Fornuftig salg av kinoen

Med det er ringen nesten sluttet etter at kommunen i 2014 solgte 49 prosent av aksjene i Kino Sør for 21 mill. kroner.

Den gang som nå manglet det ikke på kritiske røster. Fortrinnsvis fra partier på venstresiden som mente kommunen selv måtte eie både bygg og drift, ellers ville tilbudet blir dårligere ble det hevdet.

Fasiten viser, ikke overraskende, det motsatte. Kinotilbudet i dag er blitt enda bedre enn hva det var når kommunen var eneeier. Prisene har ikke blitt vesentlig høyere og innovasjonen og utvikling i saler, lyd og opplevelser har akselerert. Den finansielle situasjonen har også blitt bedre og kinoen har i løpet av de siste ti årene hatt noen av sine aller beste økonomiske år.

Alt dette viser at det i helkommersielle virksomheter er fornuftig å få inn, nettopp kommersielle aktører.

Nå får man inn en ny eier som også kan ta kinobygget videre og se det i sammenheng med Caledonienkvartalet og utviklingen av et moderne kongressenter til glede for både kinoen og byen.

Samtidig kan kommunen overlate til andre å være eiendomsbesittere og heller konsentrere seg om å betale ned på en relativt stor kommunegjeld. Ved det nylige salget av bygget har kommunen på 12 år klart å kvitte seg med over 100 millioner kroner i gjeld, uten at kinotilbudet til byens innbyggere har blitt dårligere. Snarere tvert imot. Hvordan partiene på venstresiden kan være imot dette er for meg en gåte.

Så er det noen som hevder at kommunen selger unna arvesølvet og at man i realiteten taper penger på å selge unna kommunale eiendommer og selskaper. Og det kunne vært en fornuftig innvendig – hadde det ikke bare vært for at den var direkte feil.

Tallenes tale lyver ikke og går man inn i tallene så vil man se at utbytte fra kinoeiendommen har de siste årene ligget på i snitt 2,3 mill. Samtidig vet man at Kristiansand kommune har en snittrente på sine langsiktige lån på i overkant av 4 prosent. For et lån på 100 mill. er det med andre ord renteutgifter på over 4 mill. per år. Med andre ord en nettobesparelse på å betale ned gjeld kontra å motta utbytter.

Så vil noen si at verdien på selskapet og bygget vil øke og at man dermed på sikt taper på å betale ned gjeld. Også dette er isolert sett riktig, men det fordrer jo at man da på et eller annet tidspunkt er villig til å selge. Og det opplever jeg ikke at kritikerne er.

Et annet moment er at dersom maksimal avkastning er målet, så kunne det vært fornuftig å heller sette pengene i energiverksfondet, som de siste årene har hatt en årlig avkastning på 7-10 prosent. At utbyttet fra kinodrift skal komme opp på nivået av en slik avkastning fremstår lite trolig.

Men andre ord er det helt klart for meg at det å selge både kinobygget og kinodriften fremstår som rasjonelt og politisk gunstig. Kommunen kan kvitte seg med gjeld, redusere renterisikoen, få mer penger til andre viktige kommunale ting, og samtidig sikre at befolkningen får et enda bedre kinotilbud enn de hadde fått om kommunen skulle sitte alene som eier.

Nå gjenstår det bare å selge de resterende 51prosentene av aksjene i Kino Sør og så er ringen endelig sluttet.