EU-medlemskap er nødvendig

Island kan plutselig få fiskerikommissæren i EU-kommisjonen. Hva skjer da med Norges interesser? spør kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

EØS ga Norge tilgang til EUs indre marked. Men når EU i økende grad blir en sikkerhetspolitisk, teknologisk og handelspolitisk makt, blir norsk utenforskap mer kostbart.

EØS var nok før, men ikke lenger, sier Islands utenriksminister. Landet kan bli det neste landet som går inn i EU. Da aktualiseres norsk medlemskap. Vi er alene igjen i EØS, med ministaten Liechtenstein, som vi ikke har mange felles interesser med.

Dette understreker avmektigheten i utenforskapet – EØS er et passivt medlemskap. Ved medlemskap får vi innflytelse over beslutninger som angår oss selv – selve definisjonen av demokrati.

Det nye nå er at hele Norden er med i både EU og Nato – minus Norge og Island, som kan forlate EØS for EU. Møter i Nato og EU foregår vegg i vegg i Brussel. Det er et stort handikap at Norge må sitte på gangen når EU møtes. Før byttet vi informasjon med svenskene, som da ikke var i Nato. Nå er det kun vi som trenger informasjon.

Mer utenfor nå enn før

Norden kan også spille en formidabel rolle som blokk i EU, som den gjør det i Nato. Norden har raskt utviklet et meget dypt forsvarssamarbeid i Nato fordi dette gir mer makt i avskrekkingen av Russland, med felles flyvåpen, felles øvelser og operativt samarbeid. På samme måte vil Norden i EU være en stormakt.

Fiskeriforhandlerne i departementet frykter nå at Island skal vinne over Norge når EU forhandler på EU-medlemmet Islands vegne. Island kan plutselig få fiskerikommissæren i EU-kommisjonen! For et medlem i EU får makt, og ofte kan en særinteresse for et land gi fordeler i fordelingen av kommissærer. Det er altså ikke slik at alle står klare til å høre på Norges interesser. Vi må også tenke makt.

Handelspolitikk er blitt sikkerhetspolitikk

Dette er viktigere enn det høres ut som, fordi EUs handelspolitikk er blitt sikkerhetspolitikk. Handelsavtaler med USA, Kina og på sikt Russland vil preges av sterke føringer om selvforsyning og evne til å stå imot press fra disse statene i en konflikt – sikkerhetspolitikk gjennomsyrer allerede handelsavtaler. Norge kan ikke stå alene mot stormaktene, men må være en del av den eneste felleseuropeiske aktøren.

EU bruker handelspolitikken til å forsvare seg mot USA, Kina og Russland. I EØS står Norge utenfor EUs eksterne handelspolitikk og EUs tollunion. Nylig truet Trump med 100 prosent straffetoll på «alt» dersom EU regulerer og beskatter Big Tech, slik det varsles i den digitale tjenesteloven, Digital Services Act.

Land utenfor EU går ikke fri: I april truet Trump med «a big tariff» som tiltak mot britenes toprosentavgift i den foreslåtte Digital Services Tax. Norge må ikke komme mellom barken og veden – alene med USA og utenfor EUs handelspolitikk.

Etter brexit fikk Storbritannia handelsavtalen med EUs opprinnelsesregler, slik at britiske fabrikker ikke kunne bruke batterier produsert i Norge. Da EU i 2025 innførte tollkvoter for å beskytte sin ferrolegeringsindustri, skapte også det problemer og tapte arbeidsplasser hos oss. Slike situasjoner vil oppstå igjen, og det raskt – Norge kan ikke forvente forhandlingstilgang i Brussel uten videre. Presset vil øke og skade næringsliv og arbeidsplasser, slik DNBs Kjerstin Braathen advarer om i et intervju i DN 8. juli.

Norge vil med i EUs forsvarsindustriprogram og mange andre satsinger på industri- og teknologiområder. EU vil ta igjen USA på en rekke områder med sitt ferske KI-kompromiss og «tek sovereignty plan». EU vil forebygge misbruk av KI også for barn og unge gjennom sosiale medier. Dette er god politikk, men møter enorm amerikansk motstand. Vi må være i EU-folden for å unngå å bli skyteskive for Trump.

Bare som medlem kan Norge delta på EUs side i konkurransen med USA eller vernet mot tek-gigantene.

EU sikrer norsk rettsstat

Norge gjennomfører ofte EUs indre markedslovgivning for sent, ofte ukorrekt eller ikke i det hele tatt. Køen av EU-direktiver til EØS-komiteen er lang, og en del EU-lovgivning blir ikke gjennomført på norsk side.

Stadig mer EU-lovgivning gjennomføres likevel slik, fordi noen på norsk side ønsker det – frirettslig og uten å gå veien om EØS-komiteen, som er det felles EU-Efta-organet for gjennomføring av EU-lovgivning etter EØS-avtalen.

I alle departementer sitter embetsfolk som vil holde på som før og uten begrensninger i EU/EØS-retten. Ofte er det ingen overordnet politisk vurdering av Norges interesser. Det er altså ofte en interessekonflikt mellom norsk forvaltning og sektorinteresser og EUs rettsregime og Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Husk bare på Nav-skandalen: Forvaltningen og domstolene ødela livene til tusener av trygdemottagere og satte et hundretall i fengsel. De hadde rett til å reise til og oppholde seg i andre EU/EØS-land. Myndighetene ville stoppe trygdebedrageri og trygdeeksport og hadde angivelig ikke utredet lovligheten av tiltakene.

Da Høyesterett behandlet flere av disse sakene, økte den straffene uten å undersøke lovligheten av myndighetenes tiltak. EØS-retten skulle være for «kompleks», skriver en av dommerne. Den opererte i bakgrunnen for tiltakene.

Nav-ofrene var syke eller uten jobb og kunne ikke forsvare seg. Myndighetene står fortsatt på at mottagere av arbeidsløshetsytelser/dagpenger ikke kan reise utenlands.

Andre får sine rettigheter i butikken gjennom EUs forbrukerkjøpsdirektiver. Andre EU/EØS-regler står på folks side i banken, og når de arbeider deltid og overtid i yrker der kvinner er overrepresentert. Miljøorganisasjonene støtter seg på EU/EØS-reglene om konsekvensutredninger av utslipp fra oljeleting og gruvedrift.

EU får en sikkerhetspolitisk rolle

Sentralt i EUs Arktis-politikk (som omfatter Barentshavet og den nordlige delen av Norskehavet) er en midlertidig stans i olje- og gassutvinning i Arktis.

Vi kronikkforfatterne kan ha forskjellig syn på dette moratoriet, men vi er enige om at her har vi en annen grunn til å komme oss inn i EU: Norske interesser vil ikke bli tatt hensyn til når EU skal bestemme politikken her uten Norge.

Dessuten står EU for sanksjoner mot Russland og det meste av støtten til Ukraina. Norge er en sentral donor til Ukraina. Vi trenger plass ved bordet der politikken om Ukraina utformes, for den blir stadig viktigere for sikkerheten i Europa. Her spiller USA liten eller ingen rolle: Europa overtar denne rollen nå, og EU og Nato står sentralt. Diskusjonen om EU-medlemskap for Ukraina er i gang.

Vi trenger nå det samme for Norge.

Mads Andenæs er professor ved Institutt for privatrett og Janne Haaland Matlary ved Institutt for statsvitenskap, begge ved Universitetet i Oslo.