3 days ago
16
Slik skal de redde Oslofjorden:
Med døde bunnområder og økende miljøgifter i fisken beskrives Oslofjorden som «alvorlig syk». Men alt håp er ikke ute.
Publisert 13.04.2026 17:55
Saken oppsummert
- Oslofjorden er i en kritisk tilstand, og regjeringen intensiverer innsatsen for å restaurere den.
- 64 prosjekter har fått 90,1 millioner kroner for å rydde opp i fjorden, men mange søknader ble ikke innvilget.
- Marinreparatørene og Oceanfront samarbeider om å fjerne marint avfall med offshoreteknologi.
- Fiskere rekrutteres til oppryddingsarbeidet, og det er tro på at fjorden kan reddes over tid.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
– Tilstanden for Oslofjorden er svært alvorlig, nå må vi ta fjorden tilbake, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til TV 2.
Situasjonen i fjorden gjør at regjeringen nå trår kraftigere til.
64 prosjekter får til sammen 90,1 millioner kroner for å rydde opp og restaurere fjorden.
Miljødirektoratet mottok totalt 194 søknader om støtte til prosjekter. Søknadene var totalt på 378 millioner kroner.
Regjeringen har gjort flere grep for å redde fjorden tidligere, blant annet med de kontroversielle nullfiskeområdene.
Mandag morgen møtte klima- og miljøministeren flere som skal bidra til å rydde havbunnen i tiden fremover.
– Det ble søkt om til sammen 378 millioner kroner. Dere deler ut 90,1. Er det en stor nok innsats fra deres side?
– Mange gode prosjekter får støtte. Noen gode prosjekter får det ikke i denne omgang, men vi har et langsiktig perspektiv. Vi kommer ikke til å slutte å bruke penger på Oslofjorden, sier han.
– Jeg tror disse 64 prosjektene klarer å gjøre ganske mye, men vi er ikke ferdige etter denne runden, understreker Eriksen.
– Ekstremt viktig
Petter Torgan i Marinreparatørene skal lede prosjektet «Renere sjøbunn Oslofjord nord», som retter seg mot områdene nord for Horten og Moss.
– Vi kommer til å fjerne avfall av alle typer som har havnet på sjøbunnen, men vi har et særfokus på båtvrak, spøkelsesredskaper og bildekk, sier prosjektleder Petter Torgan i Marinreparatørene.
Ifølge Torgan er midlene fra regjeringen ekstremt viktige.
– Mange typer marint søppel tar liv direkte av fisk, men de lekker også miljøgifter til miljøet rundt seg. Det går ut over alt som lever i fjorden, sier Torgan.
Han trekker frem torsk som et eksempel. Torsken i Oslofjorden har økende nivåer av miljøgifter, samtidig som nivåene går ned andre steder i landet, ifølge prosjektlederen.
Marinreparatørene har allerede jobbet med strand-, elve- og havbunnsrydding i fjorden.
Med pengene fra regjeringen trapper de opp innsatsen på havbunnen, i tett samarbeid med teknologiselskapet Oceanfront.
Offshoreteknologi
Oceanfront kommer fra Nordmøre og har gjort det til spesialitet å rydde havbunnen med teknologi hentet fra offshoreindustrien.
– Til nå har vi tatt opp rundt 400 tonn marint avfall fra havet, sier daglig leder Aleksander Sandøy.
De jobber uten dykkere. I stedet bruker de en kombinasjon av sonar, kamera og lys som styres fra overflaten.
– Vi har tatt offshoreteknologi inn i skjæra, sier Sandøy med et smil.
I Oslofjord-området alene har Oceanfront tidligere fjernet over 113 tonn avfall.
– Vi finner ikke gull akkurat. Det er mye bildekk, båtvrak og påhengsmotorer. Alt som kan dumpes, finner du på havbunnen. Kommer vi til en skikkelig «hotspot», kan vi ta 20–30 tonn på én dag, sier han.
Torgan beskriver samarbeidet mellom Marinreparatørene og Oceanfront som en måte å få mest mulig effekt per krone.
90-millionerspotten mener han gir en nødvendig startfart.
– Man kan alltid ønske seg mer midler, men dette er en veldig god start. Jeg tror dette året får i gang mange gode prosjekter som senere vil trenge enda mer midler for å vokse og bli større, sier Torgan.
Vil få med fiskerne
Fra 1. januar i år ble det innført omfattende nullfiskeområder i Oslofjorden. Det merkes tungt blant yrkesfiskerne.
– Det er veldig krevende for fiskerne. Det har vært det, og det vil det fortsatt være fremover, sier Alessandro Astroza i Sør-Norge Fiskarlag, som er partner i Marinreparatørenes prosjekt.
Fiskarlaget skal bidra til å rekruttere fiskere inn i oppryddingsarbeidet.
– Vi har stilt oss disponible til å finne fiskere som kan bidra med sin erfaring, samtidig som det gir fiskerne en mulighet til å bruke båtene og kunnskapen sin, sier Astroza.
Han mener fiskerne sitter på nøkkelkunnskap.
– De vet hvor ting ligger, hvordan bunnforholdene er og hvordan utstyr og båter brukes best mulig, sier han.
Selv om både fiskere og myndigheter ser at veien blir lang, er troen på at fjorden kan reddes sterk.
– Jeg har alltid tro på at Oslofjorden kommer tilbake til sitt sanne jeg. Jeg vet at det kommer til å bli bedre. Det tar nok bare litt tid, sier Astroza.
English (US)