainas president og truer med å annektere både Canada og Grønland, ja, da bør varsellampene blinke.

Regjeringen har også innsett dette. I ny nasjonal sikkerhetsstrategi står det at «USAs engasjement og direkte investering i europeisk sikkerhet og stabilitet er i endring», og at «fortsatt omfattende amerikansk militær tilstedeværelse i Europa ikke er gitt».

USA i autoritær retning

Til slutt hevder Norheim-Martinsen at «EØS-avtalen sikrer oss god nok tilknytning til EU på de fleste områder», og at vi vil være innenfor EUs tollmurer i en eventuell handelskrig. Dette stemmer heller ikke.

Vi står fremdeles utenfor helseunionen og det nye satellittsystemet IRIS². Det er også reell usikkerhet knyttet til om vi vil befinne oss innenfor EUs tollvern dersom en transatlantisk handelskrig blir en realitet.

Når USA beveger seg i en mer autoritær retning, blir EU et stadig viktigere ankerfeste også for Norge. Å hevde at sikkerhetspolitiske hensyn tilsier at Norge bør stå utenfor EU, lar seg vanskelig forsvare faglig.

Det finnes kanskje enkelte argumenter mot norsk medlemskap i EU som har en faglig forankring. Det gjelder imidlertid ikke for sikkerhetsargumentet.