Feminist? Ja visst!

Martin Lepperøds kronikk «Irriterende damer?» traff meg midt i hjertet.

KOMIKER: Martin Lepperød skrev kronikken «Irriterende damer?», som ga kulturministeren inspirasjon til denne 8. mars-teksten. Foto: Mattis Sandblad / VG

Lørdag 8. mars kl. 14:22

<-KRONIKKFORFATTER: LUBNA JAFFERY

Kulturminister (Ap)

Jeg lager mye lyd. Jeg snakker mye og ler mye.

Jeg har vist meg i nesten bar overkropp tilsynelatende uten blygsel.

Jeg er brun. Jeg er kvinne. Attpåtil er jeg bergenser.

Jeg vet hva jeg mener og hva jeg vil. Noen synes jeg er mye. Altfor mye.

Jeg lever godt med det.

Jeg har derimot lurt på om folk hadde syntes jeg var like mye hvis jeg var mann.

Derfor traff Martin Lepperøds kronikk i VG meg midt i hjertet.

Når han i full offentlighet tar et oppgjør med seg selv og egne underbevisste holdninger mot «slitsomme» kvinner blir jeg rett og slett glad.

«Hvorfor tenker jeg sånn? Hva ligger bak? Og hva kan jeg gjøre med det?», spør han. Det er musikk i en likestillingsministers ører.

For likestilling handler om at vi skal være frie til å leve de livene vi ønsker. Til å være den vi er. Til å ta de valgene vi ønsker. Og nei, det er enda ikke slik at alle kan det.

Vi har snakket mye om guttas utfordringer det siste året. De er høyst reelle. Det er viktige problemstillinger som vi tar på alvor.

Samtidig er vi ikke i mål for kvinner. Absolutt ikke ute i verden der likestillingen mange steder går i revers, men heller ikke i Norge.

Så hvordan oppnår vi full likestilling? Nye tider viser oss nye utfordringer som må løses. Å jobbe for likestilling er tidkrevende og omfattende.

Det krever at vi oppdager skjevhetene, at vi leter etter gode løsninger, at vi tar beslutninger og at vi gjennomfører. Likestilling krever politisk vilje og evne. Og det har denne regjeringen.

Når vi nå markerer den siste kvinnedagen i denne stortingsperioden, har listen over endringer vi har fått til blitt lang.

Vi har fått en ny, moderne og historisk abortlov som styrker gravide kvinners rettigheter.

Vi har som det første landet i verden innført krav om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i styrerommene i mellomstore og store selskaper.

Vi har en satsing der hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være faste, hele stillinger.

Foto: Naina Helén Jåma / VG

I arbeidsmiljøloven har vi tydeliggjort vernet mot seksuell trakassering, og vi har lagt frem en stortingsmelding om hvordan vi skal få bukt med problemet.

Vi har opprettet en permanent partnerdrapskommisjon som skal bidra til å forebygge at mennesker blir drept av den som står dem aller nærmest.

For å nevne noe.

Vi har dratt landet i en mer likestilt retning og arbeidet for å sørge for trygghet og rettferdighet må være systematisk.

Derfor har vi utviklet en metode for å jevnlig måle hvordan likestillingen utvikler seg i Norge. Slik at både vi og kommende regjeringer raskt kan se hvor tiltak må settes inn for å sikre riktig kurs.

For vi blir aldri ferdige, vi må velge frihet og likhet gang på gang.

Derfor trengs feminismen fortsatt. Derfor trengs 8. mars fortsatt. For det handler ikke om en kamp mellom kjønnene. Det handler om en kamp for et bedre og mer rettferdig samfunn for oss alle.

God 8. mars!