Foodora tilbød 15-timers skift i egen app - frykter ulykker

9 hours ago 2

I november i fjor ble ei kvinne alvorlig skadd etter å ha blitt påkjørt av en bil i Majorstukrysset i Oslo.

Mannen som kjørte på henne hadde varm mat i en Wolt-bag i bilen, ifølge politiet.

Eksempelet er bare et av flere. Som NRK meldte i starten av juni, mener politiet at organiserte kriminelle henter sjåfører fra Romania til Oslo for å jobbe som matbud.

Mange kjører rundt i nedslitte biler uten forsikring og EU-godkjenning, ifølge politiet.

– Den tekniske forfatningen til mange av disse bilene er rett og slett livsfarlig, sier Lasse Johnsen ved enhet sentrum i Oslopolitiet.

Og det er ikke alt. Dette er noe av det politiet ser:

Involvert i flere ulykker
Ruspåvirka sjåfører, brudd på fartsgrenser og kjøring uten førerkort
Overser bøter og bompenger

Vinduet på en bil med Foodora-lapp inni. Bilen står i Ullevålsveien i Oslo.

– Ikke tilfeldig

– Det er en risiko i trafikken når noen kjører så mye. Alt dette har vi vært bevisst på. Vi har snakka om det. Hvor mye kan vi tillate oss, sier «Fredrik.»

Inntil nylig jobba han på hovedkontoret til Foodora.

Nå åpner han opp om hvordan selskapet fungerer - fra innsiden.

– Det gjør jeg fordi jeg har vært glad i selskapet. Og ønsker at de skal bli et bra selskap igjen, sier han.

Det er de ikke lenger, mener mannen vi kaller «Fredrik». Han mener det over tid har vært en tydelig utvikling:

Mindre fokus på budene, sosial trivsel, og å tilby noe nytt og annerledes. Og stadig mer fokus på å få flest mulig leveringer raskest og billigst mulig.

Det er lettere om budene kjører bil. Og ikke trenger å følge arbeidsmiljøloven.

– Det var en strategi å kvitte seg med så mange ansatte som mulig de siste to årene, sier «Fredrik».

For: mens loven begrenser hvor lenge faste ansatte kan jobbe på en dag eller uke - eller hvor lenge de kan kjøre i strekk på én dag - gjelder ikke det samme selvstendig næringsdrivende.

Som NRK dokumenterer i denne saken, kan de få skift på opp til 15 timer hver dag.

Fredag kom regjeringa med en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

De er særlig opptatt av sårbare, utenlandske arbeidere. For eksempel matbud, Uber-sjåfører og andre som har en app som sjef.

Slik rangeres budene | Avviser sosial dumping | Tilbyr skift på 15 timer | Dårligere betalt | Selskapene om lønn | Dette gjør regjeringa

– Sosial dumping

Som NRK har omtalt, mener politiet at organiserte, kriminelle bakmenn står bak en storstilt rekruttering av matbud til Oslo.

Flere bud som har kontakta NRK mener selskapene Wolt og Foodora utnytter denne situasjonen.

– Selskapene utnytter brutalt mindre ressurssterke mennesker, skriver ett bud.

Et annet skriver dette:

Dette budet legger til at hun mener selskapene driver sosial dumping.

Slik reagerer selskapene:

Christian Kamhaug, Wolt
– Det er en helt urimelig påstand som jeg tar avstand fra. Hvis det foregår utnytting, så skjer det fra disse kriminelle bakmennene som vi nå ønsker å stanse.
– Vi som selskap har ingen fordel av denne typen virksomhet. Det er bare negativt.
Prashant Søegaard, Foodora
– Vi kjenner oss ikke igjen i de alvorlige påstandene som har kommet frem hvor vår virksomhet knyttes til utnyttelse og «moderne slaveri».
– Tvert imot tar vi sterkt avstand fra slike beskyldninger, som oppleves som dypt urettferdige og feilaktige.

