Europa skal ruste opp. Men hvordan skal de betale?

Store europeiske land er nedsyltet i gjeld. Den militære opprustingen som nå kommer vil strekke strikken enda lengre. Økende renteutgifter vil spise av statsbudsjettene.

Frankrikes president Emmanuel Macron har nettopp besøkt Donald Trump og USA. De to landene har én ting felles: Høy offentlig gjeld. Her er de sammen med Ukraina-president Volodymyr Zelenskyj. Foto: Piroschka Van De Wouw / Reuters

Europa skal de nærmeste årene ruste opp forsvaret, kutte klimautslippene og styrke økonomiens vekstevne.

Alt skal skje samtidig, og alt krever økte offentlige utgifter.

Nesten alle EU-landene hadde underskudd i offentlige budsjetter i 2023. De må låne penger hvert år.

Statene låner ved å legge ut statsobligasjoner, som er omsettelige lånepapirer. Er det bare å øke den offentlige gjelden enda mer for å styrke Europas forsvar? Eller vil mer gjeld og høyere renteutgifter kvele økonomien?

Kan kreve inn skatt

I januar møtte Aftenposten forhenværende Nato-sjef Jens Stoltenberg i Davos, da ennå ikke utnevnt til ny norsk finansminister. Han var bekymret for Nato-land med høy offentlig gjeld.

– På grunn av de store budsjettunderskuddene kan de ikke låne for å øke forsvarsutgiftene, sa han.

Han viste til det som skjedde i Storbritannia høsten 2022. Da la regjeringen frem et statsbudsjett med kraftig økt underskudd. Markedene svarte med å kreve mye høyere rente for å låne penger til staten.

Stoltenberg frykter det samme kan skje med andre Nato-land som må låne mer.

Offentlig sektor består av stat, delstater og kommuner. Staten har en særlig fordel fremfor andre som må låne penger: Den har retten til å kreve inn skatter og avgifter. Statens evne til å betale tilbake gjeld er derfor som regel god.

En ansatt på et anlegg tilhørende den tyske våpenprodusenten Rheinmetall jobber på produksjonslinjen for 155mm artillerigranater i juni 2023. Foto: FABIAN BIMMER / Reuters / NTB

Gjelden varierer veldig

Brutto offentlig gjeld varierer veldig mellom de europeiske landene. Blant de største varierer det fra 63 prosent av samlet produksjon (bruttonasjonalprodukt, BNP) i Tyskland til 111 prosent i Frankrike.

– President Emmanuel Macron har levd hele sitt liv med offentlige budsjettunderskudd i Frankrike, sier Pål Ringholm.

Den franske presidenten ble født i 1977.

Ringholm er investeringsdirektør i forvaltningsselskapet Formue og har mange års erfaring fra markedene for offentlige og private lånepapirer.

Frankrikes offentlige gjeld økte fra 68 prosent av BNP i 2005 til 111 prosent i 2023. I Storbritannia er økningen enda større.

Spørsmålet blir om ikke et land kan klare seg bra med vedvarende underskudd i offentlige budsjetter og stigende gjeldsandel?

– Når land får en offentlig gjeld som er like stor som økonomien, målt ved BNP, er det tegn til at det etter hvert blir en byrde på den økonomiske veksten. Dette er blant annet fordi en større andel av offentlige budsjetter går med til å betjene gjeld, sier Ringholm.

Blant de små europeiske landene varierer gjeldsgraden fra 30 prosent for Danmark til nesten 170 prosent i Hellas. Ifølge IMFs data hadde offentlig sektor i Norge en brutto gjeld på 44 prosent av BNP ved utgangen av 2023. I tallene ligger blant annet kommunenes gjeld og gjeld staten har tatt opp for å sikre utlån fra statsbankene.

Kan flytte penger

Ringholm godtar ikke uten videre utgangspunktet om at gjelden må øke for å ruste opp forsvaret.

– Det er mulig å endre pengebruken innenfor de offentlige budsjettene. Det er ingen én-til-én sammenheng mellom forsvarsutgifter og økt gjeld. Historien viser at Europa brukte en større andel av økonomien på forsvar i en tid da vi ikke var så rike som nå, for eksempel under den kalde krigen, sier han.

Tyskland er verdens tredje største økonomi – og Europas største. Offentlig gjeld er beskjedne 63 prosent av BNP og lavere nå enn i 2005.

– Tyskland har mer å gå på og kan garantert øke gjelden sin for å bygge opp forsvaret, sier Ringholm.

Frankrike og Storbritannia er Europas to andre store økonomier. Skal Europa ruste opp, må de være med. Begge har altså offentlig gjeld som er større enn BNP.

– De kan fortsatt strekke strikken lengre, men må i større grad enn andre land ruste opp ved på omprioritere på statsbudsjettet. Det gjelder for land som for folk: Det er nødvendig å finne balansen mellom inntekt og gjeld.

Sverige er blant landene som produserer kapable våpensystemer, som stormpanservognen CV90. Sverige har levert slike til Ukraina, og enkelte har blitt tatt av russiske styrker. Bildet viser en variant som ble utstilt i den russiske byen Rostov-na-Donu i september. Foto: Sergey Pivovarov / Reuters / NTB

Høy gjeld, mye renter

Akkurat som for deg og meg, lån koster i form av renter. Høy offentlig gjeld spiser av budsjettet.

Regnet som andel av BNP betalte Storbritannia og Italia rundt 4 prosent av BNP i renter på offentlig gjeld i 2022. I motsatt ende står Finland, Sverige og Danmark som betalte bare rundt 0,5 prosent av BNP i renter på den offentlige gjelden.

Dette kan virke som små andeler, men for land med høy gjeld er rentene tyngende.

Overført til Norge i 2024 betyr 4 prosent av BNP rundt 200 milliarder kroner i renteutgifter. Det er omtrent like mye som bevilgningen til norske sykehus dette året og omtrent en tiendedel av utgiften på statsbudsjettet.

Etter 2022 har rentene i Europa steget mye. Renteutgiftene som andel av BNP vil trolig være høyere nå.

– Historien viser at når et land får større renteutgifter enn forsvarsutgifter, så kan det være begynnelsen på slutten for en stormakt, sier Ringholm