Forskar på barn si utvikling – brukar ikkje ordet «trassalder»

Dei fleste småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen. Barnet ser noko som det vil ha når de går inn på ein butikk.

Men når du seier nei, verkar det som verda ramlar heilt saman for den vesle.

Eller så kan sjølv den minste situasjon i heimen ende i eit sinneutbrot. Nokre gonger utan at foreldra eigentleg forstår kva barnet reagerer på.

Mange vil seie at barnet er i trassalderen.

Men dette uttrykket forklarar ikkje barnet sine handlingar og kjensler på ein god måte, meiner fleire forskarar.

FEIL: Forskarar meiner det blir feil å omtale barnet sin reaksjon som trass. Illustrasjonsbilde. Foto: Adobe Stock

Ikkje beskrivande

– Vi risikerer å oversjå dei eigentlege årsakene til at barnet til dømes gir uttrykk for sterke kjensler og behov. Og dermed også løysinga på både barnets og foreldras frustrasjonar.

Det seier forskar Mads Thomsen ved UCL i Danmark til videnskab.dk. Tematikken har også blitt skrive om i ein artikkel på forskning.no.

Cecilie Evertsen, som er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, er einig med Thomsen i at trassalder ikkje er beskrivande for barnet si utvikling.

– Eg trur du skal leite godt for å finne fagfolk som framleis brukar omgrepet trassalder, seier ho.

– Men det er fasar der barnet er i denne sjølvstendeutviklinga, som gjer at foreldre kan oppleve det som meir krevjande, seier Evertsen.

FORSKAR: Cecilie Evertsen er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger. Foto: Universitetet i Stavanger

Prøver ikkje å trasse

Evertsen peiker på at omgrepet trassalder kan antyde at barnet er i opposisjon eller forsøker å trasse foreldra.

– Det er ingenting i forskingslitteraturen som støttar ei slik forståing, seier Evertsen.

Grunnen til at det kan bli dårleg stemning er derimot ein heilt annan.

Evertsen viser til at borna utviklar ei forståing av seg sjølv som ein sjølvstendig person i dei første leveåra.

– Det kan vere både spennande og krevjande for barnet, då barnets reguleringskapasitet ikkje er særleg utvikla. Det er derfor det ofte kan gå i stå, seier ho.

Dette bør foreldre gjere

Korleis bør så foreldre reagere når barnet bryt ut i raseri?

– Det er her utfordringa med trassomgrepet kjem tydeleg til syne, seier Evertsen.

Ho seier at foreldre som trur at barn som blir veldig sinte på til dømes butikken fordi dei vil teste eller utfordre foreldra, mest sannsynleg vil bli veldig provosert av barnet.

Om ein derimot forstår at barnet ikkje har kapasitet til å hente seg inn, og forsøker å hjelpe barnet tilbake i emosjonell balanse, er det større sjanse for å få til nettopp det.

Evertsen viser til at barn som er veldig sinte, trøytte eller redde har liten tilgang til nettverk i hjernen som kan regulere dei tilbake på hensiktsmessige måtar.

– Unge barn har i utgangspunktet ikkje utvikla eller modna nettverka i hjernen som vi veit kan hjelpe dei med å regulere seg ned ved hjelp av tankar og fornuft. Dei treng rolege og vennlege vaksne til å gjere det, seier Evertsen.

Forskaren peiker på at ein kan vere vennleg og samtidig bestemt når det trengst.

– Det viktigaste vi kan gjere er å gje dei trygge erfaringar med stresset. Då vil dei på sikt bygge ein kapasitet for å handtere dette på meir hensiktsmessige måtar. Dette er eit langtidsprosjekt, seier Evertsen.

Og om du lurer på korleis Evertsen og kollegaane skildrar perioden som mange foreldre kallar trassalderen, er dette svaret:

– Sjølvstendeutvikling, men vi brukar også omgrepet autonomi, som betyr sjølvstende, det å bli kjent med seg sjølv i verda. Då prøver du ut litt nye ting som kan vere frustrerande for foreldre, seier Evertsen.