På selskapenes nåde

Selskapene trekker fram budenes frihet til å jobbe og tjene så mye de vil.

Men: budene NRK snakker med, opplever ikke at de styrer sin egen inntekt.

Tvert imot forteller de om en stadig tøffere arbeidshverdag, hvor de lever på selskapenes nåde.

Der de må jobbe mer og mer for mindre betaling. Og ikke tør å si nei til leveringer i frykt for å miste sin «rangering».

For sier de nei, får de mindre jobb - i hvert fall hos Foodora, forklarer sykkelbud David Fernandes.

– Selv om jeg noen ganger jobber i 11-12-13 timer, kan jeg ikke be om pause. For det går negativt utover rangeringa mi.

David Fernandes mener selskapene misbruker makta de har over budenes hverdag:

– De vet at de kan gjøre hva de vil, og at vi bare vil sitte og akseptere det. Vi er fanget, på mange måter.

En mann i Foodora-uniform og rosa hjelm sitter på en sykkel. Han ser alvorlig ut. I bakgrunnen ser man bybilde med gater og høye hus

Først i køen

De to mat-appene har forskjellige systemer. Mens Wolt kun lar bud melde seg «aktive» eller «inaktive», har Foodora et skift-system.

Bud som har mange leveringer, alltid sier «ja» til oppdrag og jobber mye får forrang.

Et bilbud som kjører døgnet rundt, vil dermed stå først i køen. De havner i det som internt kalles «gruppe 1».

Særlig har bud fra Romania og Bulgaria pekt seg ut som «flinke» til å jobbe mye, ifølge «Fredrik».

– De får da tilgang til en enorm mengde skift, som vanlige bud ikke hadde fått. Vanlige bud hadde aldri jobba mer enn fulltid.

Mange har jobba 12 timer om dagen, hver dag, for å sikre at de blir prioritert, forklarer «Fredrik».

– Og de har blitt veldig stressa om de ikke havner i gruppe 1. De har møtt opp på kontoret og sånt.

Foodora har fått svare på påstanden om at de prøver å bli kvitt ansatte, og konsekvenser av skift-systemet. De har ikke kommentert dette.

Fare for trafikken

Og når bud jobber døgnet rundt, kan det få konsekvenser:

– De som kjører bil er stort sett en fare for trafikken. De jobber altfor mye, er altfor slitne, og kjører altfor mye. Tidspresset er stort, sier tidligere Foodora-ansatt «Fredrik».

Både han og andre kolleger lufta bekymring for den store arbeidsmengden internt, sier han. Og faren for trafikkulykker.

Da ble de ifølge ham avvist med at selskapet ikke hadde ansvar for budene, og at de «kjører på egen risiko».

Dette sier Arbeidstilsynet om hvilke krav selskap kan stille:

Kan ikke gripe inn
En oppdragsgiver har ikke styringsrett over selvstendige arbeidstakere, forklarer seksjonsleder Tone Faanes i tilsynet.
– Oppdragsgiver kan ikke pålegge selvstendige oppdragstakere for eksempel å arbeide innenfor arbeidstidsbestemmelsenes rammer, bruke lovlige kjøretøy, rapportere ulykker og lignende, sier hun.
Men: de kan kreve dette i kontrakten de har med oppdragstakerne.
Ikke ansvar for bud
Om selvstendige næringsdrivende jobber fysisk på samme sted som selskapets ansatte, har selskapet et ansvar. Men det gjelder bare da.
– Det betyr at oppdragsgiver ikke har ansvar for at selvstendige oppdragstakere har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø når de leverer varer eller utfører budtjenester, sier Faanes.
– Men igjen: dette forutsetter at budet er korrekt klassifisert som selvstendig oppdragstaker.
Ansatt eller ikke?
Og akkurat her ligger kjernen: kan budene - etter loven - regnes som ansatte?
Arbeidstilsynet selv peker på akkurat den app-baserte bransjen som eksempel på gråsone.
I fjor ble Arbeidsmiljøloven endra. Nå sier den at utgangspunktet alltid er at noen er ansatt. Så er det selskapene som må sannsynliggjøre at noen er selvstendige oppdragstakere.

