Flott enighet om Ukraina-milliarder. Men nå må de klare å kutte noe annet.

Flott scene fra Stortinget torsdag: Enstemmighet om nye milliarder til Ukraina. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Norge trenger nå en stortingsvalgkamp der partiene kappes om å finne kloke kutt.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er alltid vakkert når Stortinget oppnår enstemmighet om noe. Det skjedde i juni i fjor, da samtlige partier stilte seg bak en historisk opprustning av Forsvaret. Alle ville bruke 611 milliarder kroner mer på forsvar i årene frem til 2036.

Like samstemte var partiene torsdag. Igjen sto de sammen til fotografering i Stortingets vandrehall. De var blitt enige om å utvide støtten til Ukrainas forsvarskamp med 50 ekstra milliarder, fra 35 til 85 milliarder bare i år.

Dette er bra. Dette er norsk politikk nær sitt beste. Militærhjelpen er en riktig og viktig støtte til Ukrainas og Europas sikkerhet, særlig nå som videre bidrag fra USA kan falle bort.

Neste komplette klassebilde fra Stortinget kan bli mer vrient å få til. Når politikerne vedtar svære ekstra summer til forsvarsopprustning og Ukraina-hjelp, må det bli mindre penger til andre formål. I andre europeiske land sier det seg selv. Det er jo noe som heter budsjettbalanse.

I Norge er det vanskeligere å komme med dette poenget, på grunn av det overdådig svære oljefondet. Men petroleumsinntektene vil ikke vare evig. Offentlig sektor kan i lengden ikke bare svelle ut og ta hånd om en stadig større del av samfunnsøkonomien, slik den har gjort i det oljesmurte Norge gjennom tiår. Så derfor har partiene et ansvar de alle har forsømt: De må finne kapitler i statsbudsjettet der de kan kutte og spare. Rausheten til forsvar har sin pris.

Onsdag kom regnskapstallene for kommunesektoren i året som gikk. «2024 ble det største kriseåret i kommuneøkonomien på mange år og endte med at kommunene gikk med nesten fire milliarder kroner i minus», oppsummerte interesseorganisasjon KS. Seks av ti kommuner gikk med driftsunderskudd, til tross for den sjeldne ekstra påplussingen på fem milliarder fra staten i november.

Snart starter stortingsvalgkampen. Da vil politikere og partier igjen rykke ut med sine velmente løfter og krav. Noen vil love løft så det monner til skolene og til omsorgssektoren i kommunene. Andre vil ha kutt i skatter og utgifter. Mange vil med sikkerhet ha mer til vei og jernbane og et vell av andre gode formål.

Men hvem blir best til å svinge sparekniven på ansvarlig og gjennomtenkt vis? Det er ikke snarveien til å vinne valg. Men det er uansvarlig å la være å forsøke.