Fikk ikke nødvarsel: – Det er skremmende

Miriam Faranso bor bare 200 meter unna der eksplosjonen i Pilestredet fant sted tirsdag. 

Selv om hun er folkeregistrert på adressen, fikk hun ikke nødvarselet som politiet sendte ut. 

– Jeg synes det er skremmende. Det stod jo i varselet at det fortsatt var eksplosiver i området, så jeg ser på det som alvorlig at jeg ikke fikk den beskjeden, sier hun.

Ikke alene 

Tirsdag kveld eksploderte en håndgranat i Pilestredet i Oslo. I tillegg til denne fant politiet en udetonert håndgranat, som ble ødelagt i en kontrollert sprengning.

ETTERFORSKER: Krimteknikere jobbet utover natten med sporsikring etter eksplosjonen i Pilestredet. Foto: Frode Sunde / TV 2

I dagene etter har flere beboere i området reagert på at de ikke mottok nødvarselet som politiet sendte ut. I meldingen ble folk bedt om å holde seg unna vinduer og å ikke oppholde seg i området.

For Faranso ble mangelen på varsling en utrygghet. 

– At jeg ikke fikk varselet var den mest ubehagelige delen av kvelden, sier hun til TV 2. 

Hun bekrefter også at hun ikke er alene om å reagere. 

– Jeg snakket med flere på jobb dagen etter som syntes det var merkelig at de ikke fikk beskjed.

Ble varslet 65 kilometer unna

Mens beboere i nærheten av eksplosjonen ikke mottok noe varsel, fikk andre beskjeden langt utenfor Pilestredet.

Én av dem var Ann Kristin Brevik Pettersen i Moss.

– Det pep på samme måte som når det er øvelse. Det var skremmende, fordi jeg ikke skjønte hva det var, forteller hun.

Pettersen har bodd i Moss i 26 år, og synes det er rart at hun ble varslet om noe som skjedde en time unna.

– Jeg har bodd i det området i Oslo før, men det er omtrent 40 år siden. Hvis det er grunnen til at jeg får varselet, bør noen gå gjennom rutinene sine.

Hun synes det er problematisk at varselet ikke ser ut til å fungere som det skal, i urolige tider. 

HÅNDGRANAT: I tillegg til granaten som detonerte, ble det funnet en udetonert granat i området. Foto: Jørgen Nerheim

– Jeg synes det er helt forferdelig. Jeg stoler vanligvis på nødvarslene, og synes det er fint at vi får dem, men da må de faktisk fungere, konstaterer hun.

Vil aldri kunne nå alle

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er nødvarsel basert på en standardisert varslingsteknologi som er svært godt egnet for hurtig varsling av et stort antall mobiltelefoner. 

Likevel innrømmer DSB at de aldri vil kunne nå alle.

– Selv om vi gjør alt vi kan for å sikre at flest mulig mottar nødvarsel, vil det være tekniske og praktiske begrensninger som gjør at vi aldri vil kunne nå alle, til enhver tid og overalt, sier Eline Palm Paxal, avdelingsdirektør i DSB.

SPRE BUDSKAPET: For å sikre at flest mulig får informasjonen, er det viktig at de som mottar varselet deler det videre til andre i nærheten, sier DSB. Foto: Per Haugen / TV 2

– Det er derfor viktig å huske på at nødvarsel er et supplement til andre former for befolkningsvarsling, som medier, offentlige kanaler og Sivilforsvarets tyfoner. For å sikre at flest mulig får informasjonen, er det viktig at de som mottar varselet deler det videre til andre i nærheten.

Klar oppfordring

Paxal sier det kan det være flere årsaker til at man ikke får et nødvarsel. 

– I dette tilfellet var området hvor varselet skulle vises konsentrert rundt krysset Pilestredet/Parkveien med en diameter på rundt 100 meter. Dette kan forklare hvorfor noen fikk varsel i nærområdet, mens andre som befant seg ganske nær området ikke fikk varsel.

– Dersom man befant seg innenfor varslingsområdet og ikke fikk varsel, kan det skyldes at posisjonen på mobiltelefonen ikke var helt presis og at varselet dermed ikke ble presentert på mobiltelefonen.

 Når det gjelder Pettersen i Moss har DSB følgende å si:

– Årsaken til dette kan være at mobiltelefonen hennes var koblet mot en basestasjon med lang rekkevidde som dermed kringkastet varselet. 

OPPDATER TELEFONEN: Ifølge DSB er det viktig at mobiltelefonen er oppdatert og posisjoneringstjeneste aktivert. Foto: Mathias Moen / TV 2

– Dersom mobiltelefonen enten ikke er oppdatert slik at den benytter egen posisjon for å avgjøre om mottatte nødvarsler skal vises, eller om mobilen ikke fant sin egen posisjon, vil man kunne motta nødvarsel selv om man befinner seg langt unna et varslingsområde, uten at det har vært en feil ved utsendelsen. Mottaket har ingenting å gjøre med at kvinnen tidligere har bodd på Bislett.

 DSB kommer med en klar oppfordring.

– For å sikre at nødvarsel når ut til flest mulig og med best mulig geografisk presisjon, anbefaler vi at man oppdaterer mobiltelefonen sin, har posisjoneringstjeneste aktivert og beholder standardinnstillingene for nødvarsel på sin mobiltelefon, sier Palm Paxal. 

– Språket er utdatert

Også Ida Nicoline Glosimot reagerte på nødvarselet som ble sendt ut, men av helt andre grunner. 

Hun mener nemlig at språket i meldingen burde vært oppdatert.

– Språket marginaliserer og dytter ut alle de som har dårligere ordforråd, eller evner til å forstå komplekse setninger, sier Glosimot som kaller seg skrivejente på sosiale medier. 

Hun jobber til daglig med språk og kommunikasjon i Vipps, og peker blant annet på ordene «sprenglegeme», «foretas ikke evakuering» og «befolkning».

– Jeg har sett flere som mener at språket i denne meldingen er helt forståelig norsk. Supert for dem, men da er de blinde for egne privilegier, sier hun og fortsetter:

– Barn, innvandrere, personer med dysleksi eller mennesker med kognitive utfordringer har ikke nødvendigvis de samme forutsetningene for å forstå, selv om de også har rett til det.

SPRÅKENTUSIAST: Ida Nicoline Glosimot mener språket i nødvarselet er utdatert. Foto: Katrine Lunke / Apeland

Når språket blir uklart, havner makten i politiets favør, mener Glosimot.

– Det er ikke bra. Folk kan misforstå, bli unødvendig urolige eller i verste fall ikke forstå hva de må gjøre eller ikke gjøre, forsetter hun.

Hun understreker også at det er viktig å øve på, samt snakke om, hvordan språk kan utvikles og forbedres. Spesielt i en krisesituasjon. 

– Nødvarselet er en potensielt livsviktig infrastruktur. Det er derfor viktig at myndighetene tar språkmakten på alvor.