15-timersskift

Foodora sier de lengste skiftene de lyser ut er 5,5 timer. Mange tar to slike skift i løpet av en dag.

Men NRK har sett skjermdumper fra Foodoras egen app som viser skift på 15 timer.

Bilder viser en skjermdump fra Foodoras mobilapp. Appen viser at personen som er inne i appen kan velge skift på 15 timer.

Philip Rein, som er klubbleder for de fagorganiserte budene i Foodora, sier han er sjokkert over at selskapet legger til rette for jobbing i 15 timer.

Han har ikke hørt om at andre bud har blitt tilbudt så lange skift. Men har selv tidligere reagert på hvor lenge flere av rumenerne jobber.

Rein sier han for omtrent et år siden ble oppsøkt av en rumensk mann på utstyrslageret for budene.

– Og han viste meg da appen sin, hvor det var skift fra morgen til kveld, seks dager i uka.

Mannen var åpen om hvor sliten han var og at han hadde fryktelig vondt i ryggen fordi han jobba så mye, ifølge Rein.

– Inntrykket mitt var at det ikke var selvvalgt.

Jenny Dahl Bakken / NRK
Kan ikke styre ansatte
Hos Wolt kan bud selv velge når de åpner appen og tar oppdrag. De driver ikke med «styring av noen grad», sier de.
– Som oppdragsgiver har vi ingen rett til å blande oss i hvor mye eller hvor lite de jobber, sier Christian Kamhaug.
– Påstanden om at vi ønsker så mange bud som mulig for å presse ned prisen vi betaler er helt urimelig. Det kan være vanskelig å forstå det, men sånn er det altså ikke.
Jenny Dahl Bakken / NRK
Oversvømt marked
Kamhaug sier de ikke ønsker et «oversvømt» marked.
– Vi ønsker ikke overkapasitet, for da blir det ikke nok oppdrag til alle budene, og vi får et frustrert budkorps.
Han sier de har et eget team som overvåker markedet. Blir det for få oppdrag per bud mister de folk.
– Vi vet at vi må sørge for en god nok inntjening til at budene ønsker å ta oppdrag, og at vi ikke mister dem til andre typer jobber.
Terje Haugnes / NRK
Foodora: Ikke standard med 15 timer
NRK har bedt Foodora kommentere skjermdumpen som viser 15-timersskift. Det har de ikke gjort.
I stedet svarer Prashant Søegaard dette:
– Å lyse ut skift på så mye som 15 timer har aldri vært standarden. Det lengste vi lyser ut nå er 5,5 timer. Gjennomsnittsbudet jobber 3.5 timer per dag. Vi anbefaler også budene våre å ta pauser hver time, og legger til rette for det.
Terje Haugnes / NRK
Fornøyde bud
Søegaard sier de spør et representativt utvalg av budene sine hver måned, og at:
- 70% sier de føler seg trygge mens de leverer for Foodora
- 89% sier de gjerne anbefaler å levere for Foodora
– Vi utnytter ingen og anklager som knytter vår virksomhet til slaveri gjør vondt, spesielt fordi de er så feilaktige, sier Søegaard.

Algoritmen styrer lønna

Betalinga fastsettes av en algoritme, som budene ikke har innsyn i.

Flere bud som kontakter NRK ser et tydelig mønster: De får mindre per oppdrag.

Og det har eskalert etter at bud-markedet ble oversvømt av rumenske bud politiet mistenker er rekruttert av bakmenn.

– Når de har så mange bud tilgjengelig kan de gå ned i betaling, for det er alltid folk som vil ta oppdragene, tror David Fernandes.

