I Norge har leseferdighetene til barn og unge gått ned de siste årene. Nå foreslår «hele» bokbransjen at vi gjør som svenskene og erstatter høstferien med leseferie.
Publisert: 26.09.2025 12:50
Kortversjonen
- Norske leseferdigheter faller, og 13 organisasjoner ønsker å omdøpe høstferien til leseferie. Målet er økt leselyst blant barn.
- Sommerles-kampanjen har vært en suksess. Familie Unstad tror initiativet vil stimulere til økt lesing i ferien.
- Skolebibliotekar Lombnæs ønsker åpne bibliotek under høstferien. Tanken er å vekke barnas naturlige leselyst.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
På Deichman i Bjørvika leter søsknene Gustav (10) og Kaia Unstad (8) seg gjennom hyllene med bøker. De bor i Lofoten, men er på høstferie i Oslo.
– Vi måtte innom dette biblioteket. Her kan vi låne med oss bøker og levere de hjemme på nærbiblioteket, forteller mor Kine Unstad.
Nå vil «hele» bokbransjen at Norge skal gjøre som svenskene – omdøpe høstferien til leseferie. Formålet er å få opp barns leselyst.
Navneendring, lesekonkurranse og arrangementer på lokale biblioteker. Dette er blant grepene bokbransjen vil gjennomføre for å gjøre barn til reale leseløver.
Til sammen 13 forbund og organisasjoner13 forbund og organisasjonerNorske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk Bibliotekforening skole, Bokhandlerforeningen, Den norske Forfatterforening, Norsk bibliotekforening, Norsk Oversetterforening, Norsk Forfattersentrum, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Skolebibliotekarforeningen, Litteraturhuset i Oslo, Den norske Forleggerforening, Forfatterforbundet og Stiftelsen LESE har slått seg sammen, med Trine Skei Grande i spissen. Du husker henne kanskje best som Kunnskapsminister fra Venstre. Nå er hun direktør i Den norske Forleggerforening.
– Det er mange år siden elevene måtte ha skolefri for å hjelpe til med å plukke poteter på gården, sier hun til Aftenposten.
Hun håper at en rebranding av høstferien kan være et steg i riktig retning.
Bøkene må være spennende
I familien Unstad har lesing vært en viktig del av barnas hverdag.
– Vi har lest for barna stort sett hver kveld. Men vi har også hørt mye på lydbok, sier hun.
Og det synes. Barna leser allerede mye, og Kaia sitter med tre bøker på fanget. Både mor og barna syns at «leseferie» høres gøy ut.
– Jeg tror det blir litt kult, sier Kaia.
– Det hadde vært en bra ting, skyter storebror beskjedent inn.
Unstad trekker frem sommerles kampanjensommerles kampanjenEn nasjonal kampanje for å få barn i grunnskolen til å lese bøker i sommerferien. og sier at den har vært en «hit» for barna.
– Jeg synes det er veldig bra med tiltak som stimulerer til lesing. Å rette søkelys mot lesing i ferier tror jeg er veldig lurt, sier hun.
I familien er felles lesestunder blitt et samlingspunkt.
– Vi ser at det gir veldig mye ro. Når vi har en lesestund hjemme så får vi roet litt ned fra en hektisk hverdag, forteller hun.
55.000 ord
I Sverige gikk potatislov til höstlov på 1980 tallet. I 2016 fikk den tradisjonelle høstferien igjen nytt navn – denne gang läslov.
– Når svenskene har en god idé som fungerer, bør vi følge etter. Vi har snakket om dette lenge. Med høstferien rundt hjørnet er dette et gyllent tidspunkt, sier Grande.
Nyere forskning viser at for å forstå en nyhetsartikkel, trenger man ca. 55.000 ord i ordforrådet sitt. Barn som begynner å lese ender i snitt opp med rundt 70.000, mens barn som ikke leser ender med rundt 17.000.
– Så vet vi at en av de viktigste faktorene for barns leselyst, er at foreldrene leser høyt for dem. Jeg håper særlig at de syns dette er en god idé, fordi vi skal bruke ord til alt her i livet. Fra å slå opp med en kjæreste, til å klare seg på jobbintervju og å forstå nyheter, sier hun.
Ønsker åpne dører
Elisabeth Jensen Lombnæs er skolebibliotekar på Gamlebyen skole. Hun sier at jobben hennes er å vekke leselyst hos barna.
– Det er mange barn som kommer inn og sier at de ikke er glad i å lese. Da tenker jeg at det er fordi de ikke har funnet den rette boken ennå. Den skal jeg klare å finne, sier hun.
De håper at politikere, men særlig mødre og fedre, ser nytteverdien av en uke dedikert til hva barna selv liker å lese. Lombnæs tror det er viktigere å vekke leselysten før man tvinger barna til alt det tekniske rundt å lese.
Bør vi gjøre som svenskene og omdøpe høstferien til «leseferie»?
Ja! Det er en god idé som retter oppmerksomheten mot at lesing er gøy.
Nei, barna trenger et avbrekk fra skole og lesing.
Samme for meg. Jeg har ikke hatt høstferie på det jeg kan huske.
I dag må skolebiblioteket på skolen holdes stengt i høstferien. Dette vil Lombnæs til livs. Får hun det som hun vil, står dørene til skolebibliotekene åpne neste år.
– Da skal jeg være her og ta imot både barn og foreldre.
– Dette liker jeg
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) kaller leseferie er et veldig spennende forslag.
– Dette liker jeg. Alle innspill som kan bidra til at barn og unge leser mer og bedre, tar jeg imot med åpne armer, sier hun til Aftenposten.
Hun trekker frem at feriene gir gode muligheter til å lese mer, både for barn og voksne og at det allerede finnes lesekampanjer knyttet til sommerferien.
– Med Sommerles, ser vi gode resultater mange steder i landet.
Kunnskapsdepartementets mål er at norske barn skal bli verdens beste lesere og regjeringen er i gang med et stort leseløft.
– Da må vi gjøre mer av det vi vet fungerer, samtidig som vi må tørre å tenkte nytt.
I forbindelse med leseløftet har regjeringen lovet «lesemilliarden» hvor de setter en klar retning for lesesatsingen i norsk skole.
– Her setter vi også ned en lesekommisjon, der vi trenger alle gode innspill på hvordan vi løfter leseglede og leseferdigheter hos ungene våre.