Fast ansatt, men uten fast jobb i seks år: – Det har vært en stor belastning

Oslo kommune må spare og kutter stillinger. Ansatte risikerer å bli kasteballer i årevis.

Fast ansatte har gode rettigheter ved overtallighet i Oslo kommune, men systemet fungerer ikke alltid. Selam Tsige var overtallig i seks år. Hun vil ikke vise ansiktet på bildet, men vil være med på å belyse utfordringene. Her i samtale med hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Helseetaten, Stig Berntsen. Foto: Olav Olsen

– Det har vært en stor belastning å gå med denne usikkerheten, forteller Selam Tsige.

De siste seks årene har sykepleieren vært fast ansatt i Helseetaten i Oslo kommune. Men hun har ikke hatt en fast jobb å gå til. I stedet har hun gått fra den ene midlertidige stillingen til den andre.

Etter en omorganisering i kommunen ble Tsige nemlig overtallig – fast ansatt, men uten faste arbeidsoppgaver. Hun beskriver det som en nedbrytende situasjon i limbo.

Hun forteller at hun opplevde et stort press fra HR-avdelingen i etaten om å slutte eller om å «senke sine ambisjoner», og at hun ble satt til eller bedt om å søke stillinger hun mener ikke var i tråd med hennes kompetanse og kvalifikasjoner.

Helseetaten i Oslo beklager at det har tatt så lang tid før Tsige fikk ny fast jobb. Les hele svaret lenger ned i saken.

Rekordmange overtallige

Å gå hele seks år som overtallig er uvanlig i Oslo kommune. Men tillitsvalgte frykter at flere ansatte vil kunne komme i liknende uavklarte situasjoner fremover.

I slutten av mars var 231 ansatte i kommunen registrert som overtallige. Det er det høyeste antallet på 20 år. I tillegg forsvinner mange midlertidige stillinger nå, viser en kartlegging Aftenposten gjorde i bydelene før jul.

Antallet er ventet å øke de nærmeste årene. Bakgrunnen er en ny tøff økonomisk virkelighet for hovedstaden. Godt over 2 milliarder kroner skal spares de neste tre årene. Rundt omkring i kommunen møtes det nå med kutt i stillinger mange steder.

– Kommune-Norges beste avtale

En del innsparing skjer ved kutt i midlertidige stillinger. Men også faste ansatte mister nå jobben. De blir da såkalt overtallige. Som overtallig blir de ikke oppsagt, og de får beholde opprinnelig lønn. De har også førsterett på alle stillinger man er kvalifisert for, i hele kommunen.

Det gjør avtalen til Kommune-Norges beste, ifølge Fagforbundet (se faktaboks).

Oslo kommune er landets største arbeidsgiver med rundt 57.000 ansatte. Tradisjonelt har det stort sett gått greit å omplassere overtallige.

Men nå skal alle spare og kutte stillinger samtidig. Og det er her utfordringene starter.

– Vi er kritisk til en del budsjettprosesser ute i virksomhetene nå, som lager et narrativ om at det er mulig å spare inn voldsomme summer ved å kutte stillinger. Mange av tiltakene lar seg rett og slett ikke gjennomføre. Det blir mer et papirvedtak, mener Vidar Evje, nestleder i Fagforbundet Oslo.

For den opprinnelige arbeidsplassen har lønnsplikt for sine overtallige til de blir ansatt et annet sted. Dermed kan de overtallige bli sittende fast på gammel arbeidsplass – på ubestemt tid.

Det blir krevende økonomisk for arbeidsplassen, som ikke lenger har budsjettert med de overtallige. Da må det kuttes i andre ting.

– Fungerer godt

Det er byrådsavdelingen for finans som har det øverste ansvaret for de overtallige i kommunen.

De sier kommunen ikke har tradisjon for å gå til oppsigelser som ellers i arbeidslivet ved nedbemanning.

«Over år har et stort antall overtallige blitt omplassert til andre stillinger i kommunen. Dette viser at overtallighetssystemet overordnet sett fungerer etter hensikten», skriver avdelingen i et administrativt svar pr. e-post.

Det er ikke Fagforbundet og Unio i Oslo kommune enig i.

De mener kommunen for ofte hevder at overtallige ikke er kvalifisert. Unio sier overtallige ofte opplever at de blir satt i en intervjusituasjon selv om det bare skal vurderes om de er formelt kvalifisert.

– Alle arbeidsgivere rundt omkring i kommunen ønsker å ansette den de selv mener er best. Men dette bryter med overtallighetsavtalen, sier hovedtillitsvalgt i Helseetaten for Fagforbundet, Stig Berntsen.

– Du får et svarteperspill om hvor de ansatte skal innplasseres, sier Vidar Evje.

Stig Berntsen er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Helseetaten. Han opplever at kommunen ofte forsøker å sno seg unna avtalen om hvordan de skal følge opp overtallige ansatte. Foto: Olav Olsen

Helseetaten beklager

Selam Tsige sier hun har kjent dette på kroppen. Tsige mener hun ble forbigått til en stilling som hun var kvalifisert til, og som hun dermed hadde hatt rett på som overtallig.

– Det er en stor belastning å gå med usikkerhet og å ikke bli respektert som arbeidstager og bli forbigått, sier Tsige.

De siste årene har hun jobbet i Helseetaten. Hun har ikke hatt egne faste oppgaver, men har bistått kolleger med ulike oppgaver.

Slik var situasjonen da Aftenposten intervjuet Tsige i midten av mars. Men nå fra april – etter seks år – har Tsige fått tilbud om å ta en fast jobb et annet sted i kommunen. Overtallige kan miste jobben dersom de sier nei til et jobbtilbud kommunen mener de er kvalifisert til.

Helseetaten svarer på kritikken fra Tsige i en e-post:

«Den ansatte er nå innplassert i en ny, fast stilling. Helseetaten beklager at det har tatt så lang tid, og ser at vi kunne ha bistått den ansatte bedre i denne saken. Den ansatte har hatt faglig relevante arbeidsoppgaver, og har i perioder hatt midlertidige stillinger i andre virksomheter i Oslo kommune og utenfor», skriver avdelingsdirektør for administrasjonsavdelingen, Truls Baklid.

Det er Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) som koordinerer omplasseringene av de overtallige i hele kommunen. Byrådsavdelingen for finans svarer på kritikken i en e-post. De skriver at UKE følger med på utlyste stillinger, og at de kan bestride en vurdering fra en virksomhet om at en overtallig ikke er kvalifisert.