Få det bort, beklag, og betal det dere skylder. Verre er det ikke

KOMMENTAR: Få det bort, beklag, og betal det dere skylder. Verre er det ikke.

Morten Abel og «Skrik» er en del av «utstillingen» på Nytorget. En kunstkritiker har benyttet en kniv for å gi nokså konkret tilbakemelding på «kunstverket». Foto: Kristian Jacobsen

For cirka ti år siden formulerte brukeren @kaffekjele en av de mest berømte, og beste, tweetene i norsk Twitters historie. Den såkalte ballongdyrtweeten går, i all sin enkelhet, sånn:

[Løper naken gjennom biblioteket med et ballongdyr på hodet] -Det at dere snakker om meg nå betyr vel at jeg har truffet en nerve.

Omtrent sånn svarer SVG Property og Fabel Media på spørsmål rundt utstillingen «Street Art Gallery» på Nytorget. Eller, en utstilling er det strengt tatt ikke. Bannerne som omkranser byggingen på Nytorget er, og her legger jeg hele min kunstfaglige tyngde i potten, dårlig dekor spydd ut av kunstig intelligens.

Tonje Rosenvold, daglig leder i Svg Property, mener debatten om prosjektet viser «at det traff et engasjement i byen».

«At folk diskuterer hva kunst er og hva som er ekte, er i seg selv et sunnhetstegn. Det viser at Stavanger bryr seg om sine uttrykk og sitt sentrum»

Dette er ballongdyrtweeten pakket inn i ullent kommunikasjonsspråk.

Tråkk i salaten

Siste nytt (tirsdag, midt på dagen) er at Svg Property i alle fall et stykke på vei prøver å rydde opp.

«Vi ønsket å bidra positivt til bybildet, ikke å tråkke noen på tærne. Til de som føler at vi har gjort nettopp det, vil jeg gjerne si unnskyld – det har aldri vært meningen».

Nå vil de ta kontakt med alle som er avbildet. De som ikke ønsker å være der, skal fjernes. Fotografer blir også kontaktet.

Bra, for dette var virkelig et skikkelig salattråkk.

At folk snakker om deg, som i ballongtdyrweeten, betyr ikke at du har gjort noe riktig og viktig. Du kan også ha trødd i driden, og det er akkurat det Svg Property og Fabel Media har gjort her. Er dette så farlig da? At noen bruker (antar vi) KI til å lage noen bilder for å friske opp en byggeplass?

Nja, jo, det er problematisk av flere grunner. For det første har de brukt bilder som er åndsverkene til fotografer. Det anstendige ville, selvfølgelig, være å spørre om lov, og å betale fotografene. Nå fossror Svg Property og Fabel Media for å holde freden med de involverte fotografene, og folkene som figurerer på bildene.

Problem nummer to er å gi dette et skinn av kunst. Jeg skal ikke påta meg å definere hva som er kunst, jeg er tross alt fra Hommersåk, men å kverne fotografier gjennom en KI og kalle det kunst? Du blir ikke hest av å gå inn i en stall, og det er ikke kunst bare fordi du bruker ord som «galleri», «art», «kunstprosjekt» og «utstilling».

Dette er muligens reklame, men kunst er det ikke.

KI-problemet

Kunstig intelligens, som dette åpenbart er, kommer til å frontkollidere med kunsten og kulturen i et bankende kjør i årene som kommer. Kanskje taper vi den kampen, men enn så lenge må vi ta den. Vi skal alle leve stadig tettere med KI, men jeg vil gjerne vite om jeg hører noe Thomas Dybdahl har laget, eller om det er et reklamebyrå som har bedt maskineriet sitt lage noe «Dybdahl-aktig».

Og hva synes Dybdahl i så fall om å bli brukt på den måten?

For kunstnere og artister er dette et potensielt kjempeproblem. Ikke bare utnyttes de ved at åndsverkene deres tjuvlånes. Kunsten deres vannes også ut. Fotograf Helle Navratil, som har brukt hele sin kompetanse og kreativitet til å ta gode bilder, blir bare en råvareleverandør. Det er jo ikke hennes kreative idé som henger der på Nytorget.

Kunstnerne risikerer å bli overflødige. Hvorfor skal SVG property betale en kunstner for å lage kunst når tada!, alle med en Mac og wi-fi kan lage noe som ligner, fordi kunstnerne allerede har gjort grunnjobben?

Nok en gang har vi fått bevist at bruken av kunstig intelligens stiller høye krav til vanlig intelligens.

Enkle spørsmål

At folkene bak, SVG Property, gjemmer seg bak pressemeldinger som ikke svarer på enkle spørsmål, er flaut, feigt og en smule pinlig. Det er frivillig å bli intervjuet, men det er en enkel måte å svare på ganske enkle spørsmål. For eksempel:

De hevder at en anonym kunstner, Mr. Fabelous, står bak. Anonyme kunstnere er vanlig i gatekunsten, men i dette tilfellet lurer vi på om vedkommende finnes eller om det er et byrå med et abonnement på en KI-tjeneste.

Kan de ikke bare svare på det?

Noen vil kanskje spørre «er det så viktig da, det er jo fint å se på»? Skiller det seg fra masseproduserte kunstverk folk har på veggen hjemme?

«Lei av е bli lurt», synger Postgirobygget. «Silikon i faste fyldige, fettsugd foran og bak, fristelsene smaker bedrag». Det er ikke ofte jeg siterer filosofene i Postgirobygget, men her har de et poeng. For å si det litt plumpt: Du må vel ha silikonpupper for min del, men ikke insister på at dette var det Vår Herre delte ut.

Jeg misliker sterkt følelsen av at de prøver å lure oss.

Respekt for kunstnerne

I den siste meldingen fra Fabel Media skriver de:

«Vi håper at folk også ser den opprinnelige tanken bak – et forsøk på å hylle regionen og menneskene som gjør Stavanger til en spennende og levende by.»

Det er helt i orden, og i forlengelsen av det: Noen – kanskje til og med mange – har sikker gått forbi og tenkt «gubba, så stiligt!». Lager vi en storm i et vannglass her? Nja, nei, selv med det i bakhodet synes jeg, i respekt for de ekte kunstnerne, og i respekt for vanlig intelligens, at denne «utstillingen» bør fjernes.

Når du har gjort en feil, som her, kan man velge å rette den opp. I dette tilfellet er det ikke så vanskelig heller. Ta bildene bort, betal dem man skulle betalt, si «beklager, dette ble feil» (som de nå har gjort), så er det ordnet.

Så kommer syndenes forlatelse, nye lodd og ein dag i mårå, helt rein og ubrukt.

Verre er det faktisk ikke.