- For kaldt å trene i seks grader

3 hours ago 3



Foto: Åsalinn Arntzen Dale / Adresseavisen

Tilbake i 2019 ble Mia Guldteig Lien plassert på en sjetteplass i en kåring av Norges største friidrettstalenter.

Der sto hun i godt selskap av Jakob Asserson Ingebrigtsen, Sander Aae Skotheim og Henriette Jæger.

Seks år og en lang rekke skader etter befinner mangekamp-utøveren seg i USA. Hun har oppnådd noe kun ett fåtall nordmenn har klart tidlige.

Publisert: 01.07.2025 11:38 | Oppdatert: 01.07.2025 11:58

Adresseavisen setter seg ned med Ranheim-talentet på den lille tribunen på Øya stadion. Anlegget som om ganske nøyaktig et år skal arrangere friidretts-NM.

– Det er jo en veldig fin stadion. Jeg trives her. Dette er på mange måter hjemme selv om jeg til vanlig bor langt unna, sier hun, mens hun ser utover stadion.

Fra Trondheim til Texas

Det har så vidt gått en uke siden den unge mangekamp-utøveren kom hjem fra studietilværelsen i byen San Antonio i Texas.

En by hun beskriver som akkurat det folk tenker på når de ser for seg delstaten Texas: Cowboys, «boots» og pickuper.

– Det er sånn det er. Det er cowboys og folk går med «boots» på campus. Jeg måtte jo selvfølgelig kjøpe meg hatt og støvler jeg òg, sier hun stolt.

Og som en god cowboy har hun truffet på mye – på friidrettsbanen.

Som 16-åring var trønderen regnet som et av verdens største lengdehopp-talent. Og etter USA-forflytningen har hun en rekke pallplasser i nasjonale konkurranser i mangekamp.

I tillegg har hun klart å kvalifisere seg for «Nationals», som er USAs øverste nivå innen friidrett.

Foto: Jacob Celaya/UTSA

Ble lurt med

Men at hoved-idretten skulle bli mangekamp var overhodet ingen selvfølge.

For hun måtte nemlig først over dammen for at hun skulle bli introdusert for grenen.

– Da jeg kom til USA var det lengde og høyde jeg holdt på med. Jeg har jo trent veldig allsidig siden jeg var liten.

"I løpet av det andre året mitt der så...ja, jeg skal ikke si tvunget, men det var ikke frivillig at jeg prøvde mangekamp."

– Etter det ble jeg med i mangekamp-gruppa, og der har jeg jo trent i snart et år. Nå gikk det jo litt bedre enn jeg trodde i mangekamp, så jeg vil jo fortsette, forteller hun ydmykt.

Trengte ny motivasjon

Etter fire år med toppidrett på videregående skole, trengte hun ifølge seg selv litt «ny motivasjon»:

– Jeg tror absolutt jeg trengte det, og jeg hadde hørt veldig mye bra fra utøvere som hadde flyttet dit. Derfor ville jeg prøve noe nytt og spennende. Selv om jeg trivdes veldig godt her også.

Guldteig Lien lener seg tilbake på tribunen før hun forteller om hyggelige folk og flinke trenere ved University of Texas San Antonio.

Tilretteleggelsen for kombinasjonen av trening og skole er hun også svært begeistret over:

– Jeg får jo bra økonomisk støtte, og treningene er satt på ettermiddagen og skole kun før det. Det er perfekt, sier hun – og legger til:

– Det er et veldig bra opplegg altså. De har hjulpet meg veldig mye. Jeg har jo alltid trent ganske allsidig. Det er ikke sånn at jeg aldri hadde prøvd hekk før eller aldri hadde rørt i en kule, men jeg måtte absolutt starte litt fra scratch ja. Og det hjalp de meg med.

Og med alle dokumenter i orden til retur i høst, ser trønderen for seg minst ett år til i USA.

En bachelor i USA tar vanligvis fire år, men siden hun tar fag hele året, kan hun ta klare det på tre, forklarer Guldteig Lien. Men på grunn av en skade det første året, kan hun velge å bli ett år til igjen.

– Jeg får se hva jeg gjør. Enten så kommer jeg hjem og fortsetter å satse her eller så har jeg muligheten til å være igjen. Hvis jeg vil så har jeg muligheten. Vi får se. Akkurat nå tar jeg ett år om gangen. Jeg fungerer best sånn, sier hun.

Lang sesong

I det Ranheim-utøveren gjør seg klar til dagens trening, forteller hun om en ganske stor overgang:

– Ja, det var det. Samtidig var jeg på en eller annen måte klar til det også følte jeg. I ettertid er jeg jo selvfølgelig veldig fornøyd med valget mitt.

– Hvordan ser sesongen da ut for deg?

– Ja…sesongen der borte varer jo fra januar til juni. Da er de ferdig og tar ferie. Sesongen her hjemme i Norge varer fra juni til august cirka. Så når jeg kommer hjem om sommeren er det rett i sesong. Så det blir en lang sesong, sier hun spøkefullt.

Men mindre konkurranse i perioder for å forhindre skader hjelper mye, forklarer Guldteig Lien, før hun tar på seg lag på lag over treningsjakken sin.

Man kan trygt si at Trondheims 14 grader denne dagen ikke helt matcher Texas’ svimlende 40 grader på denne tiden av året.

– Vinteren der er jo som en god trønder-sommer. Jeg husker en dag det var seks grader ute, og da ble treningene avlyst. Det var for kaldt, ler hun.

Søndag var Guldteig Lien med på å sikre pallplass for Norge under lag-EM i Slovenia.

Hun bidro i høydehopp, og etter fire riv, måtte hun ta til takke med en sjuendeplass sammenlagt.

Pallplassen betyr at Norge rykket opp til friidrettens øverste divisjon etter flere år i nest øverste nivå.

Om to uker venter U23 EM i Bergen etterfulgt av NM i månedsskiftet juli/august.

Read Entire Article