Han har ført en oversikt over inntekter hver eneste måned i fem år. Og ser tydelig at «lønna» har gått ned.

Nærbilde av hender som holder i ark med tabeller med tall på. Tallene viser oversikt over betaling per ordre for et matbud i Oslo.

Davids tall viser at han i snitt får 10-15 kroner mindre per ordre enn før. I løpet av et år kan det utgjøre titusenvis av kroner mindre i inntekt. Samtidig har prisene på nesten alt økt.

Både han og kjæresten lever av å være bud for Wolt og Foodora.

Mens andre som jobber kan forvente at lønna øker litt hvert år, opplever de det motsatte.

– Selskapene kan ikke rettferdiggjøre det overfor oss.

«Markedet» styrer

Hverken Wolt eller Foodora går med på at de har satt ned betalinga. De har bare justert den, blant annet ut fra hvor og når det er flest oppdrag, sier de.

– Det vil si at noen bud tjener mer enn før, mens andre kan tjene mindre, avhengig av når og hvor de jobber, skriver Foodora.

– Hva en oppdragstaker får for et oppdrag, får budet vite før han eller hun takker ja eller nei til oppdraget.

en person som sitter på en liten rosa og hvit robot med Foodora-logo på

Foodora-sjef Prashant Søegaard, her med en leveringsrobot selskapet tester ut i Bærum, avviser at de betaler budene mindre enn før.

Foto: NRK

– Betalingen budene får er basert på en distansen fra der budet er når hen får oppdraget og til hentestedet, og fra hentestedet til kunden, forklarer Kamhaug i Wolt.

Han sier de også nå har innført betaling for ventetid i restauranten, når maten ikke er klar i tide og budene må vente.

Kutt for korte oppdrag

Men modellen gjør også at noen bud nå faktisk får dårligere betalt. Slik Davids tall viser. Eller må jobbe mer enn før.

For bor du i sentrum, nær restaurantene, får du dårligere betalt for oppdrag der enn før.
Lavere betaling når det er flest ordre - særlig kveld og helg - gjør at du må jobbe flere dager og skift for å tjene det samme som før.
Lengre oppdrag - som i større grad krever bil - er mer lønnsomme. De kortere oppdragene er mindre lønnsomme.

– For de som gjerne bare tok de enkle, korte oppdragene, som vi inntil da hadde betalt for mye for, vil det oppfattes som et kutt i inntjeninga, erkjenner Kamhaug i Wolt.

Vurderer innstramming

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har gjort det klart at hun forventer at selskapene ordner opp.

Samtidig sier hun at regjeringa nå vurderer å styrke rettighetene for alle som jobber gjennom apper og digitale plattformselskaper.

– Det gjelder både de som i praksis er underlagt styring fra en arbeidsgiver, og de som reelt arbeider som selvstendige oppdragstakere.

Og i handlingsplanen regjeringa kom med 1. august, slår de fast:

«Arbeidsgivere skal ikke kunne organisere seg bort fra sitt ansvar, og rettigheter for arbeidstakere skal ikke kunne defineres bort ved å regne dem som selvstendige oppdragstakere».

I fjor ble arbeidsmiljøloven endra. Nå sier loven at alle som jobber «som hovedregel» skal regnes som ansatt.

– Selskapene må rette seg etter dette, påpeker Brenna.

Og i desember trådte et nytt EU-direktiv i kraft - plattformdirektivet - som skal gi de som jobber gjennom apper bedre rettigheter og sikre mer åpenhet rundt algoritmene som brukes.

I den nye handlingsplanen skriver regjeringa at de vil vurdere å endre arbeidsmiljøloven i lys av blant annet dette direktivet.

«Dette inkluderer også hvordan håndhevingen av regelverket kan styrkes på dette området,» skriver de.

Publisert 03.08.2025, kl. 08.09

Read Entire Article