EU vil bygge dronevegg – Norge kan havne utenfor

Allerede om ett år kan de første brikkene være på plass. 

EU planlegger nå en helt ny «dronevegg» langs østflanken for å sikre at droner ikke kan krysse russegrensa uten å bli oppdaget. 

– Europa skal forsvare hver kvadratcentimeter av sitt territorium, forsikret EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da hun lanserte initiativet tidligere i september. 

Med i samarbeidet er Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Bulgaria. I tillegg er Danmark og Slovakia koblet inn – og Ukraina. 

De ti landene holder allerede fredag et møte om saken med EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius. 

Norge på gangen

Norge, derimot, er så langt ikke med i diskusjonene. Det får TV 2 bekreftet av kilder både på norsk side og på EU-siden. 

Men det betyr ikke at Norge kommer til å bli utestengt. 

EU-kommisjonens holdning er at døra ikke bør lukkes for Norge, får TV 2 opplyst. Men det er medlemslandene som til syvende og sist avgjør hvem som skal inviteres inn. 

Samtidig må Norge også rekke opp hånda selv. 

 – Det Norge bør gjøre nå, er å drive lobbyvirksomhet opp mot EUs medlemsland. Dette er et godt tidspunkt for å banke på Danmarks dør og si «vi vil være med», sier en EU-kilde. 

INN ELLER UT?: Foreløpig er ikke Jonas Gahr Støre og Norge med i EUs planer om dronevegg. Danskene og deres statsminister Mette Frederiksen kan bli viktige hvis man ønsker å bli inkludert. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Grunnen til at nettopp Danmark er viktig, er at det er danskene som for tida har formannskapet i EU. 

Forsvarsdepartementet har i skrivende stund ikke svart på TV 2s spørsmål om EU-initiativet. 

Totrinnsrakett 

Inntil videre fortsetter diskusjonene innad i EU om hva droneveggen skal bestå av. 

Første trinn blir å få opp teknologi for å detektere droner som trenger seg inn i europeisk luftrom. Det kan for eksempel gjøres med akustiske sensorer, en teknologi som allerede er utplassert i Ukraina. 

Andre trinn er håndtering av dronene som eventuelt oppdages. 

Her ligger flere teknologiske muligheter på bordet – fra våpensystemer for å skyte dem ned til jamming av dronene med radiostøy. 

Forsvarskommissær Kubilius har anslått at det vil ta rundt ett år å sette opp første trinn. 

– Vi må forstå at vi mangler evnen til å detektere droner, sa han i et intervju med Euractiv denne uka. 

STENGT: Luftrommet over Gardermoen ble tidligere i uken stengt etter droneobservasjon. Foto: Lars Nyland / TV 2

– Vi har kanskje god evne til å oppdage kampfly og missiler, men droner er annerledes. De flyr lavt, og de er små. 

Muligheter for norsk industri 

Hjemme i Norge har Heimevernet allerede begynt å teste antidronesystemer, og den norske våpenprodusenten Kongsberg leverer antidroneteknologi til flere land. 

Samtidig er Norge med i SAFE, et EU-program for felles anskaffelse av forsvarsprodukter. 

Gjennom SAFE er EU også i ferd med å rulle ut et låneprogram på til sammen 150 milliarder euro, men disse lånene er det kun medlemslandene som kan ta opp. Norge står utenfor. 

Det Norge og andre SAFE-partnere derimot kan gjøre, er å delta i forsvarsanskaffelser sammen med EU-land og Ukraina, forklarer Thomas Regnier, talsperson for forsvar i EU-kommisjonen. 

– De kan også forhandle fram gjensidig fordelaktige avtaler om deltakelse av deres respektive industrier i slike anskaffelser, sier Regnier til TV 2.