19 hours ago
2
På ti år har antallet elever i private grunnskoler økt med over 50 prosent.
Publisert 30.08.2025 22:10
Mandag åpnet Jotunheimen privatistskole i Lom. Den nye skolen tar imot elever i videregående opplæring – bare måneder etter at fylkespolitikerne vedtok å legge ned flere offentlige skoler i området.
Skolen er ikke alene. De siste ti årene har antallet elever i private grunnskoler økt med 54,9 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Samtidig viser tall fra Kunnskapsdepartementet at andelen elever i private videregående skoler har økt fra 6,8 til 8,9 prosent – nær én av ti.
– Det er en bekymringsfull utvikling, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet til TV 2.
Her er det flest private skoler:
- Oslo: 15
- Bergen: 11
- Trondheim: 11
- Stavanger: 7
- Kristiansand: 7
- Tønsberg: 6
- Ålesund: 6
- Sandefjord: 5
- Asker: 5
- Sandnes: 5
- Karmøy: 5
- Tromsø: 4
- Moss: 4
- Bærum: 4
- Ringerike: 4
- Porsgrunn: 4
- Skien: 4
- Fredrikstad: 3
- Drammen: 3
- Lørenskog: 3
Kilde: Statistisk sentralbyrå
– Tvinger
– Stram kommuneøkonomi tvinger dessverre mange kommuner til å legge ned skoler både i distriktene og nå også i de store byene. I kjølvannet av nedleggelsene etableres private skoler flere steder, legger han til.
Har du et tips om denne tematikken? Send til Sabrina.Alfonzo@tv2.no
Han understreker at Utdanningsforbundet støtter privatskoler med livssyn eller alternativ pedagogikk, men mener de ikke skal erstatte offentlige tilbud.
I oktober i fjor vedtok fylkestinget i Innlandet å legge ned de videregående skolene på Dokka, Skarnes, Lom, Flisa, Sønsterud og Dombås.
13 elever i Innlandet klaget skolenedleggelsene inn for Sivilombudet. Noen av elevene ville få en daglig reisetid på opp mot to timer hver vei. De mente dette er en reiseavstand som truer retten til utdanning, og at konsekvensene i liten grad er vurdert av fylkeskommunen.
Denne klagen ble avvist i april.
Også i Østfold er to videregående skoler vedtatt nedlagt. Rundt 2000 elever blir berørt. Bakgrunnen er kutt på 167 millioner kroner i utdanningssektoren.
Krevende økonomisk situasjon
Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i kommunesektorens organisasjon (KS), sier at det ikke finnes noen tydelig sammenheng nasjonalt mellom skolenedleggelser og vekst i privatskoler.
– Andelen elever i private grunnskoler er fortsatt lav. Cirka fem prosent av elevene går i disse skolene, og om lag sju prosent av elevene på videregående opplæring går på private skoler, sier hun og legger til:
– Vi kan ikke se noen tydelig sammenheng mellom endringer i skolestruktur og omfanget av private skoler på nasjonalt nivå, men det kan være lokale unntak, sier hun.
Hun peker på at kommunesektoren står i en svært krevende økonomisk situasjon.
– Seks av ti kommuner hadde et negativt netto driftsresultat i 2024. Mange folkevalgte og fagfolk lokalt må gjøre tøffe prioriteringer for å få lokale budsjett til å gå opp, som også rammer skolen og oppveksttjenestene, sier Holm Jensen.
Hun mener løsningen er bedre økonomiske rammer og mindre statlig detaljstyring.
– Det er avgjørende at kommunene får bedre økonomiske rammer slik at de kan videreutvikle og ikke kutte i velferdstilbudene sine. Vi må også ha mindre statlig detaljstyring, som gjør det vanskelig å bruke ressursene best mulig og i tråd med de lokale behovene.
Sterk fellesskole
Kunnskapsdepartementet opplyser til TV 2 at regjeringen fortsatt ønsker en sterk offentlig fellesskole, men at det skal være rom for private tilbud som et supplement.
De skriver i en epost at det ikke er planer om store regelendringer, men at de blant annet har fjernet adgangen til å godkjenne profilskoler og private yrkesfagskoler.
Når det gjelder økonomien, opplyser departementet at kommunene verken skal tjene eller tape på at elever går i private skoler. Finansieringen skjer gjennom statstilskudd og justeringer i rammetilskuddet til kommunene.
English (US) ·