FN-dagen markeres med et dystert bakteppe. Enkelte former for lidelser hører vi ikke så mye om.

De fleste hendelsene skjer i russiskokkuperte områder i Ukraina, skriver Ingrid Gjerde om seksuell vold. Bildet er tatt i Mariupol i Ukraina. Foto: Alexander Ermochenko, Reuters/NTB

FN-dagen markeres med et dystert bakteppe. Enkelte former for lidelser hører vi ikke så mye om.

FN-dagen markeres med et dystert bakteppe i våre nærområder. Personlige historier om brutale lidelser som følge av krig og konflikt preger mediebildet. Det gjør dype inntrykk. Enkelte former for lidelser hører vi ikke så mye om, nemlig den seksualiserte volden.

Erfaringer fra krigen i Ukraina bekrefter det vi ser i en rekke andre krigs- og konfliktområder. Menn og kvinner utsettes for grusomme overgrep. Det reelle omfanget av overgrep antas å være langt høyere enn dokumenterte tilfeller.

Rammer i hovedsak menn

Ser vi på en av FNs siste rapporter fra Russlands angrepskrig i Ukraina, her ved United Nations Office of the High Commissioner on Human Rights (OHCHR) «Report on the Human Rights Situation in Ukraine 01.12.2024 – 31.05.2025», kommer det tydelig frem at ofrene for den seksualiserte volden i hovedsak er menn.

I seksmånedersperioden har OHCHR dokumentert at 106 ukrainere var offer for konfliktrelatert seksuell vold. Av disse var 94 menn, ni kvinner og tre jenter, og overgrepene ble utført av russiske militære styrker og myndighetspersoner. Ifølge FN er tallene representative og sammenlignbare med tidligere funn.

De fleste mennene som utsettes for seksuell vold, er i russisk fangenskap. Volden brukes som tortur og press mot ukrainerne, og den innebærer ulike metoder. De fleste hendelsene skjer i russiskokkuperte områder i Ukraina. Det kan være gjengvoldtekter og voldtekter, begge for å terrorisere og spre frykt i sivilbefolkningen. Noen blir offer for menneskehandel.

Mye kan være underrapportert som følge av stigmatisering, pågående kamper og personlig sikkerhet.

Bygger beredskap mot seksualisert vold

All bruk av seksualisert vold er brudd på internasjonal lovgivning. Samtidig vet vi at det skjer. Derfor bygger vi beredskap i eget forsvar for å håndtere en motstander som bryter krigens folkerett og bruker seksualisert vold.

I Forsvaret starter vi med det vi kan gjøre noe med. Holdninger og adferd kan formes. I utdanning, trening og øving skal vi som er soldater i det norske Forsvaret, holde høy etisk standard. Vi skal følge internasjonal lovgivning og handle ut fra våre kjerneverdier selv i de mest brutale omgivelsene.

Vi vet hva som er rett og galt, og vi skal alltid handle deretter. Denne beredskapen bygger vi med god opplæring og kontinuerlig fokus på vårt verdigrunnlag og etikk.

Fra tidlig i førstegangstjenesten, og gjennom et liv som militær, utdanner Forsvaret i krigens natur og krigens folkerett. Men vi tenker at holdningsarbeidet ikke er tilstrekkelig når vår beredskap handler om å bruke og bli utsatt for militærmakt.

For å stå i strid og krig over tid må vi også utvikle og styrke egen motstandskraft. Det handler om å være forberedt på å håndtere de mest krevende situasjoner. Motstandskraft mot selv å bli misbrukt, men også mot å bli en overgriper.

Ferske observasjoner fra én del av treningen Forsvaret gjør for Ukraina, kalt ORT «Operational resilience training», viser at ukrainske soldater drar stor nytte av metodene norske instruktører lærer dem.

Teknikkene de trener på under trygge rammer borte fra fronten, hjelper dem å håndtere stressreaksjonene de utsettes for i kamphandlingene.

Ukrainerne sier at ORT gjør dem i stand til å stå i brutale situasjoner over tid. Tilbakemeldingene fra ukrainske soldater er verdifulle for Forsvaret og utviklingen av vår egen utdanning og trening.

Trenger både kvinner og menn

I år markerer vi ikke bare at FN er 80 år, men også at FN-resolusjon 1325 Kvinner, fred og sikkerhet er 25 år. Bakgrunnen for resolusjonen er erkjennelsen av at krig og konflikt rammer kjønnene ulikt.

For å forebygge og løse konflikt er det viktig at både kvinner og menn deltar aktivt. Dette er et vesentlig grunnlag også i arbeidet med å forebygge og håndtere seksualisert vold, selv om resolusjonen, og tilhørende resolusjoner, favner mye mer.

I Forsvaret bygger vi kompetanse om hvorfor det er viktig å forstå hvordan ulike kjønn påvirkes ulikt i og av krig og konflikt.

Kjønnsperspektivet er en av mange faktorer vi analyserer når vi planlegger og gjennomfører operasjoner. Å ha kunnskap om hvordan seksualisert vold kan bli aktualisert i konteksten vi skal operere i, er like viktig som andre sider som tas hensyn til når vi forbereder oss på krig og krisehåndtering.

Det handler om å ta høyde for de verst tenkelige og sannsynlige handlingene for å være i stand til å håndtere situasjonen som oppstår.

FN setter seksualisert vold på agendaen og jobber intensivt med å bygge kompetanse og kultur for å forhindre og håndtere alvorlige folkerettsbrudd.

Til tross for det dystre bakteppet er det viktig å feire FN i dag. Vi må hegne om den møteplassen og det verktøyet FN er for store og små nasjoner.