Folk gjør de merkeligste ting for å betale mindre skatt

GJESTEKOMMENTAR: Når rikfolk gjør uventede og tilsynelatende merkelige ting i stor skala, er ordet skatt svært ofte et viktig stikkord.

Synes du skattetrykket er vel høyt? Da kan du alltids gjøre som TV-kjendis Jeremy Clarkson og kjøpe deg en gård i England. Foto: Toby Melville / Reuters

Kona og jeg har tilbrakt de siste kveldene på å følge med på TV-serien «Clarksons Farm», hvor britiske Jeremy Clarkson fra bilprogrammet Top Gear tar fatt på livet som bonde. I serien kommer det ikke helt klart fram hva som i 2008 fikk Clarkson til å kjøpe en gigantisk og svindyr gård, som, om vi skal tro Clarkson selv, knapt tjener penger. Et raskt google-søk ga imidlertid svaret: skatt.

Britenes svar på formuesskatt (arveavgift) er innviklet. I utgangspunktet skattes arv (over et visst beløp) med 40 prosent. Men, i likhet med Norges formuesskatt, henter ikke arveavgiften inn de helt store beløpene. Først og fremst siden de fleste dødsbo ligger under fribeløpene. Men også fordi britenes arveavgift, i likhet med formuesskatten vår, er full av meningsløse unntak og særregler.

Murte igjen vinduene

Og her kommer Jeremy Clarksons gård inn i bildet. Landbrukseiendom er (selvfølgelig) unntatt arveavgift.

Det slår sjelden feil. Når folk i stor skala gjør uventede og tilsynelatende irrasjonelle ting, er skattesystemet ofte et lurt sted å begynne å lete når du skal finne en forklaring. Det være seg 1700-talls briter som murte igjen vinduene sine, nordmenn som flytter til en gudsforlatt knaus i Sveits, eller britiske rikinger som plutselig fatter en voldsom interesse for jordbruk.

Vindu-eksempelet handler for øvrig om at britene for 300 år siden, i mangel på skikkelige data om folks inntekt og formue, tok utgangspunkt i at mange vinduer betydde mye penger som betydde høy skatteevne. Folk svarte, forutsigbart nok, med å mure igjen vinduer.

Verden har kommet seg et stykke siden den gang. Men systemet, i Norge så vel som i andre land, er fortsatt fullt av underlige skatteunntak med desto underligere skattetilpasninger. Deriblant en som har flere likhetstrekk med de britiske vinduene: Norske vannkraftprodusenter fritas fra grunnrenteskatt om de reduserer den installerte effekten til under 10 000 kilovoltampere, noe mange har gjort. Stortinget satte i år en stopper for Arbeiderpartiet sitt forsøk på å rydde opp i skattesystemet for kraftprodusentene.

En uforståelig forskjellsbehandling

Kraftprodusentene slapp unna. Men snart kan skattefuten banke på døren til rekke andre særinteresser. Leder for skattekommisjonen, Eigil Knutsen, trakk, da han besøkte dagsnytt 18 for å orientere om forslagene, fram flere gode eksempler på tilsynelatende formålsløse skatteunntak og forskjellsbehandling av ulike markeder.

Vi betaler 25 prosent moms på et fiskekort, 12 prosent for adgang til skiheisen og 0 for å være med i golfklubben. Konsumgodene som favoriseres, blir kunstig billige relativt til alt annet, noe som igjen vrir ressursbruken mot disse aktivitetene.

På samme måte favoriserer formuesskatten investeringer i ulik grad. Primærboliger får 70–75 prosent verdsettelsesrabatt, aksjer får 20 prosent, mens banksparing ikke får noen rabatt i det hele tatt.

Verdsettelsesrabattene gir folk sterke insentiver til å gjøre som Jeremy Clarkson: Plassere pengene sine der de skattes minst. I det norske skattesystemet gjelder det å sende formuen inn i en allerede oppblåst boligsektor, og presse opp prisene ytterligere. Særordningene hindrer oss fra å investere samfunnets knappe ressurser der de kaster mest av seg.

Bot og bedring?

Skattekommisjonens forslag innebærer noen skritt i retning av et mer helhetlig system. Gjennom å breie ut skattegrunnlaget, kan man i neste omgang senke satsene noe, uten at det får så stor betydning på statens proveny, altså hvor mye penger vi henter inn.

I sum vil vi få mer å rutte med om vi greier å fri oss fra alle disse særordningene. Problemet er at det som er i fellesskapets interesse, ikke alltid er i den enkeltes særinteresse. Idretten og kultursektoren er, forutsigbart nok, rasende over å skulle betale mer i moms. Elbilforeningen vil ikke høre snakk om noen kilometeravgift.

Blant dem som har ropt høyest finner vi eiendomsbransjen og huseiere. Kommisjonen legger opp til å fjerne noen av de mest absurde særreglene som har favorisert investeringer i eiendom. Verdsettelsesrabatten på 75 prosent kan ryke. Og det kan hende at man i større grad må skatte på gevinsten ved salg. Det vil føre til at skattesystemet i større grad likebehandler ulike former for investeringer, men med lavere satser enn før.

I sum er det duket for at samfunnet knappe ressurser brukes mer effektivt med kommisjonens forslag. Blir det for gale er det alltids rom for å dra til England og kjøpe seg en gård.