EU-møte nå: Vil ha «dronemur» i øst. Men hva med truslene fra «innsiden»?

Fredag møtes forsvarsministre i EU om det som kan bli unionens nye «mur» mot droner fra øst. Men hva om trusselen kommer innenfra?

En russisk drone ligger ødelagt på et jorde ved landsbyen Czosnowka øst i Polen 10. september i år. Luftromkrenkelser og droneobservasjoner i flere Nato-land i september har satt fart på arbeidet med å bedre Europas droneforsvar. Foto: Dariusz Stefaniuk, Reuters/NTB

Det er blitt snakket om sikkerhetstrusselen droneteknologi utgjør i årevis. Men hendelser i flere Nato-land i Europa i september har satt problematikken øverst på Brussels forsvarsagenda.

Mye er fortsatt uklart rundt dronehendelsene.

Var luftromskrenkelsene av polsk territorium med russiske droner natt til 10. september i år tilsiktet, eller «kun» en svært bekymringsfull konsekvens av krigføringen i Ukraina?

Spørsmålet er fortsatt ubesvart.

Det er heller ikke klart hvem eller hvor dronene over Danmark denne uken kom fra. Lignende hendelser av mindre omfang ble også rapportert i Norge og Sverige.

Uansett har hendelsene satt fart på EUs planer.

Unionen har gjort det klart at de vil etablere en «dronemur» mot øst, fra Finland i nord til Bulgaria i sør. Men hva skal «muren» bestå av, og blir den effektiv?

Avslørte europeiske svakheter

Fredag avholdes det første EU-møtet over det nye forsvarssystemet mot droner: «Dronemuren» skal gå langs unionens lange, østlige grense mot Russland.

Norge, som også har en østlig grense mot Russland, står utenfor EU-samtalene.

Dronehendelsene i september har vist to ting:

For det første har de demonstrert hvor sårbar kritisk infrastruktur, som flyplasser, i dag er for trusler i luftrommet.

• Mandag denne uken ble to eller tre store droner observert ved København lufthavn Kastrup, noe som førte til full stans for all flytrafikk til og fra Danmarks hovedflyplass i nesten fire timer.
• Tirsdag måtte flere fly snu fra Oslo lufthavn Gardermoen. 14 fly ble omdirigert og åtte kansellert etter droneobservasjoner.

Hendelsene skapte økonomiske konsekvenser og uro. Danmarks statsminister Mette Frederiksen mener hybridkrigen har startet.

– Den kommer til å ha mange forskjellige ansikter. Vi skal selvfølgelig gjøre alt vi kan for å forsvare oss mot dem, men det er en vanskelig fiende vi står overfor, sa hun til DR torsdag.

Nato-landenes svar på lufttruslene peker for det andre mot at de ikke har tilstrekkelige verktøy til å håndtere trusselen med annet enn tunge, militære virkemidler.

Nato igangsatte operasjon «Eastern Sentry» etter droneinkursjonen i Polen tidligere i måneden. Men terskelen for å ta militære virkemidler i skarp bruk er høy. Ingen droner ble skutt ned eller stanset i Danmark.

EUs «dronemur» skal sørge for mer proporsjonale, avskrekkende virkemidler, flere steder. Forsvaret skal koster mindre per bruk enn kampfly og missiler.

Statssekretær i det polske utenriksdepartementet, Marcin Bosacki, holder et bilde av et hus som ble skadet i Polen, da russiske rekognoserings- og dummy-droner kom inn over grensen tidligere i september. Polen møtte dronene med tunge militære virkemidler, som kampfly og luft-til-luft missiler. Foto: Jeenah Moon, Reuters / NTB

Mange metoder for å stanse droner

EU-kommissær for forsvar og romfart, Andrius Kubilius, deltar i møtet fredag.

Han har tidligere sagt at Europa trenger å kopiere Ukrainas forsvar, som har akustiske sensorer for å oppdage droner.

EU-land kan betydelig forbedre mulighetene for å oppdage droner innen et år, har Kubilius sagt. Men det vil ta mye lengre tid å utvikle et fullstendig nettverk til lands og til havs for å spore og ødelegge dronemål.

– Vi må forstå at vi mangler kapasiteter for å oppdage droner, sa han til Euractiv tirsdag. Det første trinnet i EUs forsvar er å raskt få deteksjonssystemer på plass, fulgte han opp.

EU-kommisjonen vil at Europa skal ha et bedre forsvar mot droner langs unionen østlige grense. Kommisær for forsvar og romfart, Andrius Kubilius, sier Europa trenger å kopiere Ukrainas droneforsvar (bildet). Foto: Stanislav Kozliuk, Reuters / NTB

Per Erik Solli, senior forsvarsanalytiker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), påpeker at det finnes mange mulige mottiltak.

Utfordringen er at droner kommer i mange ulike størrelser og flyr i forskjellige hastigheter og høyder.

– Det betyr at det er behov for et bredt spekter av sensorer, forskjellige typer våpensystemer for å kunne engasjere ulike typer droner, og systemer som kan forstyrre og blende droner, skriver han på LinkedIn.

Hva gjøres med trusler fra «innsiden»?

EUs planlagte «dronemur» vil hjelpe mot direkte og grenseoverskridende angrep fra øst.

Den siste ukes droneobservasjoner i Skandinavia har imidlertid vist at trusler i fredstid gjerne kommer fra «innsiden».

Russiske sivile og militære skip kan i fredstid etter internasjonale avtaler seile uforstyrret i internasjonalt farvann, for eksempel i Østersjøen.

I nattens mulm og mørke er det utfordrende å oppdage skip – og aktivitet fra skip – dersom fartøy har skrudd av identifikasjonssystemene.

Den danske avisen Ekstra Bladet leide denne uken et helikopter og fant det russiske krigsskipet «Aleksandr Shabalin» i skjul utenfor en dansk øy. Det er ikke bekreftet at skipet kan kobles til droneobservasjonene i Danmark. Foto: Kitaev Aleksey, arkivbilde

Droner kan også brukes av enkeltindivider, eller som vist i det spektakulære ukrainske droneangrepet dypt inne i Russland i vår, fraktes med landkjøretøy til bestemte lokasjoner før dronene aktiveres.

Det peker klart mot behovet for bedre og mer kosteffektive droneforsvar også dypt inne i europeiske Nato-land.

På bakgrunn av den siste ukes hendelser varslet Danmarks justisminister Peter Hummelgaard torsdag at danskene nå skal anskaffe nye kapasiteter for å oppdage og nøytralisere droner.

Den norske regjeringen varslet i august at Forsvaret skal få såkalte C-UAS-systemer C-UAS-systemer Counter Unmanned Aerial Systems eller C-UAS, er designet for å oppdage, identifisere og nøytralisere ubemannede luftfartøyer, som droner. til en verdi av over 2,7 milliarder kroner. Men disse systemene er ikke ventet til Norge før i 2026