Foreslår egen lov for samboere

Trengs det nye og egne regler for samboere? Ja, mener et enstemmig Samboerlovutvalg.

• 

• Synne Eggum Myrvang

Fredag 23. mai kl. 12:37

– Dette er aller første gang det utarbeides forslag til en egen lov for samboere. En samboerlov vil langt på vei kunne fylle de samme funksjonene for samboere som ekteskapsloven gjør for ektefellene. Lovforslagene er imidlertid ikke identiske, sier professor Katrine Kjærheim Fredwall, ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hun har ledet Samboerlovutvalget siden 2023 - et utvalg som fikk i oppdrag å finne ut om vi bør ha nye regler for samboerskap i Norge i dag.

Hvorfor trenger vi en slik lov? spør hun åpent under pressekonferansen.

– Det er mange samboere, 400.000 par, 800.000 individer. Når vi graver dypere i statistikken finner vi samboere i alle aldersgrupper og landsdeler, og til og med i større grad av minoritetsbefolkningen. Det er nytt og gir grunn til å ha en lov tilpasset denne gruppen.

Blant annet skulle de se på om det er behov for samboeres økonomiske plikter og rettigheter både underveis i samboerskapet og ved samlivsbrudd.

Fredag leverer de utredingen og anbefalingene til justisminister Astri Aas Hansen.

<-Astri Aas-Hansen (Ap)

Justisminister

Samboerskap: – Lite regulert

Blant dem som følger med på hva som kommer, er Huseierne, som i dag har over 270.000 huseiere som medlemmer.

Og boligen er den største formuesgjenstanden i ethvert forhold.

– Samboerskap er en forholdsvis lite regulert samlivsform i dag. Mens det er klare regler for økonomien i et ekteskap, finnes det ikke parallelle regler for samboere, og det har mange etterlyst sier Carsten Phil, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierene.

Carsten Henrik Phil, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne. Foto: Christiane Ylven Vibe / Huseierne

De stedene samboerskap behandles i lovverket, er som oftest forbundet med saker som handler om felles barn, og ikke problemstillinger mellom samboerne.

Advarer mot «Rema-fella»

Phil trekker frem «Rema-fella» som et eksempel på noe som dessverre rammer mange, oftest kvinner, som ikke har hatt en tydelig kontrakt i sitt samboerskap:

– Det handler om at hun ofte betaler mat og sånne ting, mens han betaler ned på boliglån. Ved et brudd får han med seg boligen, verdiøkningen på den – og har mindre lån, mens hun sitter igjen uten noen ting. Dette er en helt klassisk problemstilling som både vi og andre har forsøkt å advare mye om, og som kanskje kunne trenge en regulering, sier han.

Et annet typisk eksempel når det gjelder samboerskap, er at skattemeldingen er mye mer krevende å fylle ut.

– Mens ektefeller fritt kan flytte gjeld frem og tilbake mellom hverandre uten stor skattebetydning, er verden mye mer kronglete for samboere på dette feltet. Her kunne det godt vært enklere regler, sier han.

Samtidig er det ikke rett frem hva en samboer er og ikke, forklarer Phil.

– Når er man «samboere»? Hvor lenge må man ha bodd sammen? Er det først ved felles barn? Slike ting bør tydeliggjøres dersom det kommer nye regler.